Den pågående revisjon av TEK 17 er en god anledning til å stramme opp og tydeliggjøre hva som er akseptable ytelser for termisk inneklima i nye boliger. Målet bør være entydige referanser for hvordan man skal prosjektere, bygge og dokumentere boliger for å tilfredsstille forskriftskravene.
Gjeldende krav og formuleringer i Teknisk forskrift gir grobunn for ulike tolkninger av hva som er godt nok og hvordan dette skal dokumenteres. Det er nemlig et kjent faktum at det selv i nye boliger forekommer misnøye med for høye temperaturer, spesielt i årets varmeste perioder. Strengere krav til isolasjon og tetthet i kombinasjon med svært begrensede muligheter for aktiv fjerning av interne og eksterne varmetilskudd har bidratt til å aktualisere problematikken.
- TEK 10 sier at innetemperatur «bør kunne aksepteres å være noe høyere enn de anbefalte grenseverdier i kortere perioder». Utfordringen ligger i at hverken «noe høyere» eller «kortere perioder» er definert, dermed blir det vanskelig å sette en klar standard på hva man skal forvente av innetemperatur. Stridens kjerne kan summeres i en setning. Hvor varmt kan man ha det uten at en kan hevde at boligen er feilprosjektert?
Dette var budskapet til Ivar Ørnes hos Erichsen & Horgen, sammen med Alexander Marini fra Norconsult summerte de to sine firmaers synspunkter fra en rådgivers ståsted under et seminar i regi av Norsk Innemiljøorganisasjon nylig.
Sliter med varme
Både Ørnes og Marini refererte til både fysiske beregninger og til kjente eksempler på at nye boliger bygget etter moderne energikrav blir overopphetet sommerstid.
- Det er ulike forventninger til hva som er akseptabelt hos brukerne. Derfor burde man sette objektive kriterier til ytelse, naturligvis med et visst slingringsmonn, og relatert til lokalt klima. Det er jo klima som er den viktigste variable forutsetningen, når man beregner hvordan termisk inneklima vil komme ut, uttalte Ørnes.
Marini pekte på at siden klima er en viktig forutsetning bør lokale klimadata ligge til grunn for hvordan man skal forvente at et bygg vil prestere i ulike årstider.
- Ikke minst har vi også sett at temperaturen på soverommet overskrider det som er akseptabelt, selv under gjeldende forskrift, det er vel ikke hensikten, påpekte Marini.
Endringer i TEK 17
Flere viktige passive tiltak som tidligere kun har vært nevnt under anbefalinger i veiledningen til forskriftsteksten, er nå foreslått at skal inn som en preakseptert ytelse. Det foreslås at det kun er ved implementering av disse tiltak, som omfatter tilrettelegging for gjennomlufting, bruk av effektiv solskjerming og minimal temperaturstigning fra uteluft til tilluftsventil, at en overskridelse av øvre temperaturgrenser kan aksepteres.
Dette er et viktig steg i riktig retning. Boligprosjektene kan da ikke lengre droppe tiltak som erfaringsmessig ofte er helt avgjørende for termisk komfortopplevelse uten å måtte gjøre regnskap for det, påpekte foredragsholderne
Gjennomlufting
Hva som legges i begrepet gjennomlufting ble også ønsket presisert. Det ble påpekt at effektiv lufting via vinduer kan være utfordrende å få til i en del boliger i tettbygde strøk. Forhold knyttet til blant annet støy, sikkerhet, forurensning og allergier må da medtas i vurderingene.
Erfaringsmessig er selv ikke disse tiltak alltid nok til å unngå perioder med temperaturer over et nivå som få vil anse som tilfredsstillende. Da termisk komfort er veldig subjektivt er det vanskelig å vurdere hva som er godt nok. Det er derfor viktig at dette ikke overlates til den enkelt rådgiver eller prosjekt, men at DiBK tar en mer klar stilling til hvilket nivå som er godt nok og hvordan dette skal dokumenteres konkluderer Ørnes og Marini.
Mer konkret
Her bør det vurderes å for eksempel se til anerkjente europeiske standarder basert på feltstudier. Ørnes viste til at Erichsen og Horgen har valgt å se til en norsk versjon av en europeisk standard, NS-EN 15251. Dette da de erfarer at det er vanskelig å få gjennomslag for anbefalte tiltak i prosjektene uten å ha et mer konkret nivå å vurdere temperaturene opp mot enn det dagens forskrift besørger.
- Dette er en standard som fastsetter ulike øvre og nedre grenser for operativ temperatur avhengig av uteforholdene. Grenseverdiene er delt inn i ulike temperaturkategorier avhengig av forventningsnivå. Det viser seg forøvrig at, selv med solskjerming og lufting, kan vi typisk bare forvente et såkalt «moderat forventningsnivå» med tilgjengelige virkemidler innenfor dagens rammeverk for energiytelser. Det kan jo være noe å ta med seg i diskusjonen av hvor listen bør legges, påpekte Ørnes.
-Skal en henvisning til NS-EN 15251 inn i forskriften, er det ikke sikkert det kun skal refereres til én bestemt temperaturkategori. Kanskje er det mest hensiktsmessig å stille krav til at man en bestemt andel av brukstiden skal ligge innenfor temperaturkategorien for normalt forventningsnivå, men at det også tillates et visst antall timer innenfor kategorier med et lavere forventningsnivå avslutter Ørnes.
- TEK inneholder i dag formuleringer om hvordan beboere skal tilpasse seg overoppheting med bekledning. Dette hører ikke hjemme i en forskrift, derfor har vi bedt direktoratet om å ta det bort. Det er tydelig at mange rådgivere misforstår når de mener at dette er å regne som preaksepterte tiltak som eliminerer behovet for solskjerming, påpekte Marini.
