- En utilfredsstillende situasjon for norske rørleggere

Det sier en frustrert og oppgitt daglig leder i rørleggerfirmaet Thorsen og Marcussen AS, Henning Marcussen til VVSforum. Firmaet er etablert på Nøtterøy. 

Marcussen har jobbet en mannsalder i bransjen, og har opplevd det meste man kan oppleve som fagmann og rørlegger. - Mine erfaringer, tanker og meninger rundt denne tematikken har jeg hatt i mange år, men etter å ha lest artikkelen på VVSforum om hovedprosjektoppgaven til KEM-studentene fra Fagskolen Vestland, og hva de har avdekket i rapporten, fikk jeg enda en gang bekreftet mye av det jeg føler er realiteten i bransjen og ikke minst hva rørleggerne der ute mener og opplever rundt lekkasjesikring og vannskader. Situasjonen er ganske håpløs. 

Les også: - Hva er egentlig regelverket basert på?

Stadig flere rørleggere ser nå de faktiske konsekvensene av de særegne norske kravene til rørinstallasjoner i bygg. Flere og flere rørleggere er kritiske til rør-i-rør, og VVSforum får stadig nye henvendelser fra seriøse firmaer som har drevet i bransjen i mange år, både før og etter rør-i-rør ble innført. Man ønsker en grundig gjennomgang av eksisterende regelverk. 

- Det er jo fantastisk at ikke myndigheter og bransjeorganisasjoner ser elefanten i rommet. Alle fagfolk som tar faget seriøst som jeg møter mener vi er kommet i en uholdbar situasjon, sier Marcussen.
 

Han spør hvorfor ingen ser i bakspeilet etter snart tredve år med rør-i-rør. Marcussen er klar på at både den tekniske ideen bak systemet er feil og at systemet derfor heller ikke kan levere hva det er ment til. Rør-i-rør fører ikke til mindre vannskader, bare økte kostnader, mener han. 

- Vi som er ute og skal reparere forsikringsskader ser at mange av vannskadene skyldes at det er ufaglærte som har vært ute. Dette er vannskader som skyldes slurv og feil montasje, og ser ut til å være utført av firmaer som ikke engang har organsisasjonsnummer. Det eneste som kan forhindre vannskader er godt håndverk. Vi trenger å holde amatørene borte fra byggene, sier Marcussen.

Han erfarer i den forbindelse en annen merkelig praksis, nemlig at mange vannskader som regel ender med at huseier mottar et kontantoppgjør fra forsikringsselskapet. Etter at pengene er utbetalt tar kunden på nytt kontakt med ufaglærte rørleggere for å spare penger, og som skrur sammen et like dårlig opplegg som førte til skaden i første omgang. Så går ferden eventuelt videre til neste forsikringsselskap.

- Her skjønner jeg ikke hvordan forsikringsselskapene tenker. Kunne det ikke heller være smart å stille krav til det man i utgangspunktet skal forsikre. Kan vi gjette på at de i sin iver etter å selge forsikringer lurer seg selv, spør Marcussen.

Når det gjelder det norske særegne regelverket med krav om rør-i-rør har Marcussen gjort seg en del interessante erfaringer og betraktninger. 

- Av egen erfaring med utskiftbarhet kan jeg vise til et prosjekt der vi i siste fase av monteringen av seks bad oppdaget varerør med brudd. Nærmere undersøkelser viste at det var både tre og fire tilsvarende. Vi begynte å se på varerørene og oppdaget at de ikke holdt mål. Enden på visa ble at vi måtte rive opp seks bad og legge om alt. Her har vi første problemstilling som skaper trøbbel, nemlig at det ikke har vært krav til varerør frem til 2013. Nå ser vi bygg på bygg med gamle varerør som ikke lar seg skifte ut. Hvem skal betale for denne miseren, spør Marcussen som forøvrig legger til at dagens beskrivelser til legging av varerør ikke lar seg gjennomføre i byggene. I praksis blir ingen rør utskiftbare.

- Det er jo en falitterklæring at vi har gått inn på et system som vi ser ikke fungerer optimalt og skaper store utfordringer. Hva med de som har kjøpt dette og skal ha rehabilitert og skifte ut rør? Her har vi en tikkende bombe. Jeg mener vi som bransje må tak i disse problemstillingene, og det er på tide å rydde opp, sier Marcussen som etterlyser et initiativ fra sentralt hold.

Marcussen synes det er svakt at ikke medlemsorganisasjonene i større grad er med på å løfte fram godt håndverk. En samlet bransje må jobbe med å få forsikringsselskapene til å stille krav. Ser vi mot elektrikerfaget, kreves det sertifisering for å utføre installasjoner, det er ikke for hvem som helst å installere et sikringsskap i et hus som et eksempel.

- Ser man på skadepotensialet som vann representerer burde heller ikke hvem som helst få lov til å legge rør i et bad, påpeker Marcussen, som dermed tar til orde for at en godkjenningsordning må på plass for å redusere skadeomfanget, og ikke minst at seriøse håndverkere kun kan utføre installasjonene. 

- Det hele handler om faglig dyktighet. Uansett hvor gode systemer og produkter man har, hvis det ikke er flinke fagfolk som monterer de, spiller det ingen rolle hva det heter. Vi ser jo røropplegg fra rett etter krigen som er like gode i dag. Vi vet at man ellers i hele Europa gjør dette enklere, på tide å tenke seg om, påpeker Marcussen.

Marcussen ønsker at rapporten som nylig ble presentert av KEM-studentene fra Bergen, kan få rørbransjen til å våkne. Når det blir dokumentert slik de uttaler seg i artikkelen, er dette etter min mening noe vår bransje ikke kan sitte å se på lenger.