Enten man vil varme vann mer effektivt eller kjøre ventilasjonsanleggene mer fornuftig på et hotell, så handler god energieffektivisering til syvende og sist om tett oppfølging.
Det er nesten umulig å trekke ut et enkelt effektiviseringstiltak og si at det var det mest kostnadseffektive for når man driver hotell, er det så mange forhold som spiller inn. Ett tiltak kan påvirke effekten av et annet, både positivt og negativt, påpeker Ole-Martin Moe, som leder avdelingen for energi og tekniske anlegg i Olav Thon Gruppen.
Hvordan spare 10 TWt i eksisterende bygg?
Lavenergiprogrammet la nylig fram en potensialstudie hvor vi diskuterer hvilke tiltak det er mest kostnadseffektivt å gjennomføre dersom Norge skal nå målet om å spare 10 Terrawattimer i eksiterende bygningsmasse innen 2030. I rapporten, som er skrevet av selskapet Gehør på oppdrag fra Lavenergiprogrammet, kommer det fram at det er teoretisk mulig å spare 1,1 TWt på driftsoptimalisering av yrkesbygg.
Her kan du lese hele rapporten eller se en kort presentasjon av den
Olav Thon Gruppen eier og driver mer enn 70 hoteller i Norge, Sverige, Brussel og Rotterdam, og energieffektivisering står høyt oppe på Moes dagsorden. Konsernet har i mange år jobbet med energisparing, og allerede i 2007 kunne man dokumentere en årlig besparelse på mer enn 20 GWh.
Tappevann og ventilasjon de største energipostene i et hotell
De største utgiftspostene når det gjelder energiforbruk i hotelldrift, er knyttet til oppvarming av tappevann og ventilasjon. Sammenlignet med Enovas statistikk for gjennomsnittlig energiforbruk i hoteller, ligger Thon Hotels i alle fall ti % under dette.
Slik prosjekterer du et energieffektivt ventilasjonsanlegg
Selv om Ole-Martin Moe syns det er vanskelig å trekke ut enkelttiltak, er han ikke i tvil om hva han mener er det rimeligste og mest effektive når man over tid skal få ned energiforbruket på et hotell:
Energioppfølgingssystemet (EOS) gjør det mulig å optimalisere energiforbruket
Det første er å sørge for god oppfølging av energiforbruket. Vi har installert energioppfølgingssystem (EOS) på alle hotellene våre, noe som gir oss verdifull kunnskap om eiendommens energiflyt og mulighet for å optimalisere forbruket. Systemet er nettbasert, dermed kan forbruket følges opp hvor som helst, når som helst og av hvem som helst. Gjennom aktiv bruk av systemet kan vi faktisk komme opp i ti % eller mer i energibesparelse. Det er med andre ord et svært lønnsomt tiltak. Dessuten gir regelmessig bruk av EOS økt kunnskap hos driftspersonellet vårt, og det betyr mye for systemforståelsen av de tekniske anleggene, sier Moe.
Et annet og mer konkret tiltak han trekker frem, er konvertering til fjernvarme.
Overgang til fjernvarme ga flere fordeler
Bakgrunnen for at vi ved flere hoteller konverterer til fjernvarme er sammensatt. En faktor er det ferske forbudet mot oljefyring, som trer i kraft 1. januar 2020. På de hotellene som har oljefyring i dag er vi altså nødt til å gjøre endringer, noe som uansett vil medføre kostnader. Selv om det i mange tilfeller vil være rimeligst å investere i en overgang fra fossil olje til bio-olje, ser vi at fjernvarme har en rekke fordeler.
Når vi da velger å konvertere fra olje til fjernvarme, må vi uansett gjøre noen tilpasninger i fyrrommene våre. Da benytter vi samtidig anledningen til å rehabilitere varmesentralen. Dermed kan vi oppnå en ikke ubetydelig energigevinst utover den rene overgangen til fjernvarme. Dette vinner både miljøet og lommeboka på, påpeker Moe.
Olav Thon Gruppen har egne energirådgivere
Olav Thon Gruppen har egne ansatte energirådgivere som kan bistå hotellene med å avdekke avvik gjennom EOS-systemet slik at de blant annet kan optimalisere driftstidene.
Vi har flere eksempler på slike avvik, og hva de medfører av økte energikostnader. EOS viser blant annet når ventilasjonsanlegg er i drift og om de går for full maskin eller redusert hastighet. Ved å trimme driftstider opp mot det faktiske behovet kan vi oppnå store besparelser.
Hadde høyt effektforbruk sparte penger på nettleien
For eksempel så vi på et av våre hoteller at det var et stort varmepådrag med to timers varighet samtidig med at ventilasjonsanlegget startet opp. Det medførte et høyere effektforbruk på rundt 80 til 90 kW som genererte et påslag på effektkostnaden fra netteier. Da vi klarte å jevne ut pådraget, oppnådde vi en årlig kostnadsreduksjon på rundt 40 000 kroner for dette hotellet. Selv om vi ikke sparte en eneste kWh på dette tiltaket, sparte vi likevel penger på nettleien. Det er med andre ord påviselig lønnsomt å sørge for tett og god oppfølging av energiforbruket, sier Moe.
Artikkelen er skrevet av Ruth Astrid Sæter på oppdrag fra Lavenergiprogrammet