– Dersom samfunnet skal investere milliarder i bedre ventilasjon, vil det være fint å vite hvilken nytte man får ut av det, sier fagdirektør Preben Aavitsland i FHI – Folkehelseinstituttet) til Utdanningsnytt.  

– Det er for dårlig kunnskap om positive og negative sider av økt ventilasjon, mener han. 

I Norge har det imidlertid vært lite diskusjon om inneklima i skolene i kjølvannet av pandemien. Aavitsland mener at det er «for dårlig kunnskap om positive og negative sider av økt ventilasjon» på smittespredning. 

Han peker på at norske skoler i årevis har vært pålagt godkjenning etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, men at det allikevel er mange som ikke tilfredsstiller kravene. 

Det skal blant annet være «tilfredsstillende inneklima, herunder luftkvalitet», og skoler og barnehager skal «planlegges og drives slik at risikoen for spredning av smittsomme sykdommer blir så liten som praktisk mulig. 

– I kjølvannet av pandemien skal luftkvaliteten måles i alle klasserom i Nederland og Storbritannia. Det burde vi gjøre i Norge også, mener fagsjefen i Norges Astma- og Allergiforbund, Kai Gustavsen. 

Han viser til at myndighetene i en rekke land forbereder seg på å bruke store summer på bedre inneklima i skolene. I Norge er det lite diskusjon om nettopp skolenes innemiljø.  

 – Slik måling kan være nyttig. Men da må ledelsen og de ansatte vite hva de kan gjøre med problemet når det oppstår. Vi må få kompetansen ut til de som faktisk kan påvirke inneklimaet i det daglige, og de må få et eierforhold til det. Det er HMS-arbeid i praksis, sier Gustavsen. 

Lærere er blant yrkesgruppene som i størst grad rapporterer om inneklimaproblemer på jobben, viser tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt.

 For flertallet av brukere av skolebygg, nemlig elevene, foreligger det ingen inneklimaundersøkelser. ITBaktuelt har søkt, men ikke funnet noen.

Rundt i landet står det 3 460 grunnskolebygg, altså barneskoler og ungdomsskoler. 

Eksemplets makt: Drammen

Drammen kommune har 35 skole, inkludert én spesialskole og åtte ungdomsskoler. Til sammen rundt 12000 elever pluss lærere og andre ansatte. Geir Andersen, vedlikehold– og miljøsjef hos Drammen Eiendom KF forteller at samtlige skolebygg har behovstyrt ventilasjon med, Co2- og temperaturregulert og vedlikeholdes gjennom en EPC-kontrakt. 

 Temperaturen er kjørt ned til 20 grader. – Jovisst, det kommer klager, både fra elever og ansatte. Noen synes det er for kaldt, andre synes det er for varmt, sier han. 

 Brannenga skole er det eldste skolebygget i Drammen er fra 1914, tegnet av den kjente arkitekten Arnstein Arneberg. Skolen, som opprinnelig hadde luftespalter i vinduene, er modernisert med varmepumpe og dempet glass.

Les hele artikkelen her