Energirådgivere og arkitekter bør ha felles mål i å utforme framtidens lavenergibygg. Riktig bruk av varmepumper åpner for at lavenergibygg kan utformes med større frihet, mer tilgang på lys og med felles områder som stimulerer til produktivitet og kreativitet.
I en årrekke har stadig strammere energikrav ikke sjelden resultert i mer kompakte bygg, der utseende, lys, fellesarealer og kommunikasjon med omgivelsene har blitt amputert. Nå ser man tegn til en ny trend der teknologien er i ferd med å frigjøre arkitekturen.
- Krav om passivhusstandard kan føre til ensretting med mye fokus på energi, uten at andre kvaliteter hensyntas. Vi teknologer kunne vært bedre til å lytte til arkitektene, sett på brukernes behov, og levere energiløsninger uten å sette så stramme grenser for utformingen. Vi bør derimot se på nye kravnivåer som plusshus og nærnullenergi som en anledning til å optimere bygget som helhet inklusiv alle ledd i energiforsyningen. Det siste både ved å benytte varmepumper og solceller, men også å utforske nye løsninger, sier energirådgiver Arnkell Petersen hos Erichsen og Horgen, som holdt et foredrag med dette som tema under varmepumpekonferansen nylig.
På lag
Petersen viste til flere prosjekter der energirådgivere i større grad spiller på lag med de som bestemmer utformingen av bygg.
- Særlig innen skolebygg er det nå større åpenhet og interesse for mer spennende ideer og nye løsninger. Det er ønske om mer lys, fellesarealer og friere og mer stimulerende omgivelser, der man fokuserer på inneklima, lys, læringsmiljø, kommunikasjon og flyt av mennesker. Det sier seg selv at jo mer arkitektene ønsker å utfolde seg, desto mer vil det være behov for god energiteknikk, så her er det muligheter, sier Petersen.
Petersen pekte på at man som teknolog skal ha respekt for ønskene til de som skal eie, bruke og drifte bygget.
- Hvis man sammen med arkitektene ser på muligheter innen bruk av bygningskroppen og flater, lys og kommunikasjon, oppstår det mange spennende ideer og løsninger, det er jo vi som skal hjelpe arkitektene til å nå sine drømmer, ved å bidra med vår kunnskap om energiteknikk, understreket han.
Livssyklus
Energirådgivere har dermed ifølge Arnkell fått en ny og viktig rolle som rådgivere, og denne oppgaven skal man gå til med stort alvor.
- Vi bør gå grundig til verks og argumentere for det vi mener er best. Min erfaring er at det også er blitt lettere å vinne fram med langsiktige løsninger, da det nå mer enn noen gang før spørres etter livssykluskostnader. Gode energiløsninger har nettopp langsiktig formål om å spare, her bør energirådgiverne åpne seg og komme kundene i møte, det er en heldig posisjon å være i, sier han.
I følge Petersen bør man fokusere mer på sluttproduktet, og er det noe man er uenig i bør man våge å melde fra til byggherre og utvise større mot når man foreslår valg av løsninger. Det er også viktig å legge fram hva de langsiktige økonomiske gevinstene ved valg av løsning vil være. Man bør også innstille seg på å arbeide mer i dialog med andre fagfolk, med elektro, ventilasjon, akustikk, lys osv.
- Det er lett å bli arrogant når man har en spisskompetanse, men ydmykhet varer lengst. Dette gjelder ikke bare energirådgiveren, men alle som sitter rundt bordet i et prosjekteringsmøte.
Kampen om taket
Et eksempel i så måte er taket, som tradisjonelt ikke har hatt spesielle funksjoner.
- Vi har sett at det er blitt populært å tak i bruk taket til terrasser, eller å dekke taket med sedum for å avhjelpe overvannsproblemer og den urbane varmeeffekten. Men det kan være minst like interessant å bruke det til energisamling. Disse delvis motstridene funksjonskravene kaller Petersen for kampen om taket.
Arnkell viste beregningseksempel fra skolebygg, at solcellepaneler i kombinasjon med CO2 varmepumpe til tappevannsproduksjon gir bedre arealutnyttelse av tak enn solfangere gir.
- Det er kanskje ikke åpenbart ved første blikk men beregningsresultatet er klart, selv om solfangere i kombinasjon med varmepumper også er et spennende alternativ. Og da har man en CO2 varmepumpe som bidrar til produksjon av tappevann om vinteren også. Vi ser også nye løsninger innen lavtemperatursystemer, der man utfordrer vante forestillinger om varmtvann og begrensning av legionella. I det hele er det store muligheter for bruk av ny teknologi, også innen varmepumper skjer de en spennende utvikling. Det er bare å kaste seg ut i det, og gå for den beste løsningen, det er som regel det kunden vil ha. Hvis vi tar oss tiden til å forklare hvorfor det er den beste løsningen, understreker Petersen.
