– Dette er skader det ikke føres statistikk over, fordi de ikke dekkes av en vanlig boligforsikring. Men skadene kan føre til at gulv må rives og at rom må bygges opp på nytt, sier daglig leder Håvard Hildrum i Varme & Bad Midt-Norge VVS.

En boligforsikring dekker som regel følgeskadene av en vannskade når et vannrør sprekker eller når det oppstår en annen plutselig skade, som for eksempel lekkasje fra varmtvannsberederen.

– Undersøkelsen viser at mange får kostbare skader på boligen som de selv må bekoste reparasjonen av. Vanligvis dekkes ikke dryppskader eller fukt, fordi skaden oppstår over tid. Men dette er skader vi ser mye av, sier Hildrum.

Fukt, råte og kondens er problemer som hyppigst fører til bygningsskade, viser undersøkelsen. Det har 14 prosent av befolkningen vært utsatt for. Nesten like mange, 12 prosent, har fått drypplekkasje fra ødelagte pakninger.

Lekkasje fra sprukne vannrør, som dekkes av forsikringen, har ti prosent erfart. 61 prosent sier at de aldri har opplevd noen type vannskade hjemme, mens seks prosent svarer vet ikke.

Problemtoaletter
Gamle og sprø pakninger i tilknytning til eldre toaletter og varmtvannsberedere i kjøkkenbenken er en stor synder, ifølge Varme & Bad.

– Det er mindre bruk av pakninger rundt vannrør enn tidligere, men de utgjør fremdeles et stort problem, ikke minst i hus som er bygget på 1950-, 60,- 70- og 80-tallet, sier Håvard Hildrum.

Skadeomfanget blir størst i rom uten sluk, som kjøkken og separate toalettrom.

– Et typisk problem er drypplekkasje fra en pakning i et toalettrom. Når lekkasjen oppdages, har det ofte allerede oppstått en fuktskade i gulvet. Synderne er i hovedsak gamle toaletter fra 1970- og 80-tallet. Toaletter varer ikke evig, og de trenger ettersyn.

Drypplekkasjer kan også oppstå inne i kjøkkenbenken. Gjemt blant vaskemidler, plastposer og annet rot skjuler det seg vannrør og pakninger. Her kan det ta lang tid før lekkasjen oppdages, sier Håvard Hildrum.

Kondens kan også ha sin årsak i pakninger som ryker.

Større belastning
Råte, fuktproblemer og soppvekst kan være et problem i eldre boliger med nye eiere. Årsaken er ofte endret bruk av gamle baderom.

– Når en ung familie overtar et eldre bolighus, blir badet utsatt for ny og større belastning. Der eldre beboere gjerne har badet eller dusjet en gang eller to i uka, kommer så unge mennesker inn som dusjer minst en gang om dagen hver. Det fører til konstant fuktighet. Badet tørker ikke opp mellom hver gang det blir brukt, og dermed blir det raskt fukt- og råteskader i gjennomføringer og rundt sluk.

Håvard Hildrum i Varme & Bad anbefaler jevnlig ettersyn av rør, pakninger og koblinger.

– Følg med selv, og sjekk om alt ser greit ut. Få en rørlegger til å foreta et skikkelig ettersyn hvert femte år. Hvis du overtar en bolig fra andre, bør du også få en fagmann til å se over alt.