Over 800 skolebygg i kritisk forfatning når det gjelder inneklima

– Dette er en gammel vaktmesterbolig. Ventilasjonen er dimensjonert for en bolig, ikke for 96 barn, sier Kim Sørensen, rektor ved Tromsdalen skole i Tromsø. Han peker opp mot noen små, runde luftventiler i taket. Inntil i sommer huset bygget en stor gruppe SFO-barn på skolen.

– Hvordan blir luften her utover dagen?

– Den blir deretter.

Han viser vei videre, inn til et større rom med sitteplasser og et kjøkken, hvor SFO-barna inntok måltidene før de ble flyttet.

– Her er det luftespalter under vinduene, men de er stengt av og går ikke an å åpne fordi det blir for kaldt om vinteren.

Nå skal bygget rives og erstattes med et modulbygg, mer kjent som en brakke på folkemunne. Da Utdanningsnytt besøkte skolen i juni, var derfor SFO-avdelingen på flyttefot.

Det som fram til i sommer var et skolebibliotek, er nå borte for å få plass til SFO-barna.

– Bøkene vil jo fortsatt være her på skolen, vi kaster ikke dem. Men vi mister det læringsrommet biblioteket er, som et eget rom hvor barn går for å få leseopplevelser, sier Sørensen.

Rektoren er ikke alene i sitt forsøk på å finne forsvarlige løsninger i skolebygg som forfaller og blir forsømt. Selskapet Multiconsult har utarbeidet en rapport på vegne av Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG).

Multiconsult sitter på omfattende data om tilstandsgraden på rundt 6000 norske skolebygg. Dette utgjør opp mot 60 prosent av den totale eiendomsmassen til norske skoler. Det er litt over 3000 grunnskoler og videregående skoler i Norge, men hver skole består av flere bygg, derfor er det langt flere skolebygg enn skoler.

Resultatene Multiconsult summerer opp er urovekkende for titusener av norske elever og lærere.

* 14 prosent av skolebyggene, over 800 bygg, har store eller alvorlige avvik på ventilasjonssystemet. Enten mangler de fullstendig ventilasjonsanlegg, eller de har anlegg med stor sannsynlighet for funksjonssvikt og krav til utskifting innen fem år. Multiconsult skriver i rapporten at dette «er alvorlige avvik, og vil kunne påvirke inneklima i negativ retning».
* Ytterligere 31 prosent, over 1800 bygg, har vesentlige avvik og utilfredsstillende tilstand.
* Totalt sett har altså 45 prosent, 2700 av de rundt 6000 skolebyggene, så dårlig ventilasjonsanlegg at det krever utbedringer.

Hvis denne 14-prosenten med alvorlige avvik er representativ for alle landets skolebygg, er det mulig å regne ut omtrent hvor mange lærere og elever som jobber i bygninger med kritisk dårlige forhold.

* Det innebærer at over 13 000 lærere og 110 000 elever hver eneste dag tilbringer time etter time i klasserom med elendig ventilasjon og dårlig luft. (14 prosent av det totale antall lærere og elever i grunnskole og videregående)
* Ytterligere 30 000 lærere og 200 000 elever tilbringer dagene i skolebygg med vesentlige avvik og utilfredsstillende tilstand på anleggene som skal sørge for god inneluft. (31 prosent av alle lærere og elever)

I Norge er lærere er blant yrkesgruppene som i størst grad rapporterer om inneklimaproblemer på jobben, viser tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Etter koronapandemien har en lang rekke internasjonale forskere etterlyst en inneklimarevolusjon i skolene. Flere store land, som USA og Tyskland, satser milliarder på bedre inneluft i skolene. Norske politikere og fagmyndigheter har enn så lenge vært helt tyste om temaet.

Marius Chramer, leder i FUG, kaller inneklimaproblemene i Skole-Norge for den store skoleskammen. Han har gjennom flere år vært opptatt av å få gjort noe med forfallet som pågår over hele landet. Begynnelsen på engasjementet var nettopp som FAU-leder ved Tromsdalen skole.

– Jeg følte vi kjempet mot vindmøller i den saken i flere år. Etter hvert skjønte jeg at dette ikke bare var en lokal sak om én skole, men en nasjonal sak av store dimensjoner, sier Chramer.

Som FUG-leder har han vært innom mange skolebygg i Norges land.

– Det er grelle tilstander på enkelte skoler, og det er dessverre ikke vanskelig å finne dårlige eksempler.

Rapporten fra Multiconsult viser et vedlikeholdsetterslep for skolebygg på nesten 100 milliarder kroner.

– Det er en nasjonal skandale. Og forfallet blir bare verre og verre, sier Chramer.

På Tromsdalen skole vet de hvordan det kjennes.

I juni 2021 mistet Tromsdalen skole godkjenningen etter den forskriften som skal sikre barn og ansatte i skoler og barnehager et godt arbeidsmiljø. Dommen i det ti sider lange vedtaket fra kommuneoverlegen i Tromsø var knusende.

«Etter mange år med manglende vedlikehold er nå Tromsdalen skole i en forfatning der sentrale krav til inneklima i forskriften ikke er oppfylt. Dette gjelder både temperatur, ventilasjon, belysning, etterklangstid og mulighet for renhold».

Ifølge kommuneoverlegen var skolen «langt unna» å tilfredsstille kravene: «Tromsø kommune har over flere år unnlat å bruke nødvendige økonomiske ressurser til vedlikehold, drift, organisering og oppgradering av Tromsdalen skole (…) Barn er spesielt sårbare for dårlig innemiljø,» skrev de og viste til at bygging av en ny skole vil ta flere år før er på plass.

Og det begynte jo ikke der. I juni 2021. Det er ikke ett kull med skolebarn som har måttet leve med forholdene på Tromsøs største barneskole, det er årevis med elevkull. Flere hundre elever. I time etter time. Fem dager i uka.

– Vi har søkt i arkivet til Tromsø kommune og funnet de første bekymringsmeldingene tilbake i 2010. Da rapporterte daværende rektor at vann kom inn på kontoret gjennom veggene, sier Thomas Larsen, som sitter i FAU med ansvar for å følge opp skolebygg-saken.

Inntil i sommer hadde han tre barn på Tromsdalen skole, men nå er den eldste gått over på ungdomsskolen. Han forteller om gjentatte bekymringsmeldinger som handler om inneklima, dårlig luft, fukt og lukt.

– Siden 2014 har det vært dokumenterte avvik som ikke blir rettet, fordi alle er enige i at skolen bør rives, sier han.