Her ser vi skissen over løsningene som var valgt i 1988.
|
Norges første energipositive næringsbygg kommer snart til Trondheim. Det nye ZEB senteret har fått 300 millioner kroner til prosjektet. Det første energipositive bygget sto imidlertid ferdig i 1988, i Stavanger. All innovasjon og bygging kostet dengang under 2 mill.
Det jobbes altså på spreng for å få fram et nasjonalt signalprosjekt i Teknologihovedstaden. Om ikke lenge vil konturene bli synlige av Norges første energipositive næringsbygg, med det fengende navnet Powerhouse. Men ifølge arkitekten Harald N. Røstvik var “krafthusets” hovedtrekk allerede tegnet for 25 år siden, da det første energipositive forsøkshuset i Europa så dagens lys.
- Alt tyder på at det stort sett vil bli en større utgave av huset. Dessverre er det lite nytt å vise til i et land som lenge har sovet på billig olje og strøm, det er litt flaut, vi var ledende i Europa, sier Røstvik til vvsforum.
Det første bygget
Huset var energieffektivt. Huset hadde solvarme, vind-, bio- og solstrøm som viktigste energikilder. Og interessen for prosjektet var stor, besøk fra alle verdensdeler var i løpet av noen måneder i 1988 innom huset i et antall av halve Stavangers befolkning. De kom for å se vidunderet. Huset som leverte kraft.
Men det var et aber. Overskuddstrøm kunne ikke leveres til kraftselskapet. Verken myndigheter eller arkitekter var interessert i å spare energi. Man nøyde seg med å øke isolasjonstykkelsen fra 10 til 15 centimeter. Det var det norske prosjektet på den tiden. Siden har det blitt mer isolasjon, og lite innovasjon.
- Huset som fikk navnet Chanelle var en økologisk drøm, sier Røstvik. Energi til lys og varme ble hentet fra sol og vind, solfangere, solcellepanel og vindmølle sanket energi. Strøm til overs ble lagret i batterier. Huset ble godt isolert. Ingen nordvendte vinduer. Under trappa lå stein som ble solvarmet for lunhet. Solen varmet dusjvannet. Vedfyring fra kakkelovn var på plass.
- Men i dag er vi ikke kommet stort lenger, hvor forskningen er blitt av vet jeg ikke. Det har ikke vært noen interesse, mens den som søker litt på nettet etter energi og arkitektur blir fort flau over å se hva som skjer i nabolandene, sier Røsvik.
Intet nytt under solen
I de 25 år som har gått har nemlig Norge gått på strøm og olje, der Staten har styrt spakene. Norsk satsing på solceller står for fall på grunn av høye kostnader. Norges største pelletsfabrikk skal bruke skog fra utlandet.
- Det er litt trist at vi ikke er kommet lenger, jeg ser ingen innovasjon, derfor blir prinsnippene nesten de samme som for 25 år siden, sier Røstvik som mener Norge har store muligheter for bioenergi, vindkraft og solvarme. Men det har gått sent. Noe støtte er det å få, men ingen innovasjon har skjedd.
- Sammenlignet med f.eks. Sverige er vi langt etter. Norge er faktisk langt etter alle, og snart får vi et bygg som sikkert blir flott, og kommer til å blende mange, men for oss som trodde på en grønn fremtid blir en flau reise tilbake til fortiden, sier Røstvik, som nylig har gitt ut sin syvende bok om bærekraftig energibruk og bygging av fremtidens byer, A Source of Energy.
- De norske arkitektene har sovet i timen, visjonene er borte, håpet om en bærekraftig verden er erstattet av passivitet, men en ny grønn bølge vil tvinge seg fram, den er i bunn også en økende økonomisk bevissthet, sier Røstvik.
Alliansen Powerhouse, som består av Entra Eiendom, Skanska, Snøhetta, miljøstiftelsen ZERO og aluminiumselskapet Hydro skal bygge Norges første energipositive forretningsbygg, på Brattørkaia i Trondheim.