Her er noen av mytene.

Må nullutslippsbygg ha veldig mye isolasjon?
Første bud på veien mot lavenergibygg er å begrense energibruken så mye som mulig. Den mest miljøvennlige energien er som kjent den vi ikke bruker og god varmeisolasjon vil begrense oppvarmingsbehovet gjennom en kald vinter. Men hvor langt lønner det seg å gå? Isolasjon av yttervegger koster jo penger og fremstilling av isolasjonsmaterialer bidrar også til klimagassutslipp.

Isolasjonstykkelsen for ytterveggene i ZEB-pilotene varierer fra 20 til 40 cm. Mest isolasjon brukes naturlig nok i de små eneboligene, og minst i de store kontorbyggene. Ytterveggene har typisk en U-verdi på 0,13 W/(m2K), dvs. ca. 30 cm isolasjonstykkelse. De fleste bruker forholdsvis tradisjonelle bindingsverkskonstruksjoner med mineralull, men det benyttes også alternative isolasjonsmaterialer som vakuumisolasjonspaneler (Living Lab), reflekterende folie (ZEB house Larvik) og trefiberisolasjon (HiH Evenstad).

Må nullutslippsbygg være veldig kompakte eller ha en spesiell form?
De 9 pilotbyggene viser at nullutslippsbygg kan ha mange forskjellige former og arkitektoniske uttrykk. Noen har spesielle takløsninger for å legge til rette for maksimal utnyttelse av solenergi i form av bygningsintegrerte solcellepaneler (Powerhouse Brattørkaia, ZEB House Larvik, ZEB Living Lab). Andre har mer ordinære takløsninger, enten flate tak (Visund, Powerhouse Kjørbo) eller saltaksløsninger (Skarpnes). De fleste byggene er relativt kompakte, men legger til rette for god dagslysutnyttelse gjennom atrier og gjennomtenkt utforming av vindusarealer.

Må nullutslippsbygg ha lite vindusareal?
De fleste av byggene har et vindusareal som tilsvarer rundt 20% av oppvarmet BRA, noe som må sies å være ganske likt tradisjonelle bygg. Eneboligen i Larvik skiller seg ut med et vindusareal som tilsvarer nesten 60% av oppvarmet bruksareal. For dette bygget har man valgt å prioritere meget høy dagslystilgang med store vindusflater fra gulv til tak. Likevel er energibruken lav, og bygget produserer mer energi enn det som går med både til drift og til produksjon av materialer.

Må nullutslippsbygg være i massivtre?
Mange ulike konstruksjonsmaterialer er vurdert og benyttet i de 9 pilotprosjektene. Flere av de større byggene har bærekonstruksjoner i betong (Powerhouse Brattørkaia og Kjørbo, Heimdal VGS), da store spennvidder og lydkrav gjør at hulldekker i lavkarbonbetong kommer bra ut, også når det gjelder klimagassutslipp. Boligene har tradisjonelle bindingsverkskonstruksjoner i tre. Høgskolen i Hedmark får yttervegger med massivtre-elementer. I flere av prosjektene har det vært fokus på å redusere bruk av betong og EPS i fundamenteringen, bl.a. gjennom bruk av stripefundamenter. Mest mulig vedlikeholdsfrie fasadekledninger i tre har også vært fokusert i mange av prosjektene.

Må nullutslippsbygg ha en spesiell type ventilasjon?
Alle pilotprosjektene har hatt høyt fokus på å få til energieffektive ventilasjonsløsninger.  Prosjektene har utviklet løsninger med lave trykkfall, gjennom bygningsintegrering, effektive føringsveier og utnyttelse av passive kjølestrategier. I Powerhouse Kjørbo brukes det ingen energi til romkjøling og meget lite energi til drift av ventilasjonsanlegget (3,4 kWh/m2 – målt første driftsår). På HiH Evenstad legges det opp til en kombinasjon av mekanisk og naturlig ventilasjon. I kontorbygget på Haakonsvern er det installert et balansert anlegg med streng behovsstyring. Eneboligene i Arendal og Larvik har mer tradisjonelle mekaniske anlegg, men med høy varmegjenvinning.

Må nullutslippsbygg ha solceller og varmepumpe?
8 av de 9 pilotbyggene har solceller og varmepumper. Varmepumpene er jord/grunn-varmepumper eller sjøvannsvarmepumpe (Visund). Ett bygg har i tillegg varmegjenvinning fra gråvann og termiske solfangere (ZEB House Larvik). Heimdal videregående skole vil trolig få en CHP (Combined Heat and Power)-løsning basert på biogass. Noen av byggene benytter fjernvarme som spisslast. Høgskolen på Evenstad er det eneste bygget som kun får en CHP løsning basert på biomasse (flis). Men her er det for øvrig både solceller og solvarmeanlegg installert på andre bygg på campus, og alle løsningene blir integrert.

Tar det mye lengre tid å prosjektere og oppføre nullutslippsbygg?
Det er klart det tar noe lengre tid å prosjektere et nullutslippsbygg enn et vanlig TEK10-bygg, spesielt første gang man gjør det. Særlig i første fase vil man bruke mer tid enn normalt, da energi- og miljøløsninger og arkitektur skal være tett integrert, og flere fag skal inn. Da vi gjennomførte evaluering av prosessen for Powerhouse Kjørbo, sa prosjektleder følgende: «Det er tidskrevende i tidligfase, men jeg mener likevel at det lønner seg å sette de viktigste premissene i tidligfase, da blir ikke detaljfasen og byggefasen så krevende».  De prosjekterende har også funnet frem til løsninger som er mer effektive å bygge enn tradisjonelle løsninger. I Skarpnes-prosjektet begynte man med en tradisjonell dobbelveggkonstruksjon i de første boligene, mens de siste boligene fikk en nyutviklet konstruksjon som i følge entreprenøren Skanska tok 120 timer kortere å bygge.

Har byggene like lavt energibruk som prosjektert og er inneklimaet godt?
Foreløpig har vi måleresultater og evalueringer for 4 av byggene – Powerhouse Kjørbo, Visund Haakonsvern, boligfeltet på Skarpnes og Living Lab i Trondheim. Resultatene for disse er lovende. Både Powerhouse Kjørbo og Visund Haakonsvern ser ut til å levere hva de lover mht. både energibruk- og produksjon. Visund har riktignok bare vært i bruk i 4 måneder, men leverer så å si som beregnet foreløpig. Powerhouse Kjørbo har vært i bruk i 2 år, og leverer meget bra både mht energibruk og inneklima. For Skarpnes har vi ikke fått analysert alle energimålinger enda, men vi har gjort intervjuer med noen av beboerne som rapporterer om høy tilfredshet med boligene. I Living Lab har vi hatt 6 forskjellige beboergrupper boende i 4 uker av gangen, og de aller fleste har vært meget fornøyd med opplevelsen. Mer detaljerte rapporter om dette vil komme.

Yes, we can!
Det er mange flere spennende ting som kunne vært skrevet om pilotbyggene. Men oppsummert kan man si at det er fullt mulig å bygge velfungerende nullutslippsbygg i dag og at det finnes mange muligheter både mht. arkitektoniske, bygningstekniske og energitekniske løsninger. Så da er det bare å hive seg på!