Fakta og forvirring om EUs bygningsenergidirektiv

Mange norske boligeiere har fått med seg at EU kommer med nye krav, ikke minst fordi norske medier har skrevet mye om dette. Nå har det reviderte bygningsenergidirektivet (EPBD) 2024/1275 trådt i kraft i EU. 

– Det har vært mye snakk om sjokk-regninger for norske boligeiere som følge av det nye direktivet, men EU kan ikke pålegge norske boligeiere å gjøre energitiltak. Norske myndigheter har ansvar for at Norge når målene i direktivet, og for virkemidler tilpasset norske forhold, sier daglig leder Rolf Iver Mytting Hagemoen i Varmepumpeforeningen. 

Han poengterer at norske myndigheter hittil har somlet veldig med å implementere EU-direktiver som omhandler energibruk i bygg: Den første versjonen av bygningsenergidirektivet fra 2010 ble en del av EØS-avtalen først i 2022. 

– I det nyeste direktivet er det klare og tydelige tidsfrister for når ulike energibesparelser skal være nådd. Det er derfor viktig at Norge forholder seg til samme tidsfrister som EU når det gjelder å ta direktivet inn i EØS-avtalen og i norsk lovgivning, sier Hagemoen

Opprinnelig foreslo EU-kommisjonen minstekrav til energiytelse, blant annet at alle boliger minimum skal oppnå energimerke F innen 2030. Dette har blitt endret til mer generelle krav til medlemslandene: 

• Den nasjonale bygningsmassen for boliger må redusere sitt gjennomsnittlige primære energibehov
  • med 16 % innen 2030, og
  • med 20 til 22 % innen 2035.
• Minst 55 % av reduksjonen skal oppnås vedrehabilitering av de 43 % av boligene som er minst energieffektive
• Alle nybygg skal være nullutslippsbygg innen 2030

– Hvis Norge skal ta direktivet inn i norsk lov, må myndighetene ha en plan for hvordan energiytelsen i bygninger kan forbedres, sier Hagemoen. Regjeringen har allerede lansert en handlingsplan for energieffektivisering i bygninger, med et forslag om 10 TWh strømsparing. 

– Dette målet er ganske likt det EU har bestemt seg for. EU har en klar plan og vet hva som skal til, men i Norge har vi ikke en veldig klar plan for hvordan vi skal komme dit, poengterer Linda Ørstavik Öberg i Huseierne. Hun snakket om bygningsenergidirektivet på Varmepumpeforeningens sommerlunsj 3. juni. 

Energidepartementet skal sende det reviderte direktivet på høring. Varmepumpeforeningen og en rekke andre organisasjoner har sendt brev til departementet for å oppfordre til en mer effektiv høringsprosess. Blant annet bør departementet beskrive hvilke konsekvenser det reviderte direktivet kan få for norske aktører, og vise en tidsplan for gjennomføring. 

– Vi tror et mer gjennomarbeidet høringsbrev fra departementet vil gjøre det lettere og mindre ressurskrevende for norske aktører å levere gode høringssvar, sier Hagemoen. 

Mer om det reviderte bygningsenergidirektivet: 

• Revidert bygningsenergidirektiv vedtatt av Europaparlamentet - stortinget.no
• Bygningsenergidirektivet – endelig vedtatt i EU (estatenyheter.no)
• Skriftlig spørsmål fra MDG til energiministeren om bygningsenergidirektivet- stortinget.no
  
  Kilde: Norsk Varmepumpeforening