Med de høye ambisjonene som er lagt for redusert energibruk fra storting og regjering er det ingen grunn til holde igjen med tiltak som kan redusere energiforbruket. Dette påpeker energirådgiver Johan Hessedal hos Norconsult til VVSForum.
- Man må naturligvis premiere ulike tiltak i ulik grad, men en kilowattime er en kilowattime uansett hvor den spares inn, derfor bør man vurdere å øke Enovas tilskuddsordninger, og sette dette i samsvar med behovet i eksisterende bygninger. Regjeringen vil være en sentral aktør for å realisere dette, ved å avsette et større budsjett til energireduserende tiltak i den eksisterende bygningsmassen, sier Hessedal.
Dokumentert
Hessedal viser til hva Det internasjonale energibyrået skriver i rapporten "Nordic Energy Technology Perspectives 2016». Her etterspøres mer dyptgripende energireduserende tiltak (deep energy renovations) i eksisterende bygningsmasse. Man peker på at dette er et viktig område i forhold til å nå klimamålene for 2050.
- IEA viser til at hovedhinderet for å iverksette tiltakene er lang nedbetalingstid, grunnet lave energipriser og varierende motivasjon hos leietakere, hvilket er i samsvar med funnene i min masteroppgave, sier Hessedal.
Ut fra intervjuer med eiendomsbesittere fant Hessedal at nedbetalingstiden for tiltakene som er umiddelbart lønnsomme helst bør ligge i intervallet 3-7 år.
Effektivisere først
De tiltakene som medfører minst investeringer er som kjent å effektivisere bygningens drift, bl.a. ved å kartlegge bruksmønsteret og tilpasse driften etter dette.
- Ser man til tiltak som krever tekniske- og/eller bygningsmessige tilpasninger, så er det generelt oppgradering av de tekniske installasjonene som gir rask nedbetaling av investert kapital, og disse bør derfor være tiltak som kan regnes som nærmest selvdrivende.
Spørsmålet om hvor store tilskudd byggeiere trenger, bør imidlertid ses i lys av at OED og Energi- og miljøkomiteen ser et stort potensiale for energireduksjoner i eksisterende bygningsmasse.
- For å oppnå de nødvendige energireduksjonene i den eksisterende bygningsmassen, bør også regelverket tilrettelegges, blant annet med ny teknisk forskrift.
Regelverket
Ien artikkel av Svein Bjørberg fra 5. august 2016 klarlegges behovet for en ny teknisk forskrift tilpasset rehabilitering av eksisterende bygningsmasse (Rehab-TEK).
- En slik endring som beskrives i Bjørbergs fagartikkel, i kombinasjon med en forandring av defineringen av fornybar energi, og en endring av systemgrensen fra netto til levert energi, kunne vært et godt utgangspunkt for å realisere de energireduserende tiltakene, samtidig som byggekostnadene for rehabiliteringene holdes nede, påpeker Hessedal.
Tiltak på bygningskroppen har lang nedbetalingstid. Bygningsmessige tiltak har imidlertid lengre levetid og mindre drifts- og vedlikeholdsbehov, hvilket gjør dem mer robuste. Siden bygningene skal stå i en lang tid fremover bør derfor de robuste tiltakene premieres høyere, slik at disse blir mer attraktive ut fra et investeringsperspektiv. Dette vil føre til lavere livsløpskostnader for byggeiere og leietakere, samtidig som kvaliteten på bygningene heves.
Bør økes med 230 %
Hessedal har regnet på hvor stor økning av Enovas støttemidler som må til, sammenlignet med Enovas pågående arbeid med energieffektivisering i 2015 (Enovas årsrapport).
- Mine beregninger tyder på at det vil være behov for å øke innsatsen med støtteordninger med minimum 230 %. Videre ser jeg utfra utviklingen at mengden areal som bør rehabiliteres mht. energireduserende tiltak må økes med ca. 3,5 millioner m² årlig, forutsatt at tiltakene på bygningene er i stand til å halverer energibruken, anslagsvis, sier Hessedal.
Dette vil bl.a. gi muligheter for en vesentlig økning av omsetningen i BAE-bransjen mht. energirehabiliteringer, både for yrkes- og boligbygg.
En slik økning tilsvarer at renoveringstakten som Enova-støtteordningen bidrar til mht. energireduksjoner i eksisterende bygninger økes fra ca. 0,8 til 1,9 % av Norges totale bygningsmasse (yrkes- og boligbygg).
CO2-utslipp og energibruk i bygninger
Statistikk fra SSB i 2014 viser at energibruken fra husholdninger, tjenesteytende næring samt bygg- og anlegg (dvs. byggeprosessen) utgjør ca. 4,8 % av CO2-utslippene. Samtidig stod energibruken i bygningene for ca. 37,5 % av netto innlands energibehov, hvilket indikerer at energibruken i bygninger og BAE-bransjen ikke direkte bidrar til Norges CO2-utslipp. Det er imidlertid slik at energireduksjonene kan gi positive ringvirkninger, siden ca. 82 % av energien var i form av direktevirkende elektrisitet som hovedsakelig er produsert av norsk vannkraft. Ved å benytte den frigjorte fornybare energien i de mer utslippstunge sektorene som industri og transport, vil energireduksjonene i bygningsmassen indirekte kunne bidra til at Norge kommer nærmere målet om å bli et lavutslippssamfunn i fremtiden.
