At det finnes skrekkhistorier knyttet til omluft, med mugg og syke bygninger som konsekvens, legger ikke Justo Alonso skjul på. 
– Dette handler ofte om at man bruker omluft uten å kontrollere luftkvalitet, påpeker hun. I sitt doktorgradsarbeid i Forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN) fra 2022 viste Justo Alonso at godt kontrollert bruk av omluft kan by på en rekke fordeler. 
– Det kan spare energi, redusere eksponering for svevestøv og øke luftfuktighet om vinteren, fastslår hun.

Vil teste i pilotbygninger
Denne studien ble gjort i tre cellekontor bygget for formålet i et laboratorium ved NTNU. Nå ønsker Justo Alonso og Sintef Community å fortsette med å undersøke kontrollert bruk av omluft i reelle omgivelser. Med en rekke offentlige aktører og industripartnere i ryggen har de nå søkt Norges Forskningsråd om midler til et fireårig forskningsprosjekt. 
– Målet er at prosjektet skal danne grunnlag for å se om vi faktisk kan bruke omluft eller ikke, sier Alonso. I første omgang er planen å utvikle kontrollstrategier og teste dem i to pilotbygninger.

– Nå kan vi måle det
– Hvorfor revurdere omluft nå? 
– Fordi vi nå kan få det til! Nå kan vi måle, vi har kunnskap om hvordan vi skal måle og om hvordan vi skal simulere, sier Justo Alonso. Timingen handler også om at det nå er mulig å få tak i gode sensorer til konkurransedyktig pris, ogsom kan snakke med styringen av ventilasjonen
– Her har det vært stor utvikling de siste ti årene, understreker Justo Alonso. For det holder ikke bare å måle temperatur og CO2, som er vanlige i behovsstyrt ventilasjon. 
– Veldig ofte har vi ingen peiling på luftkvalitet. Vi vet noe om CO2 og temperatur, kanskje fuktighet, men mange andre ting påvirker luftkvaliteten, helse og ytelse. Sensorer må kunne måle gasser som formaldehyd og volatile (flyktige) organiske forbindelser (VOC), støv og luftfuktighet i tillegg, opplyser Justo Alonso. 

Dynamisk kontroll av omluft
Godt kontrollert bruk av omluft baserer seg kort forklart på målt luftkvalitet: 

  • I friskluftinntak
  • I avtrekksluft, som sendes via hepa-filter hvis den skal ombrukes
  • I rommene

– Er det ikke folk i rommene, kan du redusere luftmengdene. Men du må ha kontroll på luftkvaliteten der for å bestemme andel omluft. Er det for eksempel mye formaldehyd i avtrekk, skal du ikke bruke omluft siden vi sliter med å filtrere vekk formaldehyd. Og står det for eksempel en diesel traktor foran friskluftinntaket, er det ikke lurt å kjøre 100% tilluft. Du må kontrollere hele tida, så systemet trenger signaler med hyppige mellomrom, sier Justo Alonso. 

Måle nok, men ikke for mye
Mer konkret hvordan bruk av omluft skal gjøres for ulike type bygninger, blir en viktig del av forskningsprosjektet. 
– Vi skal samle data og lage modeller som kan brukes i kontrollstrategier. Vi må ha alle parametere som er nødvendige, men ikke en eneste til, understreker Justo Alonso. Noen parametere kan måles kontinuerlig, som støv og formaldehyd, mens andre, for eksempel virus, må modelleres. 
– Vi har ti pilotbygninger med så langt, og skal velge de to mest representative for å teste ut kontrollstrategien, forklarer Justo Alonso.

Grunnlag for myndighetskrav
Arbeidstilsynet og Direktoratet for byggkvalitet (DiBk) skal være med som observatører hvis prosjektet blir realisert. 
– Hvis vi kan dokumentere tilfeller hvor vi kan bruke omluft, kan det kanskje danne grunnlag for å endre krav, poengterer Justo Alonso. Planen er også å ha med NTNU, Stami (Statens arbeidsmiljøinstitutt)  og UiT i prosjektet. 
– Vi har noen ganske kule pilotbygninger, så vi håper vi får midler!

Resten av artikkelen kan du lese på Ventilasjonsforum ved å klikke her