På Enovas konferanse "Det grønne gullet" la statssekretær Ane Hansdatter Kismul i Olje- og energidepartementet stor vekt på betydningen av fjernvarme som en energieffektiv og miljøvennlig energikilde i arbeidet med å gjøre Norge til et lavutslippssamfunn. Konferansen ble holdt i Trondheim i går.

-  Med fjernvarme kan vi varme opp nye bygg i framtida og fortrenge oljefyrer i gamle bygg. Anleggene er bygget for å vare lenge, kan benytte flere typer energiressurser som ellers ville gått til spille, og vil derfor gi oss den fleksibilteten vi trenger i 2050 når vi skal bli et lavutslippssamfunn, sa Kismul.

Ifølge bransjen er det installert 2500 MW effekt i fjernvarmeanleggene, eller nesten 10 prosent av kapasiteten i kraftsystemet. Det gjør at fjernvarme også er viktig for forsyningssikkerheten, spesielt på kalde vinterdager.

- I forrige uke besøkte jeg Hafslund. Dagen før hadde de satt rekord for fjernvarmeproduksjon i Oslo – for øvrig samme dag som det ble satt ny rekord for strømforbruk i løpet av en time i Norge. Det er ingen tvil om at fjernvarme er med på å avlaste strømnettet på slike dager, sa Kismul.

Hun oppfordret bransjen til å bruke de mulighetene som finnes for å realisere potensialet for fjernvarme i Norge.

- Jeg vil på det sterkeste oppfordre bransjen til å utnytte mulighetene som finnes. Vi har forbedret rammebetingelsene, men alt handler ikke om det. Det må være et samspill mellom marked og rammebetingelser. Og ikke minst handler det om å få på plass robuste verdikjeder, sa hun, og fortsatte:

- Her har bransjen en jobb å gjøre! Skognæringen er preget av mange små aktører. Med mange små aktører kan føre til at blir det lavere lønnsomhet, ikke optimalt uttak av råstoff og mindre råstoff til bioenergi og fjernvarme.

- Jeg tror man er nødt til å tenke mye større! Det er flere måter å bli store på. Landbruket er vant til å tenke stort, samarbeid mellom mange små gir store aktører. Samarbeid blant flere for å få en hel, leveringsdyktig verdikjede kan være nødvendig.

Så viste hun til Hafslunds nye varmesentral på Haraldsrud i Oslo. Det nye trepulverfyrte anlegget kan levere 200 GWh varme, noe som tilsvarer energibehovet til 10.000 vanlige norske boliger. Når anlegget går for fullt, forbrenner det 13 tonn trepulver i timen.

- Fjernvarmen vil være med å sikre at vi kan ha en sikker energiforsyning i en framtid da Norge skal bli et lavutslippssamfunn. En satsing som gir et godt liv og et godt miljø. Da har vi knekt en nøtt og fått filipine. Og husk, dette var bare et eksempel. I Enovas nøtteskål er det to nøtter i alle skallene.

Som spydspissen for energi- og klimaarbeidet, er Enovas innsats helt avgjørende for at vi skal kunne nå målene, avsluttet Ane Hansdatter Kismul.

Fra 2001 til 2011 har har forøvrig Enova støttet 5,5 TWh varmeleveranser basert på bioenergi.

For ti år siden ble det investert mellom 200 og 300 millioner i produksjonsanlegg og infrastruktur for fjernvarme årlig.

Investeringsnivået er nå på over 3 milliarder hvert år. I 2010 var det på hele 3,6 milliarder. Størsteparten av investeringene er i produksjonsanleggene, mens ca 1 milliard kroner investeres årlig i fjernvarmenett.

Det bygges fjernvarmeanlegg over hele landet. 40 byer og tettsteder har Enova-støttede fjernvarmeprosjekter på gang. Enova bidrar til utbygging av fjernvarme i 60 byer.

Enova har selv anslått at leveransene vil øke til ca. 7,5 TWh i 2017. Så da har departementet, Enova og aktørene stått på i 16 år for å oppnå dette.