- Trykktesting med luft er å foretrekke

Trykktesting er en dyd av nødvendighet for alle rørinstallasjoner. I Norge er det ingen klare regler for trykktesting av pressfittings spesielt, men det gis generelle krav om trykktesting i TEK 17 og i veiledningen i form av preaksepterte ytelser. Derfor er det viktig å følge leverandørenes instrukser.

- Hvis trykktesting gjøres etter boka finnes det ikke noen metode som gir mer lekkasjesikkert resultat enn pressfittings. Trykktesting må imidlertid gjøres rett i forhold til tetthetstest-lekkasjetest, og hvilken installasjon man snakker om, sier Frederik Fiske hos Viega. Han mistenker at dette kan være en god del av grunnen for at mange har en skepsis til pressfittings, spesielt i Norge.

- Vi skal huske på at før 2000 - tallet var ikke pressfittings med SC-kontur tilgjengelig her på berget. Trykktesting ble da gjort hovedsakelig på installasjoner som enten var loddet, sveiset eller gjenget. Jeg sitter med en følelse av at produsenter og distributører dessverre ikke alltid har vært påpasselige til å opplyse, henvise og ikke minst lære opp rørleggere i hvordan «best practice» må gjøres, understreker Fiske.

Der de fleste har en formening om hvordan dette skal gjøres, og i mange tilfeller følger såkalt «best practice». Ofte sitter man igjen med hva nyutdannede rørleggere fikk lære av sine mentorer i læretiden. Utover dette forfekter også mange at trykktesting helst ikke bør gjøres med luft. Dette bunner ut i at ved høyt trykk vil luften skape meget stor energi i rørene som raskt kan forårsake skader både på bygg og personer. 

- Ved høyt trykk er selvfølgelig dette riktig, men trykktesting av pressfittings med luft skal gjøres med lavt trykk og vil derfor ikke medføre en stor risiko for at farlige situasjoner vil oppstå, forklarer Fiske. 

- Trykktesting av pressfittings, uavhengig om det gjøres med vann (drikkevann) eller luft (oljefri trykkluft eller nitrogen), skal gjøres i 2 trinn. 1 trinn er en tetthetstest/lekkasjetest. Dette er en test for å sjekke om alle koblingene har blitt presset. 2 trinn er en belastningstest/styrketest for å sjekke om hele installasjonen tåler driftstrykket som installasjonen skal kunne tåle. Dette vil for pressfittingssystem være maksimalt et driftstrykk på 16 bar på metall og 10bar på Alupex, forklarer Fiske.

Uansett type installasjon som skal trykkprøves anbefaler Viega og Geberit at dette bør gjøres med luft av flere grunner. Et viktig forhold som gjør at trykktesting med luft er å foretrekke spesielt på større installasjoner er å forhindre muligheter for vann- og frostskader, korrosjon og vannrester som kan gi grobunn for Legionella.  

Å bruke luft er i dag standpunktet hos flere innen bransjen, både nasjonalt og internasjonalt. Trinnene vil være forskjellige med hensyn til testens varighet på grunn av ledningsvolum (>100L), hvilken pressfittingsleverandør man bruker, og ikke minst trykk avhengig av type installasjon.    

- Trykktesting med luft er også enklere fordi du slipper ventetid på temperaturutjevning før du gjennomfører trykktesten, både ved trykktesting av metall eller flerlagsrør/Alupex, forteller Fiske, som legger til at konsekvensene for å ha liten kunnskap om trykktesting kan bli fatale og få store negative konsekvenser. Viega og Geberit anbefaler at trykktesting utføres med luft og at den gjøres seksjonsvis, presiserer Fiske. Fiske forteller også at Viega har egen lekkasjespray for alle typer installasjoner, men som i utgangspunktet ble utviklet for testing av flerlagsrør/Alupex.

- I dag er pressfittings en moderne etablert installasjonsteknikk som brukes i de fleste typer installasjoner, også i skjulte installasjoner over hele verden. Om en følger trykktest prosedyrene til de forskjellige produsentene av pressfittings vil vannskader i installasjonens levetid være så godt som null. Trykktesting er både en sjekk på at jobben er gjort rett, og en styrketest på hele systemet, sier Fiske. 

