Drammen Eiendom KF har lenge hatt fokus på effektive driftsløsninger og energisparing i forbindelse med rehabilitering og nybygging. Et viktig verktøy for energisparing har vært oppbyggingen av et av landets største driftskontrollanlegg og energioppfølgingssystem.
En vesentlig del av jobben har vært å bygge opp smarte systemer og løsninger for energieffektiv drift, behovsstyringer, energioppfølgingssystemer, varmepumpeløsninger og energioptimale bygg med godt inneklima, sier Geir Andersen, teknisk leder i Drammen Eiendom KF. Han er utdannet elektroingeniør og bedriftsøkonom, og har ledet oppbygging av SD-anleggene og energioppfølgingssystem for kommunens bygg siden 1995.
Kontinuerlig utvikling
I dag har kommunen koblet sammen skoler, barnehager, idrettsbygg, administrasjonsbygg, bo- og servicesenter, samt Drammen Teater og Drammensbadet på et felles anlegg. Til sammen er nå hele 85 eiendommer tilkoblet systemet. Andersen mener slike prosjekter må ha langsiktige ambisjoner.
Vi har oppgradert bygningsmassen de siste 20 årene og bytter kontinuerlig ut eldre systemer med moderne undersentraler. Ved nybygg gjør vi grundig forarbeide for å sørge for å finne de beste løsningene. Dette handler om kontinuerlig utvikling og prosjekter som tar tid, sier han.
Avansert energioppfølgingssystem
Han forteller om hvordan løsningen gir helt andre muligheter for energistyring.
Det fine med energioppfølgingssystemet er at vi kan se på historiske forbruksdata mange år tilbake. Nå som det har vært så kaldt er det interessant å sammenligne forbruket med andre kalde dager tidligere år, sier han og fortsetter:
Det viktigst er å vite hvor mye energi som kommer inn og hvor mye som brukes. Vi måler effekten på varmepumpene og kan sammenligne dette med hva vi betaler for strøm inn. Vi kan se hva som forårsaker avvik og se forbruket på spesielle tidspunkt. Dette gir mer effektiv drift og lavere kostnader.
Tilpasset forskjellige behov
Ved Marienlyst skole har kommunen målere på alle energiposter, inkludert ventilasjon, varmepumper, elementvarme, romoppvarming og belysning.
Vi har hele tiden hatt fokus på behovsstyring. Om du ser på et klasserom er det stor variasjon i bruken. Vi bruker derfor CO2-målere for styring av ventilasjon i forhold til hvor mange som befinner seg i rommet. Om du ser på et omsorgshjem vil det være andre bruksmønstre og et annet behov for ventilasjon. Alle rom har ulike behov og med denne løsningen kan vi hele tiden sørge for å gi optimalt inneklima, sier han.
De viktigste produktene innen ventilasjonsautomatikk har hittil vært CO2- og temperatursensorer, bevegelsesmeldere og trykkregulatorer.
Flere innovative energisystemer
Andersen tror fremtidens energisystemer vil handle om lagring og deling av energi mellom bygninger.
Saken fortsetter under bildet:
Drammens Teater. Foto: sikkerstrekhildur - Sikker Strek - Hildur 3D-Design[/caption]
Vi tar allerede ut solvarmen som treffer idrettsbanene og overfører denne via en varmepumpe for oppvarming av utendørsbassenget. Nå ser vi på hvordan vi kan lagre overskuddsvarme fra sommer til vinter, sier han.
Forskningsprosjektet ser på hvordan man kan sesonglagre overskuddsenergien fra solfangerne i et bergvarmeanlegg. Dette er et spennende og ambisiøst prosjekt med stort potensial, sier Andersen.
Fra nullutslippshus til nullutslippsnabolag
Han tror slik energisystemer vil optimalisere energiutvekslingen i byen og på sikt legge grunnlaget for en smartere by.
Tidligere snakket man om ZEB, Zero Emission Buildings, nå snakker man om ZEN, Zero Emission Neighbourhoods. Vi ser at teknologien blir enklere, billigere og mer pålitelige. Nå finnes det sikringer med ferdiginstallerte trådløse målere. Utstyret er blitt nettbasert, trådløst og mer brukervennlige, sier han.
