– Vi trenger ulike løsninger for ulike bygg, sier seniorrådgiver Tor Helge Dokka i Skanska Teknikk om solfangere versus solceller.

På Solenergidagen 2015 i forrige uke var et av temaene ”Solceller og solfangere- både og eller enten-eller?” Dokka var blant dem som argumenterte for både og-alternativet. 
–Termisk sol er en veldig fin løsning for et hotell med stort varmtvannsbehov. Men for et kontorbygg med 2-3 kW i tappevannsbehov, taper du omtrent like mye i distribusjonen, poengterer han. Prisfallet på solceller betyr at de i større grad enn tidligere kan konkurrere med solfangere, er Skanskas erfaring.
– Bildet er blandet. Det er viktig å se balansen mellom det du selger og det du får inn til bygget for å få lønnsomhet over året. Vi ønsker egentlig større incentiver for å eksportere energi, sier Dokka.
 
Begge kan vokse
– Det er unødvendig å lage noen motsetning mellom solceller og solvarme. Begge teknologier har sin tydelige styrke for ulike bygningskategorier. Vi må heller snakke om å bruke riktig type teknologi til riktig type bygg, kommenterer Bjørn-Yngve Kinzler Eriksen, fagansvarlig Energi og miljø i Hjellnes Consult. Han mener det er rom for å øke utbredelsen av begge typer solenergi-anlegg.

Obligatorisk for 0-energi
For nullenergi- og plussbygg sin del er Eriksen enig med konklusjonen til stipendiat Karen B. Lindberg fra NVE/NTNU: Solceller en forutsetning.
– Solceller er alltid en del av løsningen, mens solfangere konkurrerer med alternative energiformer, sa Lindberg på Solenergidagen. Hennes beregninger av hva som er det mest lønnsomme måten å oppnå nullutslipp i driftstiden, lander på solceller og biokjel.
– Med antakelsene vi har gjort, blir ikke solvarme lønnsomt. Men det kan endres med utslippsfaktorer for bio, poengterer hun. Beregningene har tatt utgangspunkt i utslippsfaktor på 130 g CO2/kWh for el, 7 g CO2/kWh for bioenergi.

Saken fortsetter under bildet:

Bjørn-Yngve Kinzler Eriksen, fagansvarlig Energi og miljø i Hjellnes Consult.

Solvarme ofte lønnsomt
Eriksen er skeptisk til å satse på bioenergi, særlig i urbane, tettbygde byrom, og mener det fortsatt er et åpent spørsmål hvor CO2-nøytralt bioenergi er.
– Man kunne oppfatte hennes innlegg som en kategorisk avfeiing av solvarme. Men det gjelder bare nullhus og plusshus, understreker Eriksen. Han poengterer at dette handler om beregningsmetoden og muligheten solceller har til å eksportere energioverskudd til nettet.
– Fremdeles er det solvarme som gir mest energi ut per investerte krone. Prosjekter med stort varmtvannsforbruk, som idrettsanlegg, skoler, hoteller og sykehjem, kan få god lønnsomhet ved solvarme. Det å identifisere forbruksprofil er viktig i tidlig fase; konseptutvikling og skisse/forprosjekt. Beslutningen om å satse på solvarme eller solceller bør tas så tidlig, mener Eriksen.