Å kunne tilpasse et perfekt inneklima til alle og enhver har lenge blitt sett på som en praktisk umulighet, ikke minst siden preferansene kan variere utover det ventilasjonsanlegget og dagens teknikk kan levere. Men med nye løsninger og digital teknologi kan det perfekte inneklima være nærmere enn på lang tid.
Under et seminar i regi av Norsk Inneklimaforening holdt Mads Mysen fra GK Inneklima denne uken et foredrag om hvorfor inneklima er en personlig sak, og hvordan man skal kunne gå til veie for å skape et enda bedre inneklima for den enkelte.
- De klassiske ligningene for hva som skal gjøre folk fornøyd basert på temperatur har kommet til veis ende. Bare ved å se på forskjellige preferanser for innetemperatur mellom kjønnene er det uten videre tydelig at det er et behov for personlig tilpasning dersom alle skal bli fornøyd med inneklimaet, sa Mysen og viste til ny kunnskap om brukerkomfort og forskning på hvor viktig følelsen av kontroll er for folk.
- Å gjøre alle fornøyd - er det mulig? Og er det fornuftig å gå etter dette målet, spurte Mysen og besvarte selv spørsmålet - ved å peke på at den som alltid vet det best - faktisk er oss selv. Derfor er det også et mål at også styringen av inneklimaet bør kunne overlates til den enkelte.
Mads Mysen pekte så på hvilke forutsetninger som må på plass for å nå dette målet.
- Å kunne levere ulike temperaturer til f.eks. et kontor forutsetter først og fremst en aktiv tilluftsventil som har et større spekter av muligheter. Ventilen må være regulerbar både på temperatur og pådrag, samt må være i stand til å påvirke mikroklimaet i den sonen den skal jobbe mot, sa Mysen.
Fra brukerens synspunkt må det også være mulig å kunne styre hvordan denne aktive ventilen skal levere luft. Den må kunne reguleres f.eks. via en app, slik at man skal kunne personifisere behovet, men ventilen må å også å kunne levere etter flere ulike forhåndsprogrammerte «innstillinger». Vi må også legge til rette for brukerstyrt å åpne vindusåpning.
For å kunne levere et større spekter av «mikroklima-varianter» må nødvendigvis også selve installasjonen og ventilasjonsanlegget ha kapasitet til å levere. Her må vi se på hvilke klimadata vi dimensjonerer etter. I dag brukes klimadata som er femti år gamle.
- Når vi skal dimensjonere anlegg for fremtidens vær, må vi selvfølgelig legge fremtidens vær til grunn. Sommeren 2018 var 5-6 grader varmere enn normalt. Dette aktualiserer ikke minst å bruke varmegjenvinnere til kjøling, sa Mysen.
- En tradisjonell ventil kan ikke variere luftmengde og retning, men med aktive ventiler kan dette bli en realitet. Aktive tilluftventiler med denne funksjonaliteten er i bruk, men vi utnytter ikke mulighetene, sa Mysen og viste bilder av en slik modell, samt hvilke ytelser man tar høyde for at den skal levere.
I praksis vil man kunne bruke appen som følger med ventilen og selv bestemme hvilken temperatur man foretrekker.
- Vi har gjort forsøk med dette prinsippet, der vi har testet ut muligheten ved å tilsette underkjølt luft i en viss mengde. Dette fungerte fint og førte til at temperaturen i rommet falt, og brukeren opplevde et mer behagelig inneklima, fortalte Mysen.
- Vi kan ikke garantere at alle blir 100 % fornøyd, med at alle blir mer fornøyd er et realistisk mål for vår bransje å jobbe mot. Et slikt system vil også gi oss spennende data om brukerenes termiske preferanser. Dette kan vi koble sammen med andre måøte verdier slik at vi får ny kunnskap om hva som skal til for gjøre brukeren mer fornøyd. Så kan vi etterhvert også bygge anlegg som kan levere.
Under et seminar i regi av Norsk Inneklimaforening holdt Mads Mysen fra GK Inneklima denne uken et foredrag om hvorfor inneklima er en personlig sak, og hvordan man skal kunne gå til veie for å skape et enda bedre inneklima for den enkelte.
- De klassiske ligningene for hva som skal gjøre folk fornøyd basert på temperatur har kommet til veis ende. Bare ved å se på forskjellige preferanser for innetemperatur mellom kjønnene er det uten videre tydelig at det er et behov for personlig tilpasning dersom alle skal bli fornøyd med inneklimaet, sa Mysen og viste til ny kunnskap om brukerkomfort og forskning på hvor viktig følelsen av kontroll er for folk.
- Å gjøre alle fornøyd - er det mulig? Og er det fornuftig å gå etter dette målet, spurte Mysen og besvarte selv spørsmålet - ved å peke på at den som alltid vet det best - faktisk er oss selv. Derfor er det også et mål at også styringen av inneklimaet bør kunne overlates til den enkelte.
Mads Mysen pekte så på hvilke forutsetninger som må på plass for å nå dette målet.
- Å kunne levere ulike temperaturer til f.eks. et kontor forutsetter først og fremst en aktiv tilluftsventil som har et større spekter av muligheter. Ventilen må være regulerbar både på temperatur og pådrag, samt må være i stand til å påvirke mikroklimaet i den sonen den skal jobbe mot, sa Mysen.
Fra brukerens synspunkt må det også være mulig å kunne styre hvordan denne aktive ventilen skal levere luft. Den må kunne reguleres f.eks. via en app, slik at man skal kunne personifisere behovet, men ventilen må å også å kunne levere etter flere ulike forhåndsprogrammerte «innstillinger». Vi må også legge til rette for brukerstyrt å åpne vindusåpning.
For å kunne levere et større spekter av «mikroklima-varianter» må nødvendigvis også selve installasjonen og ventilasjonsanlegget ha kapasitet til å levere. Her må vi se på hvilke klimadata vi dimensjonerer etter. I dag brukes klimadata som er femti år gamle.
- Når vi skal dimensjonere anlegg for fremtidens vær, må vi selvfølgelig legge fremtidens vær til grunn. Sommeren 2018 var 5-6 grader varmere enn normalt. Dette aktualiserer ikke minst å bruke varmegjenvinnere til kjøling, sa Mysen.
- En tradisjonell ventil kan ikke variere luftmengde og retning, men med aktive ventiler kan dette bli en realitet. Aktive tilluftventiler med denne funksjonaliteten er i bruk, men vi utnytter ikke mulighetene, sa Mysen og viste bilder av en slik modell, samt hvilke ytelser man tar høyde for at den skal levere.
I praksis vil man kunne bruke appen som følger med ventilen og selv bestemme hvilken temperatur man foretrekker.
- Vi har gjort forsøk med dette prinsippet, der vi har testet ut muligheten ved å tilsette underkjølt luft i en viss mengde. Dette fungerte fint og førte til at temperaturen i rommet falt, og brukeren opplevde et mer behagelig inneklima, fortalte Mysen.
- Vi kan ikke garantere at alle blir 100 % fornøyd, med at alle blir mer fornøyd er et realistisk mål for vår bransje å jobbe mot. Et slikt system vil også gi oss spennende data om brukerenes termiske preferanser. Dette kan vi koble sammen med andre måøte verdier slik at vi får ny kunnskap om hva som skal til for gjøre brukeren mer fornøyd. Så kan vi etterhvert også bygge anlegg som kan levere.