I en årrekke har stadig strammere energikrav ikke sjelden resultert i mer kompakte bygg, der utseende, lys, fellesarealer og kommunikasjon med omgivelsene har blitt amputert. Nå ser man tegn til en ny trend der teknologien er i ferd med å frigjøre arkitekturen.
- Krav om passivhusstandard kan føre til ensretting med mye fokus på energi, uten at andre kvaliteter hensyntas. Vi teknologer kunne vært bedre til å lytte til arkitektene, sett på brukernes behov, og levere energiløsninger uten å sette så stramme grenser for utformingen. Vi bør derimot se på nye kravnivåer som plusshus og nærnullenergi som en anledning til å optimere bygget som helhet inklusiv alle ledd i energiforsyningen. Det siste både ved å benytte varmepumper og solceller, men også å utforske nye løsninger, sier energirådgiver Arnkell Petersen hos Erichsen og Horgen, som holdt et foredrag med dette som tema under varmepumpekonferansen nylig.
På lag
Petersen viste til flere prosjekter der energirådgivere i større grad spiller på lag med de som bestemmer utformingen av bygg.
- Særlig innen skolebygg er det nå større åpenhet og interesse for mer spennende ideer og nye løsninger. Det er ønske om mer lys, fellesarealer og friere og mer stimulerende omgivelser, der man fokuserer på inneklima, lys, læringsmiljø, kommunikasjon og flyt av mennesker. Det sier seg selv at jo mer arkitektene ønsker å utfolde seg, desto mer vil det være behov for god energiteknikk, så her er det muligheter, sier Petersen.
Petersen pekte på at man som teknolog skal ha respekt for ønskene til de som skal eie, bruke og drifte bygget.
- Hvis man sammen med arkitektene ser på muligheter innen bruk av bygningskroppen og flater, lys og kommunikasjon, oppstår det mange spennende ideer og løsninger, det er jo vi som skal hjelpe arkitektene til å nå sine drømmer, ved å bidra med vår kunnskap om energiteknikk, understreket han.
Livssyklus
Energirådgivere har dermed ifølge Arnkell fått en ny og viktig rolle som rådgivere, og denne oppgaven skal man gå til med stort alvor.
- Vi bør gå grundig til verks og argumentere for det vi mener er best. Min erfaring er at det også er blitt lettere å vinne fram med langsiktige løsninger, da det nå mer enn noen gang før spørres etter livssykluskostnader. Gode energiløsninger har nettopp langsiktig formål om å spare, her bør energirådgiverne åpne seg og komme kundene i møte, det er en heldig posisjon å være i, sier han.
I følge Petersen bør man fokusere mer på sluttproduktet, og er det noe man er uenig i bør man våge å melde fra til byggherre og utvise større mot når man foreslår valg av løsninger. Det er også viktig å legge fram hva de langsiktige økonomiske gevinstene ved valg av løsning vil være. Man bør også innstille seg på å arbeide mer i dialog med andre fagfolk, med elektro, ventilasjon, akustikk, lys osv.
- Det er lett å bli arrogant når man har en spisskompetanse, men ydmykhet varer lengst. Dette gjelder ikke bare energirådgiveren, men alle som sitter rundt bordet i et prosjekteringsmøte.
Kampen om taket
Et eksempel i så måte er taket, som tradisjonelt ikke har hatt spesielle funksjoner.
- Vi har sett at det er blitt populært å tak i bruk taket til terrasser, eller å dekke taket med sedum for å avhjelpe overvannsproblemer og den urbane varmeeffekten. Men det kan være minst like interessant å bruke det til energisamling. Disse delvis motstridene funksjonskravene kaller Petersen for kampen om taket.
Arnkell viste beregningseksempel fra skolebygg, at solcellepaneler i kombinasjon med CO2 varmepumpe til tappevannsproduksjon gir bedre arealutnyttelse av tak enn solfangere gir.
- Det er kanskje ikke åpenbart ved første blikk men beregningsresultatet er klart, selv om solfangere i kombinasjon med varmepumper også er et spennende alternativ. Og da har man en CO2 varmepumpe som bidrar til produksjon av tappevann om vinteren også. Vi ser også nye løsninger innen lavtemperatursystemer, der man utfordrer vante forestillinger om varmtvann og begrensning av legionella. I det hele er det store muligheter for bruk av ny teknologi, også innen varmepumper skjer de en spennende utvikling. Det er bare å kaste seg ut i det, og gå for den beste løsningen, det er som regel det kunden vil ha. Hvis vi tar oss tiden til å forklare hvorfor det er den beste løsningen, understreker Petersen.
