Hyppige prisøkninger gir tøffere klima for VVS-bransjen

Prisøkninger på opp mot 25 prosent på materialer har ført til økt konfliktnivå og et hardere klima for VVS-bransjen i prosjektmarkedet. Stadig flere saker blir advokatmat og havner i rettssystemet. Mange ender med konkurs. Hvem skal ta ekstraregningene? 

I følge Byggekostnadsindeksen, økte materialkostnadene for rørleggerarbeid fra desember 2021 til desember 2022 med rundt 25 prosent - mens elektro økte med rundt 12 prosent og snekring ca. 8 prosent i den samme perioden. Ser vi på både lønns- og prisstigning (LPS), endte rørfaget på nær 15 % i 2022 fra året før. 

Det vi si at alle fagene har hatt en formidabel øking det siste året. 

Men rørleggerne har måttet blø desidert mest. 

De hyppige og betydelige prisøkningene fra leverandørene lander først på bordet hos underentreprenørene. I dette tilfellet VVS-bedriften. 

Det er gjerne nå konflikten oppstår. 

Hvor godt har entreprenøren tatt høyde for LPS ved kontraktinngåelse? Hvem skal dekke regningen for prissvingninger? Hvilke juridisk og moralsk forpliktelser har hovedentreprenør og byggherre? 

Hva om byggestarten blir utsatt, hvem skal da ta prisoppgangene? 

Eller om prosjektet strekker seg over lenger tid enn beregnet?

- Utviklingen i byggebransjen viser at byggherrer og hovedentreprenører i større grad ønsker å inngå fastpriskontrakter med sine entreprenører, noe som legger større risiko hos underentreprenørene, bekrefter advokatene Rolf W. Markussen og Sondre Ånesland hos Grette AS. 

Begge med lang erfaring og spisskompetanse innen entrepriserett. 

I jakten på å sikre oppdrag, kan det være fristende å akseptere fastpriskontrakter – og samtidig ta en skyhøy risiko. Mange har måttet ta større tap enn de har hatt evne til å bære, og endt i konkurs.    

I en egen artikkel, peker Grette-advokatene på tre situasjoner der entreprenøren, på tross av fastpriskontrakt, kan ha rett på indeksregulering av kontraktssummen. Disse situasjonene eller modellene baserer seg på tre nylige avgjørelser der entreprenøren har fått medhold i krav om LPS-regulering.

Les også: Indeksregulering av entreprisekontrakter – med avtalt fastpris

Vi kjenner til at Østlandske VVS nylig har vært i konflikt med en stor byggentreprenør som betvilte den kontraktfestede vederlagsjusteringen. I løpet av kontraktsperioden på litt over 2 år, var prisstigningen på hele 18%, men VVS-entreprenøren hadde tatt forbehold om at fastprisen kun gjaldt inntil en årlig økning på 6% av SSBs rørindeks. 

Østlandske VVS` daglige leder Anders Sødal Ranheim bekrefter tvisten, som endte opp med en oppmannsavgjørelse som ga VVS-entreprenøren medhold i at de hadde rett på å få kompensert lønn- og prisstigning utover det som var avtalt i kontrakten. 

Men det har kostet Østlandske VVS dyrt, i form av eget ressursbruk og vesentlige advokathonorarer underveis. 

- Det som er ufint med denne saken, er at det sitter en byggentreprenør i den ene enden som får fullt ut prisreguleringer for underentrepriser, uten å kompensere underentreprenørene for det, sier Ranheim til VVSforum. I en mer normal situasjon så er det fullt forståelig at underentreprenører ikke får noen slik kompensasjon når man har inngått en fastpriskontrakt. Men slik det har vært den siste tiden med de ekstreme prisøkningene så ville nok flere aktører på sikt være tjent med å få til en jevnere kostnadsfordeling. I det minste om man er i den posisjonen at man selv får dekket prisregulering. 

-  Selv om vi har tatt forbehold og således hatt en risikostyring i prosjektet, ønsket de likevel å komme unna å måtte dekke den overskytende delen av prisstigningen. Etter å ha fått noen råd og bistand ifra juridisk hold så fikk vi i det minste aksept fra entreprenøren om at vi hadde rett på en kompensasjon, men det var så stor uenighet om hvordan man skulle regne det ut at vi foreslo å benytte en oppmann. Det er faktisk den første gangen i vår 21 år gamle historie at vi har vært nødt til å ta inn en oppmann, så jeg tror ikke vi har for vane å være urimelige i våre krav. Men det sier kanskje litt om hvor utfordrende det er i markedet om dagen. Det endte med at summen oppmannen kom frem til sammen med advokatkostnader for partene oversteg det opprinnelige kravet vi sendte i utgangspunktet. Så dette var jo egentlig en sak man kunne spart seg for.  

