Slik påvirker klimaet passivhuskravene

Oppvarmingsbehovet etter passivhus-standarden NS 3700 skal beregnes med lokale klimadata, representativt for kommunen hvor passivhuset oppføres, og ikke med standard referanseklima som ved beregninger mot rammekrav i TEK10.

- Selv i de mildeste delene av Norge vil ikke årsmiddeltemperaturen være like høy som i Tyskland. I de kaldeste delene av Norge vil det i praksis være umulig å tilfredsstille det tyske passivhuskravet på 15 kilowattimer per kvadratmeter, forteller Stig Allan Stokvik, energirådgiver i Enovas svartjeneste Enova Svarer. 

Klimakorrigert oppvarmingskrav
På grunn av de ulike klimaforutsetningene, har NS 3700 et klimakorrigert oppvarmingskrav hvor oppvarmingskravet er avhengig av årsmiddeltemperaturen på stedet boligen oppføres.

Høyere oppvarmingsbehov enn 15 kilowattimer per kvadratmeter oppvarmet bruksareal aksepteres når årsmiddeltemperaturen er lavere enn 6,3 varmegrader. &,3 grader er årsmiddeltemperatur for standard referanseklima i NS 3031 (normalisert klima, Osloklima).

- I mildt klima, med årsmiddeltemperatur over 6,3 varmegrader, skal oppvarmingsbehovet beregnes med lokale klimadata. Oppvarmingskravet gjelder som om boligen lå i klima med årsmiddeltemperatur 6,3 varmegrader (normalisert klima). Dette gjør det lettere å tilfredsstille oppvarmingskravet i mildt klima enn i Osloklima, eller kaldere klima, forteller Stokvik.

Lavere årsmiddeltemperatur – romsligere ramme
I kaldt klima vil den lavere årsmiddeltemperaturen gi større energiramme for oppvarming. Tanken er at om lag samme konstruksjoner og komponenter skal kunne benyttes i passivhus oppført i kaldt klima som i Osloklima.

- Årsmiddeltemperatur gir imidlertid ingen fullgod klimakorrigering, og årsmiddeltemperaturen kan være den samme for et sted med kald vinter og varm sommer som for et sted med mild vinter og kjølig sommer. Oppvarmingsbehovet kan likevel være mye høyere for stedet med kald vinter. Soltilskuddet er også forskjellig i ulike deler av landet.

Å bygge passivhus i Norge
I en planleggingsfase før husbyggingen kan det være greit å finne et utgangspunkt for hva som skal til for å tilfredsstille passivhuskravene. Tabellen under viser eksempler på tiltaksnivå, men er ingen fasit. Her vil forhold som for eksempel klima, bygningsform, andel glassareal være viktige faktorer for hvilket nivå som må til for de enkelte tiltakene.

- I eksempelet under vises indikasjon på tiltaksnivå og hva en normalt kan påregne for å tilfredsstille kravene til passivhus etter NS 3700. Kan benyttes som veiledende verdier og til hjelp i en tidlig fase for planlegging av konstruksjons- og tekniske løsninger, sier Stokvik

Mer informasjon om dette finner du i Veileder for prosjektering av passivhus – småhus, Prosjektrapport 105 på Husbankens nettsider.
Inneklima i energismarte bygg

Energieffektive tiltak skal ikke gå på bekostning av godt inneklima. For å sikre lavt energibruk og godt inneklima er det viktig med gode styringssystemer tilpasset bygget, tekniske anlegg og bruken av bygget.
- Uten gode styringssystemer vil for eksempel et normalt problem være at en ikke greier å opprettholde en rett og jevn innetemperatur, og en risikerer at varme og kjøling ikke samkjører, forteller Stokvik.

Punktene under viser grovt viktige tiltak i energismarte bygg der målsettingen er lavt energibruk, et godt fysisk arbeidsmiljø og ikke minst fornøyde brukere.
- Godt isolerte ytterkonstruksjoner, minimale luftlekkasjer
- Glass-, dør- og vindusløsninger med gode U-verdier, lite varmetap, eliminere «kaldras»
- Balansert ventilasjon med høyeffektiv varmegjenvinner - riktig mengde luft til en hver tid
- Utvendig solavskjerming, reduser behovet for kjøling og uønsket solinnstråling
- Behovsstyrt energieffektiv belysning, riktig lys på riktig sted
- Integrerte styringssystemer, optimaliser energiytelsen, jevne innetemperaturer
- Fornybar vannbåren varmeløsning