– Vi ønsker å inkludere VVS som et område som kan være en driver for å ta inn ombruk

– Vi ønsker å ombruke byggematerialer der det er formålstjenlig. Vi ønsker også å ombruke eksisterende bygg som de står, sier Bingh.

Statsbygg har etablert ombruk og sirkulær økonomi som et tydelig tema. Statsbyggs bærekraftsrapport måler utviklingen mot å bli en bærekraftig virksomhet.

Bingh trekker frem et pågående rehabiliteringsprosjekt Statsbygg har på høyskolen i Volda. 
Hans-Strøm-huset er et betongbygg fra 1984 med areal på 4.300 kvadratmeter som skal rehabiliteres og ombygges i alle etasjer.

– Omtrent alt av teknisk anlegg skal skiftes ut. Styringsrammen er på 107,4 millioner kroner, forteller Bingh.

1. trinn: Bestille og gjennomføre ombrukskartlegging
Ved Hans-Strøm-huset avdekket Statsbygg at det var store muligheter ved eksisterende bygg. 
– Vi ønsket å gjennomføre en ombrukskartlegging knyttet til rehabiliteringen. Statsbygg innførte krav om å gjennomføre ombrukskartlegging på Statsbyggs prosjekter, et krav som senere har blitt forskriftskrav i TEK. 

Statsbygg har jobbet sammen med Grønn Byggallianse for å lage en veileder for bestilling av ombrukskartlegging. 
– Etter å ha fått oversikt over hva som var ombrukbart i dette prosjektet, gikk vi videre til trinn 2, sier Bingh.

2. trinn: Beslutte hvilke elementer fra ombrukskartleggingen som skal ombrukes 
– Formålet med en ombrukskartlegging i en rehabilitering, dreier seg om å ombruke mer enn man vanligvis ville ha gjort, ved å systematisk utnytte ombrukspotensiale av bygningskomponenter, sier Bingh.

Ved Hans-Strøm-huset var det ingen krav til ombruk i kontrakten, men totalentreprenøren ble bedt om å gjøre sin vurdering av ombrukbarhet basert på kartleggingsrapporten.

– I rehabiliteringsprosjekter fremover vil vi gjennomføre ombrukskartleggingen før anbudsutlysningen, slik at vi kan beskrive krav til ombruk i kontrakten, sier Bingh.

Ved å samspille med entreprenør, kan det avklares hvilke funn fra ombrukskartleggingen vi kan realisere i prosjektet. 

I dette prosjektet gjorde Statsbygg funn på VVS-utstyret som tilsa at det kunne ombrukes, blant annet varmtvannsberederne og ventilasjonskanalene.
Ventilasjonskanalene ble demontert, vasket og klargjort for og igjen monteres på nytt i det samme bygget.

Årsaken til at dette var nødvendig, var et behov for ny planløsning. Det krever en annen innretning på ventilasjonssystemet. 

– Vi kunne ikke beholde ventilasjonsanlegget som det stod, slik ellers ville ha vært en god løsning. Avtrekksventilene er demontert og klare til og remonteres i det samme bygget de står i, forteller Bingh.

Bingh forteller at fremgangsmåten var at dette først ble angitt i ombrukskartleggingen. Dimensjonene ble kartlagt under rivning. RIV vurderte aktuelle dimensjoner, lengre strekk ble demontert forsiktig, renset og proppet. 

Estimert 40 meter med ventilasjonskanaler. Kostnadskonsekvens er 286 kroner i tillegg per meter.

Kjøkkenet ble tatt vare på slik det stod. 

– En del VVS-utstyr som ikke skal ombrukes i dette bygget, har vi tilbudt til andre så de kan ombruke det i sine bygg. Det gjelder en god del utstyr, sier Bingh.

Han forteller at Statsbygg også ombruker en god del utenfor VVS-området, som de både bruker selv og tilbyr til andre gjennom salg eller ved å gi bort.

Ved å annonse på Finn.no eller auksjonere bort utstyr, følger Statsbygg på den måten instruksen for statens avhending av produkter.

Bingh forteller at Statsbygg ønsker brukte byggevarer i sine nybygg. 

– Modenhet i markedet avgjør hva som kan kreves i bygg sammenheng og være sikkert på at man kan realiseres av ombruk. Vi ønsker at vi som byggherre for eksempel kan bestille 20 prosent ombruk og at vi kan gjøre det med lav nok risiko til at vi enkelt får det gjennom i alle prosjekter, sier Bingh.

Han sier at Statsbygg vil ta aktiv del i å utvikle et marked for brukte byggevarer, ved å stimulere markedet og at de ønsker å ta i bruk incentivmekanisme i totalentrepriser som belønner ombruk.

Statsbygg har allerede tre sider med tekst som er klar til å tas inn i kontraktene.

– Essensen er at entreprenøren skal få en belønning for å ta inn brukte byggevarer i prosjektene våre, selv om det ikke er et krav, sier Bingh.

Det vil belønnes et visst antall kroner per enhet for ventilasjonskanaler og en rekke andre bygningsdeler, blant annet kabelbroer på elektro.

Videre sier Bingh at systemet vil fungere slik at det blir en maksramme for hvor mye Statsbygg vil kunne gi som belønning i et prosjekt. Entreprenøren kan selv velge hvilket område de vil bidra til å få et mindre klimafotavtrykk. 

– Vi ønsker nå å inkludere VVS som et område som kan være en driver for å ta inn ombruk, sier Bingh. 

Når tilgjengelighet er mer forutsigbart i markedet, kommer Statsbygg til å innføre krav til ombruk i nybygg som vil fastsettes i Statsbyggs kontrakter, deriblant VVS-området.

– Statsbygg stiller krav til maksimalt klimafotavtrykk i prosjekter over en viss størrelse, og vil framover også stille et separat krav om til maksimalt klimafotavtrykk for materialer i byggeprosjekter. Det er allerede en kontraktsmekanisme som fremmer ombruk i Statsbyggs sine prosjekter i dag, avslutter Lars Petter Bingh, avdelingsdirektør for miljø og klima i Statsbygg.