Professor Mads Mysen ved Høgskolen i Oslo og Akershus er ikke i tvil: Årets masterstudenter er svært dyktige og vil dominere VVS-bransjen. Kristian Nikolaisen, Merethe Lind og Nora Holand har nettopp fullført mastergraden og bestått med glans.
Mads Mysen har vært veileder og sett fra innsiden hvilken innsats de tre og de andre studentene ved mastergradsstudiene har lagt ned.
- Alle tre har gjort en fremragende innsats, og de ble velfortjent belønnet med meget gode karakterer. I tillegg til avhandlingen har de levert «abstracts» som er akseptert av fagpanelet til Cold Climate konferansen i 2018. Dette viser at de har levert arbeid med høy vitenskapelig kvalitet med utgangspunkt i gjeldende «state-of-the-art», sier han til VVSforum.
Mysen mener det er gode muligheter for å bygge nye forskningsprosjekter på funn og indikasjoner de tre har kommet frem til.
La hodet på blokka
Før de avla avhandling i midten av juni, presenterte de tre studentene funnene under den Nasjonale inneklimakonferansen i Oslo i mai. Presentasjonene deres skapte til tider stort engasjement i salen, som var fylt med eksperter fra ulike sektorer i bransjen.
Spesielt Merethe Linds innlegg sparket i gang en skikkelig debatt.
- Det ble en diskusjon rundt partikkelforekomst i inneklima. Jeg ble litt overrasket, men det er veldig bra at det blir engasjement, selv om det var litt på siden i forhold til det jeg hadde forsket i, sa Lind til VVSforum etter konferansen.
Hennes oppgave undersøkte forholdene «Lav relativ fuktighet sin betydning for oppfattet luftkvalitet, termisk komfort, symptomer og prestasjoner i moderne kontorbygg». Hun benyttet to befuktere i åpent landskap i et passivhus. Antall testpersoner var 14, og undersøkelsene varte i tre dager. Lind ville kartlegge betydningen av luftfuktigheten i jobbsammenheng, spesielt i forhold til de ansattes prestasjoner, hvor det var et for tynt grunnlag fra før.
Konklusjonen ble at man ikke bør kjøre høy relativ fuktighet i et kontorlandskap, fordi luften blir oppfattet som tung og dårlig. Og ved det laveste fuktighetsnivået ble inneluften betraktet som plagsomt tørr, men det påvirket likevel ikke prestasjonene.
- Det finnes et par tidligere studier som har avdekket forskjeller i prestasjoner, men det fant ikke jeg. Jeg trodde kanskje også at de skulle bli plaget med tørr hud, men det var det ingen av testpersonene som klagde over, forklarte masterstudent Merethe Lind etter at hun hadde avlagt masteroppgaven.
Full fart innen VVS
Mads Mysen er også forsker ved SINTEF Byggforsk. Han sier det faglige nivået og antallet studenter har økt fra forrige år på Energi- og Miljømasteren på HiOA.
- Næringslivet viser at det er tydelige behov for gode hoder med den kompetansen vårt utdanningsløp resulterer i. Beviset på det, er at mange har jobb lenge før avsluttet utdanning. De fleste starter sin karriere som VVS-rådgiver eller VVS-entreprenør, sier han til VVSforum.
Professoren og forskeren har blant annet fulgt Nora Holand tett. Hun har undersøkt sammenhengen mellom «Pubertetsduft og ventilasjon» og vært en del av SINTEF Byggforsks BEST VENT-prosjekt. BEST VENT er et fireårig Kompetanseprosjekt (2016-2019) hvor SINTEF er tilknyttet Forskningsrådets program EnergiX. Det skal bidra til mer kunnskap og anbefalinger om riktige luftmengder og ventilasjonsstrategier for behovsstyrte ventilasjonsanlegg i skoler og kontorbygg.
- Pubertetsduftprosjektet er morsomt. Jeg er spent på om vi må begynne å differensiere ulike typer mennesker i forhold til luftmengde per person. Vi får uansett ny kunnskap om når vi skal optimalisere ventilasjonsbehov i forskjellige lokaler, sier han i en video som ble laget i forbindelse med masteroppgaven til Holand.
Ungdomsskoleelever lukter mer
- Testpanelet var overraskende nok fornøyd med inneklimaet til tross for at rommene kun fikk 7 l/s per person, og ingen materialbelastning. I klasserommene var det ingen tvil om at vi ventilerer for mye for en standardperson, eller at standardpersonen er utdatert, sier Holand til VVSforum.
