Nå er endelig kriteriene for passivhus, yrkesbygninger, fastsatt i en Norsk Standard. En samlet norsk byggenæring står bak.

Passivhus er et begrep som har fått stor utbredelse og suksess i en rekke europeiske land, og det er til nå oppført over 21.000 passivhus i Europa. Profilerte bygg som Tallhall og Miljøhuset GK i Oslo, og kunnskapsparken Papirbredden og Marienlyst skole i Drammen er alle bygg som i dag definerer seg som passivhus.

I regjeringens Stortingsmelding om bygningspolitikk som kom i juni, står det at regjeringen vil skjerpe energikravene byggeforskriften til passivhusnivå i 2015, og i Oslo går byråden i bresjen for å få fart på utbygging av passivhus.

- I Oslo kommune har vi satt oss et ambisiøst mål om 50 % reduksjon av klimagassutslipp i forhold til 1990-nivået innen 2030. Vi ønsker at byggenæringen skal bygge klimavennlige bygg med lavt energinivå, og da er den norske passivhusstandarden en viktig rettesnor, sier byråd for byutvikling Bård Folke Fredriksen.

- Kriteriene er klare
- Nå er kriteriene klart definert og kommende bygg kan skilte med at de er ført opp som passivhus i henhold til gjeldende Norsk Standard, sier administrerende direktør i Standard Norge, Trine Tveter.

Strenge krav til prosjektering og utførelse har ført til at passivhus anerkjennes som moderne miljøvennlige bygninger med meget høy kvalitet, godt inneklima og ekstremt lavt energibehov. I Norge er interessen for passivhus stor. I 2011 fikk 93 prosjekter på lavenergi- og passivhusbygg støtte fra Enova. Av dette var 35 næringsbygg, 39 boliger og 19 andre typer bygg. I år har 80 prosjekter fått støtte til utredning av passivhus, i følge tall fra Lavenergiprogrammet*.

Krav til energieffektivitet
I dag lanseres standarden NS 3701. Den gjelder for alle typer yrkesbygninger og er relevant for alt fra private kontorbygg til skoler, helsebygg og kulturbygg. I NS 3701 finner man definisjoner og krav til blant annet varmetap, oppvarmingsbehov, kjølebehov og energibehov til belysning og energiforsyning.

- Kravene i standarden gjelder for hele bygninger, men kan også benyttes til å prosjektere deler av bygninger. Den er aktuell både for nye bygninger og oppgradering av eksisterende bygninger, og vil være et viktig verktøy både for private aktører, kommuner og statlige foretak, sier Tveter.