- Økende interesse for energimerkeordningen

– I utgangspunktet er det ingen «konkurranse» mellom energimerket og BREEAM. Energimerkeordningen har som formål å synliggjøre energitilstand og mulige tiltak for å forbedre energitilstanden. Ordningen er lovpålagt ved nybygg, mens BREEAM er en frivillig miljøsertifiseringsordning som dekker et mye videre felt enn energimerkeordningen. Samtidig inngår energitilstand som ett av flere miljøhensyn i BREEAM, og ofte brukes energimerket som en del av grunnlaget for denne delen, sier Tor Brekke, seniorrådgiver i Enova SF.

Det er bygningseier som har ansvaret for at plikten til å innhente energiattest er etterlevd. Er det snakk om en bygning under oppføring, er det i utgangspunktet byggherren som plikter å innhente energiattest. 

Saken fortsetter under bildet:

Brekke forteller at energimerkeordningen har fulgt minstekravene i teknisk forskrift, og har gitt bedre karakter for høyere ambisjonsnivå.

– Energimerket er utformet slik at energikravene i teknisk forskrift legger føringer for energikarakteren. Frem til TEK17 var det det slik at om man bygde etter TEK10 fikk man normalt karakter C, litt avhengig av hvilken varmeforsyning man valgte. I tillegg til energikarakteren inneholder energimerket en oppvarmingskarakter som viser hvor stor andel av varmebehovet som dekkes av andre energibærere enn fossil olje og elektrisitet. Allerede da var det eiendomsbesittere som brukte energimerket i markedsføringen mot leietakere, og de som skulle bygge et nytt kontorbygg bestilte bygg som gikk over minimumskravene for å tiltrekke seg miljøbevisste leietakere, sier han.

Etter at kravene ble skjerpet i TEK17 vil et nybygg som følger minimumskravene ofte oppnå karakter B. Selve skalaen på energimerkeordningen har ikke vært endret etter TEK17.Det pågår nå arbeid med å endre både selve energimerket, beregningsmetoden og energikarakterskalaen. Blant annet er det foreslått å erstatte den særnorske oppvarmingskarakteren med vektingsfaktorer for ulike energibærere slik at det samme hensynet blir tatt inn i energikarkakteren. 

Etter at EU introduserte taksonomien som kategoriserer grønne investeringsobjekter etter grenseverdier, ble grenseverdien for bygg basert på energimerkeordningen.

– Vi har sett økende interesse for energimerking, spesielt på næringsbygg, etter at mekanismene i taksonomien ble innført. Finans Norge kom med en rapport i sommer som viste at det fremdeles er lave nivå på grønne lån til energieffektive bygg, men at det likevel er en god stigning.

Rapporten fra Finans Norge har kartlagt utlånsvolumet av ulike grønne produkter basert på innhentet data fra et representativt utvalg banker. Kartleggingen viser at 3,4 prosent av utlånsvolumet i Norge i 2023 har merkelappen «grønt». Finans Norge anslår et totalmarked for grønne utlån på omtrent 190 milliarder kroner i 2023. Fra 2022 til 2023 har det grønne utlånsvolumet økt med 72 prosent, men Norge ligger fortsatt under nivået i det europeiske markedet, hvor andelen grønne utlån utgjorde 4,5 prosent i 2023.

Brekke forteller at energimerkeordningen har lovhjemmel, mens BREEAM er en frivillig ordning som er mye mer omfattende og dekkende når det gjelder miljø- og klimaforhold. 

– Det blir vanskelig å sammenligne BREEAM og energimerket, og det blir feil å si at BREEAM taper terreng for energimerket. Vi er ikke i konkurranse med BREEAM og har ingen mål om å vinne mot BREEAM, men ønsker heller å inngå i kravene til BREEAM-sertifiseringer.

Det blir påstått at BREEAM er mest interessant for utenlandske investorer, hva tenker du om det?

– Jeg har ikke data på utenlandske investeringer i grønne bygg i Norge og hva de vektlegger, men hvis det er slik tror jeg kanskje det kommer av at europeiske investorer er opptatt av et bredere spekter av miljøhensyn enn norske, og at BREEAM er en internasjonal merkeordning. Energimerkeordningen finnes også i alle europeiske land, men den norske ordningen er ikke helt lik den vi finner i EU-landene. Samtidig er BREEAM en britisk sertifisering som har vært i Norge i mange år og er godt kjent i bransjen. Men det er en kostbar ordning som man må bruke penger på, og samtidig vite at man får merverdi av fra leietakerne, sier han.

Han mener det er flere ting en byggherre bør tenke på når de velger ambisjonsnivået i et prosjekt.

– Energikravene til nybygg er allerede strenge, så det er mer å hente på eksisterende bygninger hvor energibruken er høy. Men om man oppgraderer en bygning må man også tenke på klimafotavtrykket fra oppgraderingen, og da er BREEAM bedre på helheten. Om man bare ser på energibruk kan man risikere å oppgradere på en måte som gir et totalt negativt klimafotavtrykk, og man får større utslipp fra oppgraderingen enn man sparer på energieffektiviseringen.

– Det er allerede kommet krav til klimagassberegninger på boligblokker og yrkesbygninger i Norge, men i Danmark er det i tillegg krav til grenseverdier på klimagassutslipp fra byggeprosjektet. I Norge har vi foreløpig ikke krav på grenseverdi, men bare på at det skal beregnes.

– Det handler uansett om å tenke helhetlig på klimafotavtrykket fra et prosjekt. Da må den reduserte energibruken vurderes opp mot produksjonene og materialbruken i hele prosjektet. I et stort og omfattende prosjekt blir det ofte for snevert å bare se på energimerket, og i et virkelig ambisiøst klimaprosjekt bør man vurdere BREEAM, avslutter Brekke.