Oppgaven hennes gikk ut på å undersøke om det er behov for ulike luftmengder i barne- og ungdomsskolen. Ungdommer har økt hormon- og svetteproduksjon sammenliknet med elever i barneskolen, og hypotesen var at dette kan ha innvirkning på luftkvaliteten.
Den anbefalte ventilasjonsluftmengden per person og per kvadratmeter er bestemt som en konsekvens av luktstudier. Materialbelastningen differensieres etter emisjonsrate mens personventilasjonen differensieres ikke etter ulike brukergrupper. Da går man imidlertid ut fra at barn, ungdom, voksne og eldre lukter likt, og at de er like som standardpersonen på 1 olf.
- Hypotesen var at ungdom i pubertetsalder lukter mer enn barneskoleelever, og dermed trenger høyere luftmengder for å fjerne lukt i et ungdomskoleklasserom, forklarer hun. Hun brukte en metode hvor hun plukket ut to klasser av hver gruppe (totalt fire klasser).
Et testpanel fra Høgskolen i Oslo og Akershus, bestående av studenter, avga en score over hva de synes om inneklimaet utover dagen i de ulike klasserommene.
For å fremheve potensielle forskjeller, ble undersøkelsene utført med kun personventilasjon, uten grunnventilasjon. Hun fant at luftkvaliteten i de fire klasserommene var bedre enn forventet, og prosentandelen misfornøyde (PPD) var langt lavere enn den antatte på 20 prosent.
Det var ett av ungdomskolerommene som skilte seg signifikant fra barneskoleklassene, hvor ungdomskoleklassen luktet mer og hadde dårligere oppfattet luftkvalitet. Til tross for at ungdommene luktet mer, og at luftmengden til klasserommene var lav, var testpanelet fornøyde med hvordan luftkvaliteten var.
- Undersøkelsen min stiller spørsmål ved grunnlaget for hvordan vi ventilerer. Grunnprinsippene vi baserer ventilasjonen på er ikke oppdaterte, men metoden min er heller ikke sterk nok til å kunne konkludere bastant at vi må gjøre endringer, sier Holand som medgir at hun er bitt av basillen.
- Jeg har tenkt å la dette hvile litt nå, men det har vært veldig morsomt med masteroppgaven rundt et merkelig tema. Når vi vet at ventilasjonsanlegg krever mye energi, plass og driftskostnader er det viktig at vi vet hvorfor vi benytter de nøkkeltallene vi gjør, og hva bakgrunnen er. Jeg kan tenke meg å forske videre på differensiering i fremtiden, slår masterstudenten fast.
Like ille luft innendørs som utendørs
Kristian Nikolaisen er den tredje masterstudenten VVSforum har snakket med. Han har skulle påvise «Sammenheng mellom konsentrasjon av nitrogendioksid inne og ute ved bruk av partikkel- og kombinasjonsfilter i ventilasjonsanlegg»
Han gjorde undersøkelser på Fernanda Nissen skole i Oslo hvor han sammenliknet NO2 inne og ute. Bakgrunnen var et forslag fra SINTEF Forskning som viser at man kan oppleve negative helseeffekter ved høye konsentrasjoner av nitrogendioksid i forhold til astma og KOLS.
Hvert år overskrider NO2-konsentrasjonen grenseverdiene i norske byer. Hva da med konsentrasjonen i inneluften?
Målingene til Nikolaisen ble foretatt i februar og mars i år, i en vinterperiode der det var forventet å være høyt nivå utendørs. Det var imidlertid moderat uteforurensning i de verste periodene. Han fant likevel like høy konsentrasjon av NO2 innendørs som utendørs med vanlig filter. Det ble imidlertid en reduksjon med kombinasjonsfilter, særlig ved høye NO2-nivå utendørs.
- Før jeg begynte med prosjektet, trodde jeg det ville være en viss reduksjon av nitrogendioksid innendørs med vanlig filter. Jeg fant at det ikke var tilfelle. Det betyr at det å leve ved en sterkt trafikkert motorvei kan ha en negativ effekt på inneklimaet og forurensning i skoler og andre bygg der mange mennesker samles, sier Nikolaisen.
