- Energieffektivisering må bli løsningen

Over 80 prosent av energibehovet til boliger og yrkesbygg dekkes av elektrisitet, noe som i 2021 utgjorde 67 TWh. Det er et stort potensial for energieffektivisering i norske bygg. Men byggekrav, virkemidler og den generelle energipolitikken i Norge er innrettet slik at vi ikke får tatt ut dette potensialet.

For å frigjøre fornybar kraft til elektrifiseringen av det norske samfunnet mener VKE det er riktig å styrke insentivene for energisparing og konvertering til energifleksible energisystemer i eksisterende bygningsmasse. På denne måten kan samfunnet få utnyttet de totale energiressursene på en best mulig måte. En slik konvertering av eksisterende bygg frigir fornybar energi uten konflikter, uten ytterlig bygging av infrastruktur og på en skånsom måte for natur og miljø.

Utnyttelse av lokal termisk energi er generelt karakterisert ved begrensede avsetningsmuligheter. Dette skyldes i første omgang to forhold; varmekildens lokalitet i forhold til potensielle brukere, samt det forhold at det er lite utbygd vannbåren varme i Norge. Det tar lang tid å utvikle en betydelig infrastruktur for utnyttelse av termisk energi. Den svake infrastrukturen for vannbåren varme er et betydelig hinder for å kunne ta i bruk og veksle mellom ulike miljøvennlige energikilder som spillvarme, bioenergi, solfangere og varmepumper i energiforsyningen. Et vannbårent varmesystem vil kunne benytte fremtidige varmekilder som vi ennå ikke har sett som kommersielt interessante eller teknisk mulig i dag. I et perspektiv på 100 år er det klokt å legge til rette for en stor fleksibilitet i bygningsmassen.

VKE mener at byggteknisk forskrift bør sette minimumskrav til energifleksible løsninger slik at alle nye bygg er tilrettelagt for å bruke termisk energi i fremtidens energisystem. For eksisterende bygninger bør det stimuleres til installasjon av energifleksible løsninger ved renovering og som igjen legger til rette for varmepumper og andre løsninger som utnytter lokale energikilder til oppvarming og varmtvann. De neste ti årene kan energisparetiltak i bygg, varmegjenvinning, varmepumper og solceller kan frigjøre nær 20 TWh.

- Det er viktig å ha flere tanker i hodet når det nå blir en ny giv innen energieffektivisering og enøk. Hovedfunksjonen til bygninger er å beskytte oss mot ytre klima og skape et trivelig og sunt inneklima. Mesteparten av energibruken i bygninger går med på å opprettholde et ønsket inneklima. Vi mener at inneklimainstallasjoner er nødvendig for å sikre et sunt inneklima at energieffektivisering aldri skal gå på bekostning av inneklima og folkehelse, Thor Lexow, administrerende direktør i VKE.

Dagens byggteknisk forskrift retter seg mot nybygg og hovedombygging.

– Det er lite som har fokus på energieffektiv drift. Installasjons- og driftsstadiet må sees i sammenheng, og det må være like mye fokus på drift som på installasjon for å oppnå energieffektivisering, sier Lexow

Bygningers energimerke og energiattest skulle vært ordningen som fokuserte på energieffektivitet og foreslo energitiltak i eksisterende bygninger, dessverre er ikke denne ordningen blitt fulgt opp på en god måte eller tatt i bruk som et effektivt virkemiddel for å utløse energieffektivisering.

VKE mener at periodisk energivurdering av tekniske installasjoner legger grunnlag for energieffektivisering, redusert klimagassutslipp og godt inneklima. VKE anbefaler at man opprettholder og videreutvikler dagens ordninger med energivurdering av tekniske installasjoner for varme-, kjøle- og ventilasjonssystemer.

– Energivurdering av tekniske anlegg er meget viktig for å bidra til energieffektiv drift og at tiltak gjennomføres på anlegg. Det må settes klare krav til fagkompetanse for dem som utfører energivurdering. Inneklima bør inn i energimerket og energivurdering for yrkesbygg slik at totaliteten blir ivaretatt, mener Lexow.

Jeg har stor tro på tilskudd og lån for å dekke merkostnader knyttet til enøk-tiltak i sammenheng med annen rehabilitering som virkemiddel, avslutter Lexow.