Innsamling av solvarme fra skolegården, dype energibrønner med magasin i fjell samt fyring med fornybar bio-olje; Ljan Skole er et kroneksempel på spennende og fremtidsrettet energiutnyttelse.
- Når sola om våren begynner å varme asfalten kan varmepumpene begynne å samle inn solenergi. Sommeren gjennom vil asfalten aldri bli så varm som på andre skoleplasser, varmen blir nemlig fraktet til sparegrisen i fjellgrunnen under skolen, påpeker prosjektleder Mario Falk hos Rørlegger Vegard Mesingset, som har hatt totalenreprisen på det fremtidsrettede energianlegget til Ljan Skole.
Sparegrisen er de 10 innerste av de totalt 23 energibrønnene bak skolen som går ned til 200 meter i fjell.
- Brønnene tjener først og fremst de fire kompressorene som tar ut varme. Men brønnene fungere også som ladere til varmemagasin og fylles på av solvarmeanlegget, forklarer Mario Falk.
På toppen av det hele fyrer man med fornybar fyringsole dersom varmepumpene trenger drahjelp når det blir skikkelig kaldt.
Fra jorda og sola
Oppvarming av skolen skjer med varmepumper som henter varme fra fjellet under skolen på nordsiden. Brønnene er delt inn i en ytre og en indre del, som går på hver sin kurs, og som engasjeres ettersom man skal hente eller levere varme. På uteplassen til skolen er det lagt ut 1200 kvadratmeter solfangere innbakt i asfalten, der 24 kurser forenes i en samlekum.
- Systemet er drevet av fire kompressorer på tilsammen 250 kW, og følere på ulike steder (blant annet solintensitet) sørger for at energien alltid hentes der det er mest omtimalt å hente den, forklarer Falk.
Når det er behov for ekstra energi starter oljefyren, som fyres med bio-olje, som er 100 % fornybar.
Anlegget ble ferdig i fjor høst og er ennå under innkjøring, og selve oppvarmingen går på skolens eksistereende vannbårne radiatorsystem.
- De store radiatorene i fellesarealene i skolen har fått egen innregulering, de hadde en tendens til å pøse ut mer varme enn nødvendig.
Konseptet der man bruker grunnvarme og varmepumpe i kombinasjon med solvarme heter Terralun, og Undervisningsbygg har vært en pådriver i å tenke nytt innen energiutnyttelse, og fikk varmepumpepumpeprisen for konseptet.
Det er Asplan Viak som har utviklet og tegnet anlegget og har fått miljøpris for sitt arbeid.
Oslo kommune i front
Som en del av en langsiktig utfasing av oljefyring med mineralolje i kommunen har man innført fyring med bio-olje på hittil 25 skoler, og Ljan Skole er en av disse. Det er et lansiktig mål for kommunen å fjerne all oljefyring med fossilt brensel på skolene i løpet av året. Videre skal all fossil fyring være ute av byen innen 2020.
- Fornybar fyringsolje er i vekst og det er ekstra hyggelig å levere til skoler, de kommende generasjoner kan erfare at det er mulig å tenke bærekreaftig. Oslo kommune ligger her helt i front, sier Trym Denvik, daglig leder ved Biol, som står for leveransen av oljene. Oslo skolene bruker ca. 800 000 liter bioolje, som i dag utgjør en mindre del av et voksende kvantum bio-olje til oppvarming.
- Å fyre med fornybare oljer blir stadig mer utbredt, det er helt uproblematisk og krever minimalt med tilrettelegging, der det viktigste er å sørge for å holde oljen temperert slik at den holder seg flytende i kalde vintermåneder, forklarer Denvik.
Biofyringsoljer kan løse opp slagg og avleiringer i et fyringsanlegg som har benyttet fossil olje. Ved konvertering fra fossil fyringsolje
til bio-olje er det derfor viktig å rengjøre anlegget og tank og skifte filter. Bio-olje har god holdbarhet, men bør benyttes innen et år er gått.
Undervisningsbygg fikk varmepumpepumpeprisen for konseptet Terralun hvor man bruker grunnvarme og varmepumpe i kombinasjon med solvarme . Her ser vi Rørleggermester Mads Meisingset fra Vegard Mesingset AS i forbindelse med med utførelsen av jobben.
Bio-olje som spisslast
Sommeren gjennom blir asfalten aldri så varm som på andre skoleplasser
Denne artikkelen er over 7 år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Fyller 40 år, men ser bare fremover