- Det er både gøy og meningsfullt å slippe så mange dyktige mastere løs i næringslivet. Dette kullet kommer til å prege vår bransje i tiden som kommer, mener SINTEFs Mads Mysen.
Mads Mysen har vært veileder og sett fra innsiden hvilken innsats de tre og de andre studentene ved mastergradsstudiene har lagt ned.
- Alle tre har gjort en fremragende innsats, og de ble velfortjent belønnet med meget gode karakterer. I tillegg til avhandlingen har de levert «abstracts» som er akseptert av fagpanelet til Cold Climate konferansen i 2018. Dette viser at de har levert arbeid med høy vitenskapelig kvalitet med utgangspunkt i gjeldende «state-of-the-art», sier han til VVSforum.
Mysen mener det er gode muligheter for å bygge nye forskningsprosjekter på funn og indikasjoner de tre har kommet frem til.
La hodet på blokka
Før de avla avhandling i midten av juni, presenterte de tre studentene funnene under den Nasjonale inneklimakonferansen i Oslo i mai. Presentasjonene deres skapte til tider stort engasjement i salen, som var fylt med eksperter fra ulike sektorer i bransjen.
Spesielt Merethe Linds innlegg sparket i gang en skikkelig debatt.
- Det ble en diskusjon rundt partikkelforekomst i inneklima. Jeg ble litt overrasket, men det er veldig bra at det blir engasjement, selv om det var litt på siden i forhold til det jeg hadde forsket i, sa Lind til VVSforum etter konferansen.
Hennes oppgave undersøkte forholdene «Lav relativ fuktighet sin betydning for oppfattet luftkvalitet, termisk komfort, symptomer og prestasjoner i moderne kontorbygg». Hun benyttet to befuktere i åpent landskap i et passivhus. Antall testpersoner var 14, og undersøkelsene varte i tre dager. Lind ville kartlegge betydningen av luftfuktigheten i jobbsammenheng, spesielt i forhold til de ansattes prestasjoner, hvor det var et for tynt grunnlag fra før.
Konklusjonen ble at man ikke bør kjøre høy relativ fuktighet i et kontorlandskap, fordi luften blir oppfattet som tung og dårlig. Og ved det laveste fuktighetsnivået ble inneluften betraktet som plagsomt tørr, men det påvirket likevel ikke prestasjonene.
- Det finnes et par tidligere studier som har avdekket forskjeller i prestasjoner, men det fant ikke jeg. Jeg trodde kanskje også at de skulle bli plaget med tørr hud, men det var det ingen av testpersonene som klagde over, forklarte masterstudent Merethe Lind etter at hun hadde avlagt masteroppgaven.
Full fart innen VVS
Mads Mysen er også forsker ved SINTEF Byggforsk. Han sier det faglige nivået og antallet studenter har økt fra forrige år på Energi- og Miljømasteren på HiOA.
- Næringslivet viser at det er tydelige behov for gode hoder med den kompetansen vårt utdanningsløp resulterer i. Beviset på det, er at mange har jobb lenge før avsluttet utdanning. De fleste starter sin karriere som VVS-rådgiver eller VVS-entreprenør, sier han til VVSforum.
Professoren og forskeren har blant annet fulgt Nora Holand tett. Hun har undersøkt sammenhengen mellom «Pubertetsduft og ventilasjon» og vært en del av SINTEF Byggforsks BEST VENT-prosjekt. BEST VENT er et fireårig Kompetanseprosjekt (2016-2019) hvor SINTEF er tilknyttet Forskningsrådets program EnergiX. Det skal bidra til mer kunnskap og anbefalinger om riktige luftmengder og ventilasjonsstrategier for behovsstyrte ventilasjonsanlegg i skoler og kontorbygg.
- Pubertetsduftprosjektet er morsomt. Jeg er spent på om vi må begynne å differensiere ulike typer mennesker i forhold til luftmengde per person. Vi får uansett ny kunnskap om når vi skal optimalisere ventilasjonsbehov i forskjellige lokaler, sier han i en video som ble laget i forbindelse med masteroppgaven til Holand.
Ungdomsskoleelever lukter mer
- Testpanelet var overraskende nok fornøyd med inneklimaet til tross for at rommene kun fikk 7 l/s per person, og ingen materialbelastning. I klasserommene var det ingen tvil om at vi ventilerer for mye for en standardperson, eller at standardpersonen er utdatert, sier Holand til VVSforum.
