- Savner at flere i næringskjeden tar en rolle som rådgivere overfor forbrukerne

Allerede lenge før “Det grønne skiftet” ble et begrep her til lands, hadde GROHE fokus på bærekraftige løsninger i alle deler av sin virksomhet – inklusiv produksjonsmetoder og produktutvikling innenfor vannbesparende løsninger. Det har gitt selskapet et forsprang, og GROHE Norge kan i dag skilte med at de har 750 EPD-er på sin produktrange. Og flere kommer fortløpende, forteller de til VVSforum. 

- Ett armatur kan bestå av 125 ulike deler som det skal redegjøres for. Og med tanke på at vi har rundt 10 000 produkter i porteføljen, er det et tidkrevende og kostbart arbeid før vi er i mål. Men vi er inne i en skikkelig god driv, og det føles veldig godt å ha en lederposisjon innen dette feltet også. Vi er stolte av å ha eiere som ser viktigheten i dette arbeidet.

I en tid hvor det blir stadig strengere krav til transparent og sammenlignbar informasjon om produkters miljøprestasjon gjennom hele livssyklusen, har de registrert at det er ulike måter å definere EPD-er på i markedet. 

- Skal EPD-er ha en reell klimamessig verdi, holder det ikke å dokumentere produktets CO2-ekvivalent kun fra råmaterialuttaket og gjennom produksjonsfasen. I våre EPD-er ligger hele klimaregnskapet, inklusiv transport og hele bruksfasen, mens mange stopper i det produktet blir lagt på rampen for uttransportering. 

- En EPD er ikke en EPD, det er viktig å skille mellom «epler og pærer», fastslår Tharaldsen. 

- Det holder ikke lenger å si at et produkt er miljøvennlig. Nå sier du hva forbruket av CO2 er for framstilling og levetiden.

Øiseth påpeker at det er mange måter å snakke om EPD-er på, og at enkelte bruker begrepet om en hel gruppe produkter. 

Saken fortsetter under bildet:

- Vi har tatt dette på alvor og har valgt full gjennomsiktighet på hele livssyklusen til hvert produkt. Det er det kundene har behov for når de selv skal miljødeklarere sitt prosjekt. 

Også EUs krav til øko-design om at deler av materialer som inngår i produktet skal kunne brukes på nytt, er for lengst implementert i GROHEs tankesett. 

- 90 prosent av våre armaturer er av gjenbrukte materialer, som gjør klimaregnskapet enda hyggeligere!

- Inntil i dag har økonomi vært drivkraften i miljøspørsmålet, eksempelvis at teknologien skjøt fart da strømprisene steg til himmels. Men hva med vann, som vi fortsatt ikke betaler mye for, spør Tharaldsen retorisk. 

- Må vi begynne å betale mer for vannet før vi begynner å spare på det? Vi må endre holdning og begynne å se verdien av rent vann, ikke ta det for gitt. 

- Det handler om bevisstgjøring før det blir et problem, og vi har ingen tid å miste, følger Øiseth opp. 

- Vi ser av vannbarometeret at grunnvannstanden har begynt å synke, så på ett eller annet tidspunkt vil tilgangen til vann bli en utfordring - også for oss her i Skandinavia. 

Selv om GROHE har et konkurransefortrinn ved at selskapet er så langt framme på miljødeklarasjoner og har vannreduserende og bærekraftige produkter, er det likevel ingen garanti for at de blir valgt i prosjekter. 

GROHEs prosjektmanager Bjørn-Erik Kjøle kan fortelle at arkitektene i stadig større grad etterspør klimavennlige produkter, men at det som regel ikke er de som beregner klimaregnskapet. Dette er ofte satt bort til eksterne rådgivere. Da trumfer ofte pris miljøpåvirkningen.

- Når det gjelder offentlige utbyggere, som Statsbygg, setter de heldigvis et krav til EPD-er på produktene. Jeg registrerer også at en del produsenter tilbyr seg å fremskaffe EPD-er, på betingelsen at kunden skal betale kostnaden. Så det er liten tvil om at vi har kommet veldig langt i forhold til våre konkurrenter. 

Tharaldsen påpeker at dette ikke må handle om økonomi, men viljen til å ta et samfunnsansvar. 

- Vi må stille oss spørsmålet om industrien er en del av problemet eller en del av løsningen, for til syvende og sist er det vi som sitter med ansvaret for at utviklingen skal endres til det bedre for kloden vår.

Øiseth viser til en tidligere undersøkelse om hva som påvirket forbrukernes valg av baderomsløsninger. Flertallet var klare på ar de brukte råd fra en fagmann – rørleggeren, at det var det klart tryggeste valget. 

- Da må også rørleggeren tørre å involvere miljøspørsmålet i sine anbefalinger. Hvor bevisste er de på det? Her har de en unik mulighet til å posisjonere seg i verdikjeden og ta en viktig rolle som rådgiver. Både rørleggerne og kjedene burde i langt større grad pushe på bærekraftige løsninger, ikke bare se på pris. 

- Det vil samtidig gi en merverdi for alle, men rørleggere flest ser dessverre ikke sitt eget potensial, legger Tharaldsen til. 

- Om alle bakbonuser hadde vært borte, hadde vi bygd grønnere da? spør hun. 

Og gir svaret selv: 

Ja!

- I dag velges løsninger i forhold til hvor mye bonus det gir i egen lomme. Om rørleggerne tok seg mer betalt for egen kompetanse og eget håndverk framfor produktene, ville motivasjonen for å få ut energibesparende og miljøvennlige produkter vært en helt annen. 

Hun er heller ikke veldig begeistret over signalene stadig flere produsenter gir; om at de i framtiden i større grad blir direkteleverandører framfor å levere til grossistleddet i dag – fordi de hevder at grossistene prioriterer egne merkevarer og utvikler seg til å bli handelshus. 

- Det minst bærekraftige av alt, er om vi produsenter skal kjøre etter hverandre til byggeplassene. Da hjelper det ikke om vi har verdens mest grønne produkter. 

- På ett eller annet vis må vi sammen kunne utvikle verdikjeden til å bli mer bærekraftig. Det er totalløsningen som teller, minner hun om.