- Er slike konflikter som ender som advokatmat blitt en del av hverdagen? 

- Heldigvis opplever vi at det er aksept for prisreguleringer i en del prosjekter, så vi får håpe dette tilfellet handler mer om arbeidsmetodene til enkelte enn en generell trend. Vi bruker som regel å komme til fornuftige løsninger med entreprenører og byggherrer. Og i en situasjon hvor man selv får dekket sine kostnader vil nok de fleste bruke litt skjønn ved slike ekstreme økninger som vi nå har hatt. Men det er vel ikke noen tvil om at prisøkningene som har vært ikke akkurat legger reduserer arbeidsmengden til advokatene i en bransje som ifra tidligere har utfordringer med et litt for høyt konfliktnivå.

Men flere må på banen for å få enighet både i at vi må få med eventuell prisøkning underveis i prosjektene og hvordan prisreguleringene skal beregnes, påpeker han. 

- Du har eksempelvis entreprenør som vil bruke en felles indeks for alle fag i stedet for å bruke rørfagets indeks. Det vil si at det benyttes en regulering som ikke nødvendigvis representerer våre økninger. Det er absolutt en utfordring for rørbransjen. 

Normalen er prisstigninger på 3-4 prosent årlig. I 2022 ble rørindeksen nær 15 prosent, så vi snakker om et enormt sprik. 

- Når det kommer varsler om økte priser konstant under et prosjekt, uten at underentreprenørene kan ta det videre, sier det seg selv at mange blir slått knockout. Ingen er tjent med å ha det slik.

- Det er selvsagt urealistisk og urimelig å forvente at entreprenør eller byggherren skal ta hele regningen om det dukker opp masse ekstrakostnader i forhold til inngått avtaler, men vi bør finne en bedre balanse ved å forsøke å få en jevnere kostnadsfordeling.  

- Om alle taper litt, er det mer bærekraftig enn om alt bli trædd ned i ett ledd kontraktskjeden.

Om hvorfor det er så enorme sprik i varekostnadene mellom de ulike fagene, strides de lærde. Men stadig flere entreprenører kikker bakover i varekjeden; mot leverandører og grossister. Flere truer med at de vil ta hånd om vareflyten selv. 

Har det vokst fram en ukultur ved å utnytte de urolige tidene til å skru opp prisene noen ekstra knepp i stedet for å bli med på dugnaden? Det er fristende å svare ja på et slikt spørsmål, da ingen har kunnet gi en troverdig forklaring. Og de nevnte leverandørene og distributører sitter musestille i båten, og håper tydeligvis på at vinden stilner.

Østlandske VVS sin daglige leder, er en av de som er tydelig på at det er på tide å rydde opp også bakover i rekkene.

- Ja, vi er nødt til å jobbe for at prisindeksen ikke øker mer enn nødvendig. Det hjelper lite om vi jobber for balanserte kontrakter som åpner for prisregulering om prosjektene legges i skuffen fordi byggekostnadene er for høye. Det er lett å mistenke at noen bruker situasjonen for hva er verdt; at de bruker store prisstigninger på å ta inn litt ekstra for egen vinning. Vi har selv hatt fokus på å drive lønnsomt i alle år, så vi skal unne andre å tjene penger. Men hvis dekningsgraden til leverandøren plutselig øker betraktelig i takt med de ekstreme prisøkningene vi har hatt så forstår jo alle hvordan det henger sammen.

Han er engstelig for konsekvensene om det ikke blir endringer.- Ja, det er klart alle prisøkninger forplanter seg framover i næringskjeden og hever risikoen. Og blir det for høye byggekostnader, settes bremsene på i den andre enden. I ytterste konsekvens, resulterer det i at byggherre ikke realiserer de prosjektene som er på vei. Vi er bekymret for at byggeaktiviteten i stor grad må bremse før prisene kommer ned på et fornuftig nivå igjen og at man får en rolig periode før byggeaktiviteten tar seg opp igjen. – Så får vi håpe den perioden ikke blir lengre enn nødvendig.