Hopp til hovedmenyen på siden Hopp til hovedinnholdet på siden
anna-barnwell-enova

– Vi så en dobling allerede mellom 2015 og 2016, men det vi ser nå er mer enn en tredobling. Av de 765 solcelleanleggene vi har støttet de siste tre årene ble hele 544 støttet i fjor, sier markedssjef Anna Barnwell i Enova

– Nå ser vi en tredobling av solcelleanlegg på boliger

Publisert
– Vi så en dobling allerede mellom 2015 og 2016, men det vi ser nå er mer enn en tredobling. Av de 765 solcelleanleggene vi har støttet de siste tre årene ble hele 544 støttet i fjor, sier markedssjef Anna Barnwell i Enova

Denne artikkelen er over 6 år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
– Vi så en dobling allerede mellom 2015 og 2016, men det vi ser nå er mer enn en tredobling. Av de 765 solcelleanleggene vi har støttet de siste tre årene ble hele 544 støttet i fjor, sier markedssjef Anna Barnwell i Enova. Alt i alt ble det utbetalt 165 millioner kroner til 8123 energi- og klimatiltak i norske boliger gjennom Enovatilskuddet viser Enovas ferske årsrapport. Selv om tallene i seg selv ikke er så høye, er Enova imponert over den kraftige veksten. – Dette markedet var nærmest ikke-eksisterende da vi i 2015 begynte å støtte solceller, og har etablert seg i løpet av kort tid. Prisnedgang kombinert med profesjonelle og innovative leverandører og miljøengasjerte boligeiere som er nysgjerrig på ny teknologi skal ha mye æren for den kraftige veksten, sier Barnwell. Det er Akershus som er det store solcellefylket. I fjor ble ett av fem anlegg installert der. Boligeiere i Bærum kommune sto for omtrent en tredjedel av installasjonene i fylket. -Forklaringen på hvorfor noen områder skiller seg ut, er nok både demografiske forhold og hvordan det lokale leverandørmarkedet er. Kanskje ser vi også en «naboeffekt»? Vi vet at det har stor betydning for forbrukernes valg hva venner og bekjente gjør. Geografi og solforhold naturligvis også en rolle. Så langt har ikke Enova støttet noen solceller på nordnorske boligtak Populariteten til de fleste av de 14 andre tiltakene som Enova støtter økte også i 2017 viser Enovas årsrapport. Til sammen ble det utbetalt 165 millioner kroner i støtte til klimabevisste boligeiere. Det er 46 millioner kroner mer enn året før. – Sammenlignet med 2015, da ordningen ble lansert, utbetalte vi i fjor 100 millioner kroner mer. Vi ser at ordningen blir mer og mer populær etter hvert som den blir kjent. Om utviklingen fortsetter vil vi ganske snart nå ambisjonen om å bruke 250 millioner kroner årlig på å gjøre norske boliger mer energieffektive og klimavennlige. Etter en liten nedgang året før økte også andelen som avsluttet oljefyringen med Enovas hjelp. 1044 kvittet seg med oljekjelen mens 604 kastet ut oljekaminen. Enova skulle gjerne støttet enda flere oljeutfasinger før forbudet mot å fyre med fossil olje trer i kraft i 2020: – Forbudet vil gjøre slutt på oljefyringen, men vi må sørge for at flest mulig velger gode og energieffektive alternativ som ikke svekker forsyningssikkerheten. Det er det vi skal stimulere til gjennom vår støtte, forklarer Barnwell. Enova økte i fjor høst støtten for å få fortgang i utfasingen, og opprettholder støttenivået ut 2018 før de går tilbake til gammel støttesats i 2019. Du får nå 20.000 kroner i støtte om du bytter ut oljefyren med en løsning Enova støtter. Støtte til den nye løsningen kommer i tillegg. Om du dor eksempel, installere du en bergvarmepumpe kan du få opptil 50.000 kroner i støtte. Har du en parafinkamin, kan du få 5000 kroner i støtte om du kvitter deg med den. Når forbudet blir innført i 2020 vil det ikke lenger være noen støtte å hente. En annen viktig satsing for Enova er å få flere til å oppgradere hele bygningskroppen når de likevel skal pusse opp boligen utvendig. I fjor ble det gitt 38 millioner kroner i støtte til 334 slike oppgraderinger, mot 199 oppgraderinger året før. Formålet med støtten er at en slik energioppgradering på sikt blir en naturlig del av en boligrehabilitering. Det mest populære tiltaket var som i fjor installering av vannbårne varmepumper. Det er i Akershus det blir gjort flest energi- og klimatiltak i boliger med Enovas hjelp, mens det blir gjort færrest tiltak i Finnmark, Troms og Telemark. Om du laster ned Excel-filen som er vedlagt helt nederst i artikkelen kan du se hvor mange av de ulike tiltakene som fikk støtte i ditt fylke. Den vedlagte illustrasjonen viser hvordan totaltantallet fordeler seg på fylker.
Tiltak Antall Gj.snitt utbetalt beløp Endring antall fra 2016-2017 Endring fra 2016 (% av antall)
Avtrekksvarmepumpe 284 11 162 -12 -4 %
Balansert ventilasjon 1139 16 284 199 21 %
Biokjel 46 24 091 -2 -4 %
Bio-ovn med vannkappe 54 10 433 17 46 %
El-produksjon 539 17 205 394 272 %
Energirådgivning 462 5 122 149 48 %
Fjerning av oljekamin og oljetank 604 5 561 223 59 %
Luft-til-vann-varmepumpe 1475 19 943 179 14 %
Oppgradering av bygningskroppen 330 113 997 131 66 %
Solfanger 88 11 895 -28 -24 %
Vannbåren varme 488 9 855 65 15 %
Varmegjenvinning av gråvann 6 2 461 -2 -25 %
Varmestyringssystem 1066 3 334 145 16 %
Væske-til-vann-varmepumpe 1542 32 401 200 15 %
Totalt 8123 20 289 1 658 26 %
NB! Støtte til utfasing av oljekjel og oljetank er ikke et eget tiltak, men inngår i en kombinasjon av andre tiltak og inngår derfor ikke i tabellen.  Av de som fikk støtte til biokjel, biovn eller varmepumper var det i 2017 1044 personer som også fikk støtte til å fjerne oljefyr og tank. Det er en økning på ca. 20 prosent sammenlignet med 2016. Enova arbeider for Norges omstilling til lavutslippssamfunnet. Omstillingen krever at vi kutter utslipp av klimagasser, ivaretar forsyningssikkerheten og skaper nye verdier. Derfor jobber Enova for at det utvikles nye energi- og klimateknologier og at de gode løsningene tas i bruk i markedet.

VVSforum
Sandesundsveien 2
Tlf: +4748068283