Innlegg: Tore Andersen, sivilingeniør i Kristiansand og leder av Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB)
Marianne Bjerke, pensjonert seniorrådgiver for folkehelse og styremedlem i NFBIB
Jan Vilhelm Bakke, pensjonert overlege (miljø og arbeidsmedisin) og styremedlem i NFIB, Gjøvik
Finn Levy, pensjonert overlege (miljø og arbeidsmedisin) og styremedlem i NFIB, Oslo

Norsk Forum for bedre innemiljø for barn (NFBIB) reagerer med sterk bekymring på planene om å nedlegge fagmiljøet for inneklima i Folkehelseinstituttet (FHI). Inneklima er en avgjørende faktor for folks helse, fordi befolkningen oppholder seg 90 prosent av tiden i et eller annet innemiljø. Særlig for barn er inneklima viktig.

FHIs fagmiljø for inneklima er en sentral og tung aktør i det viktige arbeidet for å bedre folks inneklima. Betydningen av helsefremmende arbeid er viktig for å oppnå bedre helse i samfunnet: Vi kan ikke behandle og reparere oss til god helse. Helsemyndighetene må derfor bevare – og ikke nedlegge – helsefremmende og forebyggende arbeid.

Hvem får ansvaret? Vi utfordrer myndighetspersoner og politikere til å stoppe kutt som drastisk reduserer vårt helsefremmende og forebyggende arbeid. Folkehelseloven trådte i kraft i 2012. Et sentralt formål ved loven er å «bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller». For å kunne oppnå formålet, trenger loven mer støtte og gjennomslag enn den har hatt til nå.

FHI og dets fagmiljø står sentralt i arbeidet med å ta ansvar for det helsefremmende arbeidet. Dette er særlig viktig for barns miljø og dermed fremtidens folkehelse. Politikere og ansatte på alle nivåer i vårt land, samt fagmiljø og befolkning, trenger en objektiv og sterk fagkompetanse å trekke veksler på, for å bedre inneklimaet.

Dersom fagmiljøet for inneklima i FHI legges ned: Hvem skal da utvikle fagmiljøet på inneklima i Norge, og hvem skal da hjelpe kommuner og helseregioner med sine råd om godt inneklima? Hvem skal gi råd til Helsedirektoratet og Stortinget om viktige prioriteringer fremover? Hvem skal gi råd til regjering og befolkning om viktige tiltak i innemiljøet under neste pandemi?

Forskning og anbefalinger Om FHI leser vi: «Vi skal drive forsking og rådgiving som gjeld helseeffekter knytt til inneklima, utandørs luftforureining, støy, grøne område, og nanopartiklar».

Og videre: «I beredskapssituasjonar har avdelinga oppgåver som knytter seg til helsefare ved utslepp til luft. Forsking dreiar seg om helseeffektar på inneklima, uteluftforureining, støy og grøne område, og nanopartikler. Avdelinga deltar i store nasjonale og internasjonale prosjekt og legg stor vekt på at forskinga er relevant for rådgivinga. Rådgiving overfor diverse departement og direktorat, samt til kommunar, kommunelegar og fylkesmenn på saksområda til avdelinga, byggjer altså tett på forskingsbasert kunnskap. Rådgiving overfor publikum er også ei viktig oppgåve i avdelinga».

Dramatiske endringer. Vi er bekymret for at helseministeren og regjeringen nå ser ut til å radere ut sentrale fagmiljø som arbeider for bedre folkehelse ved å legge ned Folkehelseinstituttets (FHI) tverr- og flerfaglige miljø for inneklima. Også Helsedirektoratets arbeid med inneklima nedprioriteres. Den lille avdelingen som skal ivareta miljø og helse under folkehelseloven, er i løpet av få år, dramatisk redusert.

 " Vi kan ikke behandle og reparere oss til god helse. Derfor må myndighetene bevare, og ikke nedlegge, helsefremmende og forebyggende arbeid for inneklima"

Situasjonen er i dag slik at mange barn og unge oppholder seg i barnehager og skoler der inneklima påvirker helsen negativt. Helsen hos våre barn er sentral for vår folkehelse. Derfor er det viktig å sikre barn et godt inneklima hjemme og i deres oppvekst- og arbeidsmiljø i skoler og barnehager. Dette krever kunnskapsbasert og handlingsrettet arbeid med gjennomføringskraft.

Stopp nedleggelsen! Det er avgjørende at Folkehelseinstituttet har rammer som gjør det mulig å ta ansvar for folkehelse i alle samfunnets sektorer, gruppe- og individrettet – så vel som miljørettet.

Dette er avgjørende for å sikre kunnskapsbasert forankring av lover og reguleringer, som har helse som formål, og riktig forvaltning og oppfølging av disse til det beste for folkehelsen.

God folkehelse er også god samfunnsøkonomi. Derfor ber NFBIB om at nedleggelse av fagmiljø for inneklima i FHI stoppes.

Medforfattere:
Innlegget er også signert av disse fagfolkene, som ikke oppgir andre interessekonflikter enn yrkesrollene de har og vervene de besitter:
Rolf E. Hoaas,pensjonert VVS-ingeniør i Trondheim
Kai Gustavsen, fagsjef inneklim ved Norges astma- og allergiforbund (NAAF), Larvik/Oslo
Vojislav Novakovic, dr.ing. og professor ved Institutt for energi- og prosessteknikk, NTNU
Sten Olaf Hanssen, professor emeritus ved Institutt for energi- og prosessteknikk, NTNU
Rikke Bramming Jørgensen, professor ved Institutt for økonomi og teknologiledelse, NTNU
Hans Martin Mathisen, dr.ing. ved Institutt for energi- og prosessteknikk, NTNU
Guangyu Cao, professor ved Institutt for energi- og prosessteknikk, NTNU
Anders Smith, pensjonert fylkeslege og avdelingsdirektør i Helsedirektoratet
Fredrik Horjen, ph.d., selvstendig rådgiver og nettverkssekretær
Elisabeth Nesbakken Haugen
Marius Chramer, statsviter og leder av Foreldreutvalget i grunnopplæringen (FUG)
Sverre B. Holøs, leder av Norsk Innemiljøorganisasjon
Aslak Berntsen Husby, leder av Elevorganisasjonen i Norge.

Denne artikkelen ble føst publisert i Dagens Medisin