Oppgaven hennes gikk ut på å undersøke om det er behov for ulike luftmengder i barne- og ungdomsskolen. Ungdommer har økt hormon- og svetteproduksjon sammenliknet med elever i barneskolen, og hypotesen var at dette kan ha innvirkning på luftkvaliteten.
Den anbefalte ventilasjonsluftmengden per person og per kvadratmeter er bestemt som en konsekvens av luktstudier. Materialbelastningen differensieres etter emisjonsrate mens personventilasjonen differensieres ikke etter ulike brukergrupper. Da går man imidlertid ut fra at barn, ungdom, voksne og eldre lukter likt, og at de er like som standardpersonen på 1 olf.
- Hypotesen var at ungdom i pubertetsalder lukter mer enn barneskoleelever, og dermed trenger høyere luftmengder for å fjerne lukt i et ungdomskoleklasserom, forklarer hun. Hun brukte en metode hvor hun plukket ut to klasser av hver gruppe (totalt fire klasser).
Et testpanel fra Høgskolen i Oslo og Akershus, bestående av studenter, avga en score over hva de synes om inneklimaet utover dagen i de ulike klasserommene.
For å fremheve potensielle forskjeller, ble undersøkelsene utført med kun personventilasjon, uten grunnventilasjon. Hun fant at luftkvaliteten i de fire klasserommene var bedre enn forventet, og prosentandelen misfornøyde (PPD) var langt lavere enn den antatte på 20 prosent.
Det var ett av ungdomskolerommene som skilte seg signifikant fra barneskoleklassene, hvor ungdomskoleklassen luktet mer og hadde dårligere oppfattet luftkvalitet. Til tross for at ungdommene luktet mer, og at luftmengden til klasserommene var lav, var testpanelet fornøyde med hvordan luftkvaliteten var.
- Undersøkelsen min stiller spørsmål ved grunnlaget for hvordan vi ventilerer. Grunnprinsippene vi baserer ventilasjonen på er ikke oppdaterte, men metoden min er heller ikke sterk nok til å kunne konkludere bastant at vi må gjøre endringer, sier Holand som medgir at hun er bitt av basillen.
- Jeg har tenkt å la dette hvile litt nå, men det har vært veldig morsomt med masteroppgaven rundt et merkelig tema. Når vi vet at ventilasjonsanlegg krever mye energi, plass og driftskostnader er det viktig at vi vet hvorfor vi benytter de nøkkeltallene vi gjør, og hva bakgrunnen er. Jeg kan tenke meg å forske videre på differensiering i fremtiden, slår masterstudenten fast.
Like ille luft innendørs som utendørs
Kristian Nikolaisen er den tredje masterstudenten VVSforum har snakket med. Han har skulle påvise «Sammenheng mellom konsentrasjon av nitrogendioksid inne og ute ved bruk av partikkel- og kombinasjonsfilter i ventilasjonsanlegg»
Han gjorde undersøkelser på Fernanda Nissen skole i Oslo hvor han sammenliknet NO2 inne og ute. Bakgrunnen var et forslag fra SINTEF Forskning som viser at man kan oppleve negative helseeffekter ved høye konsentrasjoner av nitrogendioksid i forhold til astma og KOLS.
Hvert år overskrider NO2-konsentrasjonen grenseverdiene i norske byer. Hva da med konsentrasjonen i inneluften?
Målingene til Nikolaisen ble foretatt i februar og mars i år, i en vinterperiode der det var forventet å være høyt nivå utendørs. Det var imidlertid moderat uteforurensning i de verste periodene. Han fant likevel like høy konsentrasjon av NO2 innendørs som utendørs med vanlig filter. Det ble imidlertid en reduksjon med kombinasjonsfilter, særlig ved høye NO2-nivå utendørs.
- Før jeg begynte med prosjektet, trodde jeg det ville være en viss reduksjon av nitrogendioksid innendørs med vanlig filter. Jeg fant at det ikke var tilfelle. Det betyr at det å leve ved en sterkt trafikkert motorvei kan ha en negativ effekt på inneklimaet og forurensning i skoler og andre bygg der mange mennesker samles, sier Nikolaisen.
- Det er både gøy og meningsfullt å slippe så mange dyktige mastere løs i næringslivet. Dette kullet kommer til å prege vår bransje i tiden som kommer, mener SINTEFs Mads Mysen.
