Camilla Bakken Aas, rådgiver i SINTEF Community.
Camilla Bakken Aas, rådgiver i SINTEF Community. Hun holdt nylig innlegg om membraner under Våtromsdagene 2024.

– Vi begynte med å kartlegge hva som var gjort av forskning fra før, men fant tidlig ut at det ikke var gjort særlig undersøkelser på det området. Vi jobbet derfor videre med å se på hvilke laboratoriums-metoder som kunne være aktuelle for å kunne si noe om våtromsmembraner og levetid. Vi så litt på metodene som var brukt på forskning på takmembraner, men metoden er ikke helt overførbar siden eksponeringen er annerledes i et baderom. Rapporten konkluderte med forslag til metoder som kan brukes til å estimere levetiden, men vi er avhengig av et større forskningsprosjekt for å kunne sammenligne laboratorieresultatene med reell bruk ute i norske hjem. Dette er noe vi ønsker å få til, men det forutsetter samarbeid med bransjen og produsentene, sier Camilla Bakken Aas, rådgiver i SINTEF Community.

Rapporten «Levetider for våtromsmembraner i bygninger. Kartlegging av nedbrytningsfaktorer og testmetoder for å estimere levetid.» er skrevet av Bakken Aas, sammen med Karolina Stråby og Lars-Erik Fiskum ved SINTEF Community og SINTEF Bygninger og installasjoner.
 

Kartlegger nedbrytningsfaktorer

Hun peker på vannet i flislimet og varme fra varmekabler som antakeligvis de største nedbrytningsfaktorene.

– Vi har flere langtidsforsøk hvor halvparten av prøvene står i basisk vann og andre halvpart står tørt i mørket, og håper å kunne se forskjeller i løpet av et år. Siden membranen ligger bak flis og flislim tror vi basisk aldring er den største nedbrytningsfaktoren til et membransystem. Vi håper å kunne la prøvene ligge i flere år slik at vi får akkumulert data over tid. Da kan vi verifisere at metodene vi bruker er informative i forhold til nedbrytning.

– I utgangspunktet ligger membranen i vannet i flislimet og andre festematerialer, men blir også eksponert for varme fra varmekabler. Det er det basiske vannet og temperatur vi tror er det som bryter ned membranen. Siden den ligger mørkt under flisene er vi ikke bekymret for UV-eksponering.

– Det vi gjør nå er en slags mini testpilot. Om vi finner noe nyttig er det aktuelt å søke større forskningsmidler og samle flere aktører i bransjen. Det er mange produkter som kan brukes bak flisene, og vi vet ikke hvilke som er best, sier hun.

Ulike typer membraner

Bakken Aas peker på ulike vanntettings-systemer for bad; påstrykningsmembran som rulles eller males på, tykke eller tynne foliemembraner og vanntette platesystemer. 

– Nå ønsker vi å se nærmere på ulike systemer og hvordan vi kan henvende oss til bransjen, men først må vi bli sikre på våre egne metoder. Etter hvert ønsker vi også å samarbeide med rive-entreprenører slik at vi hente ut prøver fra riveobjekter for å se etter korrelasjon mellom de prøvene vi tester i lab og et bad som har stått i eksempelvis 10 år. 

– Det hadde vært kjempenyttig i et bærekraftperspektiv for å kunne kvantifisere levetiden bedre enn i dag. Den eneste måten å sjekke om badet har igjen levetid etter installasjon, er å rive badet for å se hva som er igjen av membranen og annet. I dag har vi ikke noen god mulighet til å etterprøve levetiden.

– I et slik levetidsprosjekt hadde det vært gøy å samarbeide med produsentene selv. Vi vet at produsentene sitter på mye god dokumentasjon og tanker om sine egne produkter. De fleste produsenter gjør gjerne veldig mye testing på eget produkt, som kanskje ikke ligger offentlig. Vi ønsker derfor å ha et godt samarbeid om metodeutvikling, faktisk bruk, og hvilke erfaringer produsentene har med eget produkt. Riktig montering er også et veldig viktig for levetiden på en membran. Der har også produsentene mye erfaring og kompetanse, sier hun

Ulike krav til å dokumentasjon

Bakken Aas peker på to primære lover for dokumentasjonskrav av produkter for våtrom. 

– I forskrift om dokumentasjon av byggevarer (DOK) stilles det krav til dokumentasjon av byggevarene for å få lov til å omsette og selge membranen. I tillegg stilles det krav i Byggteknisk forskrift (TEK 17) at man skal sjekke at egenskapene til produktene som skal brukes i et bygg, er slik at det ferdige byggverket oppfyller krav i TEK 17. 

Det finnes forskjellige måter å dokumentere kravene i TEK17 på:

– Med CE-merke viser man at man har testet visse egenskaper og at man har blitt inspisert av et uavhengig organ for å kunne selge produktet i butikk. Men produsenten kan i stor grad selv bestemme hvilke egenskaper som de deklarerer på en liste av tester. Det krever at utførende eller prosjekterende går inn og ser hvilke egenskaper som er dokumentert, og om det er bra nok for norske bygg. En CE-merking eller en ytelseserklæring betyr ikke at man kan bruke produktet fritt i norske bygg.

– Siden det ikke er faste krav til egenskapene som skal dokumenteres i en ytelseserklæring, kan produsentene teste utvalgte egenskaper, men la andre stå åpne med «no performance declared». I tillegg er det slik at ytelseserklæringen bare deklarer en tallverdi, og prosjekterende eller utførende må vurdere om tallverdien er bra nok. Et eksempel på et tall man må vurdere i en ytelseserklæring er vanndampmotstand. Dette er ganske unikt for Norge og Norden siden vi har et kaldt klima utenfor bygget og varmt på badet. Dersom membranen ikke er damptettw kan det i vegger mot kalde rom vandre vanndamp gjennom membranen som vil kondensere ute i konstruksjonen.

– En trygg måte å dokumentere at et produkt er lov å selge og bruke i norske bygg er gjennom SINTEF-teknisk godkjenning. Det er vårt mandat å sjekke at egenskapene til produkter testet hos oss er i henhold til norske krav (DOK og TEK 17), og at det kan brukes i norske bygg. Det er den enkleste måten å dokumentere et produkt for både produsenter, utførende og prosjekterende, sier hun.

Komplekse tester

Hun forteller at en membran er en del av et større system, og at det ikke bare er membranen i seg selv som skal fungere.

– En membran lever i et samspill med rørgjennomføringer, sluk og skjøter på veggen. Dette er punkter hvor det ofte oppstår lekkasjer. En av de viktigste testene produsentene utfører er i en våtromsmodell med masse rørgjennomføringer og forskjellige typer sluk som blir belastet over tid. 

– I vår lab eksponerer vi slukene med 90° C og 10° C på flensen i 100 sykluser for å se at det fortsatt ikke blir lekkasje. Vi fyller badene med 10 centimeter vann i en uke og tar 1500 sykluser hvor vi spyler hele det modellerte badet med 60° C og 10° C om hverandre.

– Vi tester også hefte-egenskapene til produktene. Membranen skal limes både godt til underlaget, men også holde på flisene i lang tid. Vi tester derfor at den har en god heft på underlaget og flislimet slik at den holder seg på plass. Vi tar i tillegg strekkprøver på membranen for å se om den fortsatt er vanntett etter en 2 millimeter strekk. Et hus er ikke statisk, og membranen må være såpass elastisk at den tåler bevegelse i underlaget. Dette er komplekse tester med mange parametere som spiller inn på levetiden, avslutter Bakken Aas.