Gjeldende krav og formuleringer i Teknisk forskrift gir grobunn for ulike tolkninger av hva som er godt nok og hvordan dette skal dokumenteres. Det er nemlig et kjent faktum at det selv i nye boliger forekommer misnøye med for høye temperaturer, spesielt i årets varmeste perioder. Strengere krav til isolasjon og tetthet i kombinasjon med svært begrensede muligheter for aktiv fjerning av interne og eksterne varmetilskudd har bidratt til å aktualisere problematikken.
- TEK 10 sier at innetemperatur «bør kunne aksepteres å være noe høyere enn de anbefalte grenseverdier i kortere perioder». Utfordringen ligger i at hverken «noe høyere» eller «kortere perioder» er definert, dermed blir det vanskelig å sette en klar standard på hva man skal forvente av innetemperatur. Stridens kjerne kan summeres i en setning. Hvor varmt kan man ha det uten at en kan hevde at boligen er feilprosjektert?
Dette var budskapet til Ivar Ørnes hos Erichsen & Horgen, sammen med Alexander Marini fra Norconsult summerte de to sine firmaers synspunkter fra en rådgivers ståsted under et seminar i regi av Norsk Innemiljøorganisasjon nylig.
Sliter med varme
Både Ørnes og Marini refererte til både fysiske beregninger og til kjente eksempler på at nye boliger bygget etter moderne energikrav blir overopphetet sommerstid.
- Det er ulike forventninger til hva som er akseptabelt hos brukerne. Derfor burde man sette objektive kriterier til ytelse, naturligvis med et visst slingringsmonn, og relatert til lokalt klima. Det er jo klima som er den viktigste variable forutsetningen, når man beregner hvordan termisk inneklima vil komme ut, uttalte Ørnes.
Marini pekte på at siden klima er en viktig forutsetning bør lokale klimadata ligge til grunn for hvordan man skal forvente at et bygg vil prestere i ulike årstider.
- Ikke minst har vi også sett at temperaturen på soverommet overskrider det som er akseptabelt, selv under gjeldende forskrift, det er vel ikke hensikten, påpekte Marini.
Endringer i TEK 17
Flere viktige passive tiltak som tidligere kun har vært nevnt under anbefalinger i veiledningen til forskriftsteksten, er nå foreslått at skal inn som en preakseptert ytelse. Det foreslås at det kun er ved implementering av disse tiltak, som omfatter tilrettelegging for gjennomlufting, bruk av effektiv solskjerming og minimal temperaturstigning fra uteluft til tilluftsventil, at en overskridelse av øvre temperaturgrenser kan aksepteres.
Dette er et viktig steg i riktig retning. Boligprosjektene kan da ikke lengre droppe tiltak som erfaringsmessig ofte er helt avgjørende for termisk komfortopplevelse uten å måtte gjøre regnskap for det, påpekte foredragsholderne
Gjennomlufting
Hva som legges i begrepet gjennomlufting ble også ønsket presisert. Det ble påpekt at effektiv lufting via vinduer kan være utfordrende å få til i en del boliger i tettbygde strøk. Forhold knyttet til blant annet støy, sikkerhet, forurensning og allergier må da medtas i vurderingene.
Erfaringsmessig er selv ikke disse tiltak alltid nok til å unngå perioder med temperaturer over et nivå som få vil anse som tilfredsstillende. Da termisk komfort er veldig subjektivt er det vanskelig å vurdere hva som er godt nok. Det er derfor viktig at dette ikke overlates til den enkelt rådgiver eller prosjekt, men at DiBK tar en mer klar stilling til hvilket nivå som er godt nok og hvordan dette skal dokumenteres konkluderer Ørnes og Marini.
Mer konkret
Her bør det vurderes å for eksempel se til anerkjente europeiske standarder basert på feltstudier. Ørnes viste til at Erichsen og Horgen har valgt å se til en norsk versjon av en europeisk standard, NS-EN 15251. Dette da de erfarer at det er vanskelig å få gjennomslag for anbefalte tiltak i prosjektene uten å ha et mer konkret nivå å vurdere temperaturene opp mot enn det dagens forskrift besørger.
- Dette er en standard som fastsetter ulike øvre og nedre grenser for operativ temperatur avhengig av uteforholdene. Grenseverdiene er delt inn i ulike temperaturkategorier avhengig av forventningsnivå. Det viser seg forøvrig at, selv med solskjerming og lufting, kan vi typisk bare forvente et såkalt «moderat forventningsnivå» med tilgjengelige virkemidler innenfor dagens rammeverk for energiytelser. Det kan jo være noe å ta med seg i diskusjonen av hvor listen bør legges, påpekte Ørnes.
-Skal en henvisning til NS-EN 15251 inn i forskriften, er det ikke sikkert det kun skal refereres til én bestemt temperaturkategori. Kanskje er det mest hensiktsmessig å stille krav til at man en bestemt andel av brukstiden skal ligge innenfor temperaturkategorien for normalt forventningsnivå, men at det også tillates et visst antall timer innenfor kategorier med et lavere forventningsnivå avslutter Ørnes.
- TEK inneholder i dag formuleringer om hvordan beboere skal tilpasse seg overoppheting med bekledning. Dette hører ikke hjemme i en forskrift, derfor har vi bedt direktoratet om å ta det bort. Det er tydelig at mange rådgivere misforstår når de mener at dette er å regne som preaksepterte tiltak som eliminerer behovet for solskjerming, påpekte Marini.
