– I Tyskland koster et WC-rom €5000. I Norge nesten dobbelt så mye!

For å få fram poenget tar Eik utgangspunkt i et WC-rom som bare inneholder et innbygget toalett og en servant. Ifølge Eik må rørleggerbedriften da også levere langt mer: 

• Lekkasjesikringskasse med pose eller membran
• Koordinering med snekker
• Drenering
• Lekkasjedeteksjon fra posen

Men det stopper ikke heller der:

– Lekker det ut på gulvet skal det jammen meg være en ekstra sensor som gir beskjed til detektoren og stenger vannet, for nå lekker den lekkasjen som rørleggeren ikke har gjort i henhold til den nye forskriften. Så må vi kanskje ha en inspeksjonsluke, og systemene må kunne demonteres uten at det skal koste så mye, spissformulerte Eik da han snakket om kostnadsveksten i bransjen på Rørdagen. 

– Problemet er ikke ett krav. Det er summen av krav. Jeg er ikke mot sikkerhet. Jeg er for løsninger som faktisk fungerer, men det er ofte vi som må forsvare den ekstra kostnaden for kundene. Som rørleggerbedrift føler vi at det prakkes på oss krav som gjør jobben vår dyrere. Det er noen som ønsker å tjene penger, men det går jo alltid ut over oss, sier Eik, noe oppgitt. 

– Det er veldig norsk å tenke at vi er verdens beste. Vi er veldig flinke på det vi gjør og bruker inspirasjon fra Europa. Og så føles det for meg som at vi legger på litt ekstra her i Norge. Som om det ikke er dyrt nok fra før av, sukker Eik, og sammenlikner med høykostland som Tyskland, Sveits og Danmark:
 

«Samme vann. Samme tyngdekraft. Hva er det som gjør at vi har mer vannlekkasjer her som igjen gjør at vi må ha ekstra sikring på alt vi gjør?»
Daniel Eik synes ikke rørleggertjenester bør være så mye dyrere i Norge enn i Sveits

– Vi bygger for kompliserte bygg og kompliserte bad og rom. Det gjelder både vann og varmeanlegg, sanitæranlegg, sprinkleranlegg, sensorer og SD-anlegg. Kunden må betale. Fint hvis kunden ønsker det. Men nå er Norge inne i en dyrtid, fastslår Eik. 
 

Eik mener bransjen nå må tørre å se på om noen krav kan fjernes eller forenkles, uten at kvaliteten blir dårligere.

– Når du hyrer inn en rørlegger og betaler 1500 kroner timen, så forventer du jo at det skal være tett. Så enkelt er det. Vi trenger ikke mindre kvalitet, men jeg føler bransjen har kommet såpass langt nå. Vi har veldig mange gode produkter i bransjen, og så må vi stole på at oss rørleggere faktisk gjør en god nok jobb, sa Eik på Rørdagen.

Blant tiltakene han nevner er også:
• Sentral godkjenning som belønner bedrifter som har 0–5 vannskader i året
• Like svenneprøver på landsbasis – så man kan ansette en tilflytter og stole på standarden
• Forsikringsselskaper som går mer ned i om vannskader skyldes rørlegger eller om det er andre ting (overvann, vinduer, tak)