- Vi har ikke god statistikk over vannskader i Norge, men den finske vannskadestatistikken fra forsikringsbransjen viser at på nyere rørinstallasjoner er det meget få tilfeller av vannskader på grunn av lekkasje fra koblinger. Det er primært røret i installasjoner som har blitt installert for mange tiår siden, hvor lekkasjer først oppstår, og det på grunn av korrosjon, sier Martina Engblom som er teknisk sjef for Viega i Norden.

- Her må det sies at det med stor sannsynlighet har vært mangelfull bruk av riktig materialvalg og ikke minst vannhastigheter. Det mange ikke vet er at vannhastighet på 2 m/s eller høyere, vil for kobberinstallasjoner føre til korrosjon, poengterer Fiske.

Saken fortsetter under bildet:

Illutrasjonsbilde.

I Norge gjelder det generelle krav om trykktesting i TEK 17 og i veiledningen i form av preaksepterte ytelser. De preaksepterte ytelsene viser til at med hensyn til trykk at dette helst bør gjøres med vann, om ikke trykktest med luft kan «gi minst samme kvalitet og sikkerhet som om de preaksepterte ytelsene var fulgt» (TEK 17, §2-2, bokstav b). 

For lukkede kjøle- og varmeanlegg er det kun et generelt krav i Tek 17, §15-1, at disse skal» trykkprøves før overlevering til sluttbruker». Forskriften definerer ikke nærmere hvordan trykktestingen skal gjennomføres for denne type installasjoner. 

For innvendige vanninstallasjoner (drikkevann- og sprinkelanlegg) sier forskriften (TEK 17 -§15-5) at installasjonen skal «ha tilstrekkelig tetthet mot lekkasje». Veiledningen, §15-5 3d, viser til (EN) europeiske standarder som igjen er tatt inn i (NS) norske standarder.

For gassinstallasjoner har ikke forskriften/TEK beskrevet noe om dette. Det omtales derimot i NS3420, i del U, c3) Trykkprøving av ledninger for medisinske gasser utføres i henhold til NS-EN 12327. For pressfittings er uansett slike gasser uaktuelt, da våre rør ikke er «rene» nok til å brukes til dette formålet. I slike tilfeller bestilles det rør som «rengjøres» spesielt for slike installasjoner. Viega har her oversatt trykktestloggen til DVGW (Deutscher Verein des Gas- und Wasserfaches) som kan benyttes.

For trykktesting av trykkluftanlegg henviser Viega til PED direktivet (Pressure Equipment Directive) og gir råd om hva som er vanlig praksis.

Fiske stiller seg kritisk til et rigid regelverk i Norge som i utgangspunktet sier at alle skjulte installasjoner må utføres med rør i rør siden dette er «utskiftbart».
- Utskiftbarheten viser seg i mange tilfeller ikke mulig å få til, da man på grunn av byggets konstruksjon har måttet ty til flere bend og bøyninger som gjør det nærmest umulig å få byttet inner-røret. Ofte blir større rør i rør installasjoner meget fordyrende på grunn av høyt materialforbruk. Jeg stiller meg meget kritisk til om man får til god vannhygiene ved bruk av rør i rør. Med andre ord om varmtvannet forblir varmt, og kaldtvannet forblir kaldt. I større installasjoner med rør i rør, er det så godt som umulig å forhindre stagnasjon. Hvorfor kan vi ikke heller lære og se mot blant annet Tyskland. Her blir de fleste installasjoner og skjulte installasjoner gjort med ring- eller serieledninger. Og det settes inn også skyllestasjon/program, så vannet forblir varmt og kaldt. Og det forebygger også bakterievekst og ikke minst oppblomstring av legionella. 
 

- Når skal vi i Norge begynne å ta innover oss at vi går i feil retning og gjør installasjoner mer komplekse, fordyrende og ikke minst mindre bærekraftige, poengterer Fiske avslutningsvis.