Delen i byggteknisk forskrift(Tek 17 ) som omhandler vannskader er unik i verden ved at den betrakter alle rørinstallasjoner som usikre. Den krever at enten må alt ligge i et rør eller våtrom, alternativt befinne seg i et særslikt eget rom med sluk eller fuktføler. En rekke artikler i VVSForum og andre fagmedier har vist at både rørleggere, rådgivere, arkitekter og entreprenører synes dette er et fullstendig skivebom. Hovedkritikken går på enorme merkostnader som faller på sluttkunden, men også på merkelige formuleringer, samt ulik krav til vanlige rør og sprinkler, til tross for at de virkelige store vannskadene nettopp har kommer av dårlig sammenføyde skjøter i sprinkleranlegg.   

Men hva skyldes vannskadene i Norge dag? Vet man om vannskader faktisk forhindres ved dagens krav, feks kravet om at lekkasjer fra innbygde sisterne ledes til sluk? Hender det egentlig noen gang at sisternen lekker? Eller er dette et eksempel på overdreven sikkerhet?

Etter at Vannskadekontoret, som skulle jobbe med slike forhold, ble lagt ned for en del år siden er det ingen som kjenner svaret. Det er i dag Finans Norge som lager statistikk over vannskader her til lands, men det lages pr i dag ikke detaljert nok statistikk over hvor lekkasjene oppstår til å kunne vurdere om forskriften virker.

Det var i sin tid forsikringsselskapene som sto bak Vannskadekontoret, men uklart av hvilke årsaker trakk de seg stille og rolig ut. Sintef Byggforsk mistet oppdraget. I mellomtiden har det skjedd endringer i praksis ved skadebehandling. Takstfolk brukes kun på kompliserte forhold. For å spare tid og penger er de som reiser ut som regel byggmester/tømrer. Dagens praksis er som regel slik at byggmester tar befaring og gir et prisoverslag til forsikringsselskapet. Det legges med andre ord ingen ressurser i å se hva årsakene er.

Bransjen har dermed kommet i en situasjon der ingen vet om forskriften fungerer. Den som er ute etter harde tall må ta turen til Sverige eller Finland. I den svenske statistikken fra 2020 er klar. (https://wwwbkrse.cdn.triggerfish.cloud/uploads/2021/05/Vattenskaderapport-2020.pdf) 

Kun 4 % av vannskadene skyldes feil på utstyr. Resten skyldes korrosjon, gamle anlegg eller monteringsfeil. Med andre ord er det ikke i kvaliteten på produktene som er årsaken til skadene, det er forhold som en forskrift dypest sett ikke kan forhindre. Nylig viser også norske tall f.eks. at det særlig er gamle beredere er ansvarlig for mange vannskader.

- Jeg har tatt en titt på den svenske statistikken og jeg har en sterk følelse av at norske vannskader følger samme mønster, selv om de rapporterer inn skadene noe annerledes i Sverige, sier Ole Larmerud, kjent fagmann som har arbeidet med vannskader i en mannsalder. 

Larmerud beklager at Vannskadekontoret ble nedlagt, og at den norske statistikken ikke er nøyaktig nok til å kunne vurdere om vannskadeforskriften fungerer etter hensikten.

- Vi husker jo godt flausene i pressfittings, som resulterte i monsterskader. Men teknologien har utviklet seg. I dag vil jeg likestille pressfittings med både sveisede og gjengede koblinger. Verden går framover og jeg synes derfor forskriften bør sees på i lys av en reell vannskaderfaring. En studentoppgave fra noen år tilbake viste mange monteringsfeil, og det vil jo ikke en forskrift kunne gjøre noe med. Kanskje skyldes en del vannskader at det ikke er en rørlegger som har gjort jobben? I så fall vil forskriften ikke hjelpe. Jeg vil derfor mane til en grundigere kartlegging av årsaker, og det er etter min mening kun kyndige rørleggere som har kompetanse til å se hvorfor feilene har oppstått. Jeg drister meg derfor til å foreslå at lokale avdelinger av Rørentreprenørene bør få oppdraget. Hvorfor ikke gå gjennom et statistisk utvalg av skader i samarbeid med Direktoratet for Byggkvalitet og forsikringsbransjen, spør Larmerud.

En annen som beklager at man ikke har god statistikk er Lars Angell, som de siste år har jobbet som takstsjef i Tryg. Angell synes også det er er ulempe at Vannskadekontoret ble lagt ned. Angell har i mange år vært en pådriver i å sette fokus på å hindre vannskader. Selv la han sprinkler i eneboligen han selv bygde og fikk av den grunn rabatt på brannforsikringen. 

- Jeg synes absolutt at man bør bruke mer tid på å studere årsakene i detalj og forhåpentligvis melde tilbake hva som kan bli bedre. Selv kommer jeg fra sommeren av til å begynne å jobbe med forebygging, noe jeg gleder meg til. Målet er å hjelpe kundene i å forebygge vannskader, her er det mye å hente, jeg er glad for at Tryg gir meg denne muligheten, sier Angell. 

Angell har sansen for Larmeruds forslag, det trengs gode tall på vannskader. 
- Når jeg går over i ny rolle blir etablering av et nytt «Vannskadekontor» et av de initiativene jeg vil ta. Her har vi mye å hente. Sammen, avslutter Lars Angell.