Samtidig kan vi ikke la oss blende av ny teknologi. Det viktigste er at den har en nytteverdi i form av økt kvalitet og sikkerhet for brukerne. Jeg tror det vil komme mange spennende løsninger for smarte byer i årene som kommer, avslutter Andersen.
En vesentlig del av jobben har vært å bygge opp smarte systemer og løsninger for energieffektiv drift, behovsstyringer, energioppfølgingssystemer, varmepumpeløsninger og energioptimale bygg med godt inneklima, sier Geir Andersen, teknisk leder i Drammen Eiendom KF. Han er utdannet elektroingeniør og bedriftsøkonom, og har ledet oppbygging av SD-anleggene og energioppfølgingssystem for kommunens bygg siden 1995.
Kontinuerlig utvikling
I dag har kommunen koblet sammen skoler, barnehager, idrettsbygg, administrasjonsbygg, bo- og servicesenter, samt Drammen Teater og Drammensbadet på et felles anlegg. Til sammen er nå hele 85 eiendommer tilkoblet systemet. Andersen mener slike prosjekter må ha langsiktige ambisjoner.
Vi har oppgradert bygningsmassen de siste 20 årene og bytter kontinuerlig ut eldre systemer med moderne undersentraler. Ved nybygg gjør vi grundig forarbeide for å sørge for å finne de beste løsningene. Dette handler om kontinuerlig utvikling og prosjekter som tar tid, sier han.
Avansert energioppfølgingssystem
Han forteller om hvordan løsningen gir helt andre muligheter for energistyring.
Det fine med energioppfølgingssystemet er at vi kan se på historiske forbruksdata mange år tilbake. Nå som det har vært så kaldt er det interessant å sammenligne forbruket med andre kalde dager tidligere år, sier han og fortsetter:
Det viktigst er å vite hvor mye energi som kommer inn og hvor mye som brukes. Vi måler effekten på varmepumpene og kan sammenligne dette med hva vi betaler for strøm inn. Vi kan se hva som forårsaker avvik og se forbruket på spesielle tidspunkt. Dette gir mer effektiv drift og lavere kostnader.
Tilpasset forskjellige behov
Ved Marienlyst skole har kommunen målere på alle energiposter, inkludert ventilasjon, varmepumper, elementvarme, romoppvarming og belysning.
Vi har hele tiden hatt fokus på behovsstyring. Om du ser på et klasserom er det stor variasjon i bruken. Vi bruker derfor CO2-målere for styring av ventilasjon i forhold til hvor mange som befinner seg i rommet. Om du ser på et omsorgshjem vil det være andre bruksmønstre og et annet behov for ventilasjon. Alle rom har ulike behov og med denne løsningen kan vi hele tiden sørge for å gi optimalt inneklima, sier han.
De viktigste produktene innen ventilasjonsautomatikk har hittil vært CO2- og temperatursensorer, bevegelsesmeldere og trykkregulatorer.
Flere innovative energisystemer
Andersen tror fremtidens energisystemer vil handle om lagring og deling av energi mellom bygninger.
Saken fortsetter under bildet:
Drammens Teater. Foto: sikkerstrekhildur - Sikker Strek - Hildur 3D-Design[/caption] Vi tar allerede ut solvarmen som treffer idrettsbanene og overfører denne via en varmepumpe for oppvarming av utendørsbassenget. Nå ser vi på hvordan vi kan lagre overskuddsvarme fra sommer til vinter, sier han.
Forskningsprosjektet ser på hvordan man kan sesonglagre overskuddsenergien fra solfangerne i et bergvarmeanlegg. Dette er et spennende og ambisiøst prosjekt med stort potensial, sier Andersen.
Fra nullutslippshus til nullutslippsnabolag
Han tror slik energisystemer vil optimalisere energiutvekslingen i byen og på sikt legge grunnlaget for en smartere by.
Tidligere snakket man om ZEB, Zero Emission Buildings, nå snakker man om ZEN, Zero Emission Neighbourhoods. Vi ser at teknologien blir enklere, billigere og mer pålitelige. Nå finnes det sikringer med ferdiginstallerte trådløse målere. Utstyret er blitt nettbasert, trådløst og mer brukervennlige, sier han.
Samtidig kan vi ikke la oss blende av ny teknologi. Det viktigste er at den har en nytteverdi i form av økt kvalitet og sikkerhet for brukerne. Jeg tror det vil komme mange spennende løsninger for smarte byer i årene som kommer, avslutter Andersen.
