BNL består av 15 bransjeforeninger innen eiendom, industri, håndverk og entreprenører. Formålet til BNL er å fremme medlemmenes felles interesser og representere byggenæringen overfor myndighetene og samfunnet for øvrig. BNL har definert frontfagsmodellen, faste ansatte, og lærlinger som nøkkel til høy organisasjonsgrad. Den norske modellen er fundamentert på nettopp dette.
Byggmesterforbudet ønsker nå at BNL kun skal ivareta arbeidsgiveriet og dermed lønnsdannelsen. Forslaget utrykker frustrasjon over utviklingen i egen bransje. Frustrasjonen er lett å forstå med synkende medlemstall og et uttalt behov for omstilling i håndverksbransjene.
Oppskriften om å redusere BNL's formål til kun arbeidsgiveriet og lønnsdannelsen kan umulig være en suksessoppskrift. En fragmentert byggenæring trenger fremfor alt samling av interesser for utvikling av norsk konkurransekraft. Det er umulig å kun forvalte lønnsdannelsen, og overlate til andre å styre øvrige rammebetingelser i samfunnsutviklingen. Legitimitet på andre politikkområder er nettopp verktøykassen for riktig lønnsdannelse. BNL må være relevant for å være i posisjon til å forhandle frem riktig norsk lønnsdannelse og dermed bidra til en konkurransedyktig økonomi. BNL må ikke oppfattes til å ensidig fokusere på et seriøst arbeidsliv, selv om også dette selvsagt er viktig. BNL må være aktuell på alle politikkområder som samfunnsdebatten gjenspeiler til enhver tid for en næring som bygger Norge. Da må man våge å sette dagsorden, igangsette debatter og bidra til meningsutveksling. Det betyr at alle medlemmer i BNL felleskapet må tåle å bli utfordret og å være en del av debatten. Og, BNL må vektlegge både arkitektene og rådgivende ingeniørers sitt syn når Norges bygges. Det grønne skiftet, digitalisering, industrialisering, boligpolitikk, byggekvalitet, samferdsel og FoU politikk er bare noen høyaktuelle samfunnsdebatter. Om ikke BNL tar styringen, overlates utvikling av rammebetingelser til andre enn næringen selv. Byggenæringen bygger bokstavelig talt Norge, det kan lett bli snevert å kun assosieres med seriøsitetsdebatten. Bærekraftig utvikling, handler om dimensjonene sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft. På Byggedagene holdt Even Haug og Olav Espegard i Mestbygg et inspirerende innlegg. Som byggmestere og entreprenør lykkes de i et konkurranseutsatt marked ved å utnytte korte linjer fra snekker til leder og tett dialog med kunden. Unik kompetanse, god planlegging, og utnyttelse av digitale verktøy har gitt effektivitet og leveranser av fremragende kvalitet. Å være en liten aktør kan tenkes ensbetydende med å ikke være konkurransedyktig, men Mestbygg er et eksempel på at håndverkerbedriftene også lykkes. Historien om Mestbygg bør gi grunn til optimisme både hos Byggmesterforbundet og BNL. Ved å utvikle rammebetingelser basert på norske fortrinn, har både håndverkerne og andre aktører i verdikjeden store muligheter. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen la i sitt innlegg på Byggedagene stor vekt på håndverkernes betydning for muligheter i byggenæringen. Næringsministeren fremhevet tømrerne som avgjørende ressurser for de store samfunnsendringene som må til for å nå klimamålene. Det må bygges mer energi-, klima- og miljøvennlig slo han fast. Og, det skal bygges kvalitet. Effektiv ressursutnyttelse er essensen i grønn økonomi. Isaksen la stor vekt på måten vi kjøper, bruker og gjenbruker ressursene på, og at dette gir samfunnsendringene vi står midt oppi. Denne tenkingen er i ferd med å endre byggenæringen totalt, fra en volumorientert strategi til en spesialisert strategi basert på helt andre forutsetninger. Her har håndverkerne lysene muligheter ifølge Næringsministeren, og jeg tror han har helt rett. Et digitalt og industrielt samfunn vil fremfor alt kreve fagarbeidere, men det vil med sikkerhet endre måter å gjøre ting på. De grunnleggende ressursene, menneskene og råvarene må uansett være en del av bildet. Ressursknappheten, klima - og miljøutfordringene tvinger frem forlenget levetid på dagens bygg, kompetansebehovet endres, det må bygges grønnere, smartere og med god kvalitet. Ved å ta i bruk også ny teknologi, satse på forskning og innovasjon åpnes muligheter. Norge har fremragende kompetansemiljøer, håndverkere, rådgivende ingeniører, arkitekter, entreprenører og anerkjente FoU miljøer. Ved å forene krefter og utnytte norske fortrinn har byggenæringen muligheter, også med tanke på eksport. Debatten om BNL utløst av Byggmesterforbundets forslag om å endre formålet, kan forlokkende løses med å isolere problemet til å være Byggmesterforbundet selv. Det vil være lite utviklende for både BNL og for Byggmesterforbundet. Byggmesterforbundet tar opp en utfordring om at BNL ikke kommer til enighet innad, og fremstår utydelig utad i enkeltsaker. Jeg kjenner meg ikke helt igjen i denne beskrivelsen som en del av BNL fellesskapet. Min opplevelse er at et stort flertall ofte er enig, både i de små og store spørsmålene. En rådene vetosituasjon fra et marginalt mindretall legger dog begrensinger på BNL både i politikkutforming og får dermed konsekvenser for profilen utad. Løsningen på utfordringene som Byggmesterforbundet har adressert er ikke å gjøre BNL mindre, men heller gjøre BNL relevant på flere samfunnsområder. Veto fra et marginalt mindretall vil på sikt sørge for organisasjonsavvikling fremfor organisasjonsutvikling. Dersom BNL ikke oppnår full enighet blant bransjene på viktige samfunnsområder, kan ikke organisasjonen bli handlingslammet av den grunn. Prinsippene for beslutninger må endres i BNL, flertallets syn må gjelde og mindretallet mening kan uten problemer synliggjøres.
