Forskningsparken bygning 3 i Tromsø består av et kontorbygg i fire etasjer med cellekontorer, landskap og laboratorier. Bygget driftes som et utviklingssenter for bioteknologi med flere leietakere og ulike behov. For å optimalisere luftkvaliteten og redusere energikostnadene i bygningen benyttes det plassbygde luftbehandlingsaggregat.
Jeg var opprinnelig VVS-rådgiver i prosjekteringsarbeidet av bygning 3 i 2008. Sammen med byggherren, SIVA Tromsø eiendom, så vi på ulike løsninger med tradisjonelle aggregat fordelt innvendig og på taket av bygget. Jeg kjente til løsningene fra VoltAir og tok med byggherren på befaring hos selskapet i Stockholm og ble enige om en plassbygd innvendig løsning med ett aggregat for kontorene og ett for laboratoriene, sier Kurt R. Olaussen, daglig leder i VVS og Sprinkler AS og representant for VoltAir i Norge.
Saken fortsetter under bildet:
Kurt Olaussen ved kontoraggregatet. Aggregatet er tilpasset to fagverk i teknisk rom. Fagverket på bildet er mellom inntakskammeret/tilluftsviftene og varmeveksleren.[/caption]
Energi- og plasseffektive aggregat
Olaussen forteller at den største fordelen med løsningen er at man har alle funksjoner i ett rom og at man slipper installasjoner på taket. I tillegg er løsningene svært energieffektive.
Siden det er bærende konstruksjoner i rommene ble det vanskelig med tradisjonelle aggregat. Med denne løsningen har vi samlet alt i ett rom og har i tillegg oppnådd en temperaturvirkningsgrad på over 90 prosent. Dimensjonerende utetemperatur i Tromsø er på -12 grader og med denne løsningen slipper vi ettervarmebatteri og tilhørende rørinstallasjoner. Alt går på gjenvinning med en tiluftsstemperatur som sjelden er under 19 grader, sier han.
Han forteller at løsningen gir halverte energikostnader sammenlignet med et aggregat med en gjenvinningsgrad på 80 prosent.
Dette er energieffektive aggregater som er prosjekttilpasset og plassbygd. Vi kan bygge med en takhøyde helt ned til 1.9 meter, og kan tilpasse aggregatene til bærende konstruksjoner som søyler, fagverk og andre bygningsmessige hindringer. Installasjonen er totalt sett mer fleksibel sammenlignet med tradisjonelle aggregat.
Olaussen forteller at prosjektet har hatt strenge krav til smittevern og adskilte luftstrømmer.
For å sørge for sikkerheten bruker vi en veksler i polykarbonat og har plassert viftene slik at det er nærmest umulig med smitte mellom tilluft og avtrekk selv om det skulle opptå en lekkasje. Det er gjennomført sporgassanalyser på aggregater levert til et laboratorium i Sverige. Testene viser at det ikke var smitte mellom tilluft og avtrekk.
Saken fortsetter under bildet:
Forskningsparken byggetrinn 3. Oppført i 2008. Første leveranse til Norge. 2 stk plassbygde aggregat ZIZE-s[/caption]
Mindre vedlikehold
Han forteller om vesentlige besparelser ved å slippe ettervarmebatteri og røranlegg.
Uten ettervarmebatteri og bevegelige deler i varmeveksleren reduseres vedlikeholdet betraktelig, noe som gir både energi- og tidsbesparelser i driften. Vi har hatt en svært god virkningsgrad i over 10 år og ser at den leverer det den skal. Når anlegget er innregulert gir det både redusert energiforbruk og mindre vedlikehold, avslutter Olaussen.
Fakta og nøkkeltall om Forskningsparken:
Jeg var opprinnelig VVS-rådgiver i prosjekteringsarbeidet av bygning 3 i 2008. Sammen med byggherren, SIVA Tromsø eiendom, så vi på ulike løsninger med tradisjonelle aggregat fordelt innvendig og på taket av bygget. Jeg kjente til løsningene fra VoltAir og tok med byggherren på befaring hos selskapet i Stockholm og ble enige om en plassbygd innvendig løsning med ett aggregat for kontorene og ett for laboratoriene, sier Kurt R. Olaussen, daglig leder i VVS og Sprinkler AS og representant for VoltAir i Norge.
Saken fortsetter under bildet:
Kurt Olaussen ved kontoraggregatet. Aggregatet er tilpasset to fagverk i teknisk rom. Fagverket på bildet er mellom inntakskammeret/tilluftsviftene og varmeveksleren.[/caption]Energi- og plasseffektive aggregat
Olaussen forteller at den største fordelen med løsningen er at man har alle funksjoner i ett rom og at man slipper installasjoner på taket. I tillegg er løsningene svært energieffektive.
Siden det er bærende konstruksjoner i rommene ble det vanskelig med tradisjonelle aggregat. Med denne løsningen har vi samlet alt i ett rom og har i tillegg oppnådd en temperaturvirkningsgrad på over 90 prosent. Dimensjonerende utetemperatur i Tromsø er på -12 grader og med denne løsningen slipper vi ettervarmebatteri og tilhørende rørinstallasjoner. Alt går på gjenvinning med en tiluftsstemperatur som sjelden er under 19 grader, sier han.
Han forteller at løsningen gir halverte energikostnader sammenlignet med et aggregat med en gjenvinningsgrad på 80 prosent.
Dette er energieffektive aggregater som er prosjekttilpasset og plassbygd. Vi kan bygge med en takhøyde helt ned til 1.9 meter, og kan tilpasse aggregatene til bærende konstruksjoner som søyler, fagverk og andre bygningsmessige hindringer. Installasjonen er totalt sett mer fleksibel sammenlignet med tradisjonelle aggregat.
Olaussen forteller at prosjektet har hatt strenge krav til smittevern og adskilte luftstrømmer.
For å sørge for sikkerheten bruker vi en veksler i polykarbonat og har plassert viftene slik at det er nærmest umulig med smitte mellom tilluft og avtrekk selv om det skulle opptå en lekkasje. Det er gjennomført sporgassanalyser på aggregater levert til et laboratorium i Sverige. Testene viser at det ikke var smitte mellom tilluft og avtrekk.
Saken fortsetter under bildet:
Forskningsparken byggetrinn 3. Oppført i 2008. Første leveranse til Norge. 2 stk plassbygde aggregat ZIZE-s[/caption]Mindre vedlikehold
Han forteller om vesentlige besparelser ved å slippe ettervarmebatteri og røranlegg.
Uten ettervarmebatteri og bevegelige deler i varmeveksleren reduseres vedlikeholdet betraktelig, noe som gir både energi- og tidsbesparelser i driften. Vi har hatt en svært god virkningsgrad i over 10 år og ser at den leverer det den skal. Når anlegget er innregulert gir det både redusert energiforbruk og mindre vedlikehold, avslutter Olaussen.
Fakta og nøkkeltall om Forskningsparken:
