I Oslo, og Norge i allmennhet, har myndighetene lagt til rette for at bruken av elbil skal øke. Dette for å føre energibrukenover til ren vannkraft fra fossilt må man tro. Og mest for å spare lokalmiljøet i byene. Virkemidlene har vært fri bruk av taxi-filer på motorveiene, egne parkeringsplasser med fri lading og ikke minst enorme lettelser på avgiftssiden. Disse fordeler har bilistene i Sverige og Danmark ikke og det synes på bilparken – ingen nye el-biler der.

Undersøkelser viser at det er de økonomiske incentivene som slår ut ved valg av el-bil, og ikke de miljømessige. Ergo fungerer dette etter myndighetenes forutsetning. I Sverige og Danmark selges kun få el-biler og da med miljømotivasjon og markedsandelen er helt marginal.

Kan man trekke den konklusjon at ved tilsvarende kraftfulle tiltak fra myndighetenes side så ville de økonomiske fordeler som oppstår ved bygging og utleie av miljøhus redusere energibruken ytterligere enn det de tekniske forskriftene tilsier?

Bygge- og anleggsnæringen i Norge slipper samlet ut ca 7 millioner tonn CO2 ekvivalenter. Dette er det samme som bilparken i Norge slipper ut. Av de 7 millioner tonn som BAE næringen slipper ut så kommer 2 millioner fra drift og 5 millioner tonn fra transport og produksjon.

Det fører ikke noe godt med seg å gå inn på diskusjoner om CO2 vekting, ren vannkraft og reell energibruk, men jeg synes det er vesentlig å påpeke at overgangen fra fossilt til elektrisitet som direkte energikilde i bilen ikke gir nevneverdig energibruksreduksjon mens reduksjon av energibruken i produksjon og drift av næringsbygg er reelt sett enorm i forhold.

Man har altså et potensiale for langt større besparelser i BAE næringen enn den man finner i personbilparken. Skal man ta ut potensialet må myndighetene gi tilsvarende rammebetingelser til både drift og produksjon av bygg som det man i dag gir til norske bilkjøpere i form av avgiftslettelser.

Saken er hentet fra GK`s fagblogg på www.gk.no