Det er forskningsmagasinet Gemini som skriver dette, og påpeker at legionella-bakterier kan forårsake dødelig lungebetennelse via dusjvann.
På bakgrunn av funn hun nylig har gjort, advarer SINTEF-forsker Catrine Ahlen mot blind tro på at de foreskrevne tiltakene mot legionella-smitte i vannsystemer alltid vil virke.
De siste årene har antall tilfeller av Legionella-sykdom økt i Europa. Samtidig har et mysterium seilt opp:
På flere skip og i enkelte bygg rundt om i verden, har de fryktede bakteriene blitt gjengangere i tappevannet. Dette til tross for at høye klordoser og varmtvannsbehandling er satt inn som foreskrevet – midler bakteriene normalt ikke tåler.
Nå kan gåten være løst, skriver Gemini.
Mikrobiolog Catrine Ahlén har samarbeidet med Sjøforsvaret og kolleger ved SINTEF/NTNU de tre siste årene og systematisk studert hvordan legionella-problemer oppstår og forblir i vannsystemet på skip.
I prøver fra marinefartøyene fant seniorforskeren bevis på at bakteriene hadde overlevd den foreskrevne behandlingen ved å bruke amøber som skjold. Ingen har tidligere påvist dette i et vannforsyningsanlegg.
Klor og varmtvann dreper legionella, men ikke amøber, skriver forskningsmagasinet. Derfor anbefaler Ahlén nå på det sterkeste at legionella-beredskapen utvides til å omfatte påvisning og bekjempelse av amøber. Ikke bare til sjøs, men også på land.
På land er det hoteller, idretts- og svømmehaller, og institusjoner av typen sykehus/ sykehjem, som oftest får påvist legionella-bakterier i tappevannet.
Ahlén påpeker at forsyningsnettene i Norge er gamle. Disse har masse innvendig begroing i form av biofilm, et slimbelegg som gir ypperlige levekår for amøber. Slike nett kan derfor spre amøber, selv om mange av renseanleggene ved drikkevannskildene er hypermoderne, ifølge SINTEF-forskeren.
Med basis i funnene hun gjorde for Sjøforsvaret, anbefaler hun derfor at alle som får påvist legionella-smitte i tappevann bør bestille analyser som viser om vannet inneholder amøber.
Amøber er forholdsvis store, encellede organismer. Normalt spiser de bakterier inklusive legionella-bakterier. Dreper dem, med andre ord. Men gjennom laboratorieforsøk påviste forskere i USA alt i 2000 at enkelte legionella-bakterier klarer å overleve og formere seg inne i amøber.
I forskningsprosjektet med Sjøforsvaret ble det tatt vannprøver fra 41 marinefartøy. Halvparten viste seg å være infisert med bakterie-arten Legionella pneumophila (se faktarute). Ombord i alle legionellainfiserte fartøy fant Ahlén og medarbeidere også amøber. I tillegg ble det påvist legionellabakterier inne i flere av amøbene.
Som et resultat av forskningssamarbeidet mellom SINTEF og Sjøforsvaret er en ny type vannbehandling iverksatt på marinefartøyer der både amøber og legionella er påvist i vannbeholdningen.
Utsultingen består i at tappevannet tilføres gassen klordioksid, og dette får amøbene til å sulte ihjel. Hvis de er bærere av legionella-bakterier, vil også disse dø – fordi de er avhengige av maten amøbene skaffer. Behandlingen må pågå i flere måneder for å være effektiv.
Kilder: Gemini, SINTEF Materialer og kjemi og mikrobiolog Catrine Ahlén, SINTEF.
I vannprøver fra norske marinefartøy ble det funnet amøber med levende legionella-bakterier. Bildet er fra et laboratorieforsøk som viser hvordan legionellabakterier frigjøres etter at de har fått amøben til å sprekke. Foto: Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)
Legionella-tiltak får forskerstryk
Vanligste tiltak mot legionella-bakterier er høye klordoser og varmtvann. Dette er ikke godt nok ifølge nyere forskning. Bakteriene overlever behandlingen ved å gjemme seg i amøber. Amøbene bør sultes ut.
Denne artikkelen er over 7 år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Fyller 40 år, men ser bare fremover