Det tilsvarer årsforbruket til ca. 6 800 norske husstander. For Forsvarsbygg betyr hver GWh spart rundt regnet en million kroner.
Målet vårt var å redusere forbruket med 93 årlige GWh innen utgangen av 2016, så det endelige resultatet er formidabelt, sier prosjektleder Emma Otervik i Forsvarsbyggs energiledelsesprogram.
Kontinuerlig arbeid
På veien mot lavutslippssamfunnet må norske bygg bli mer energieffektive slik at fornybar kraft frigjøres til bruk i andre sektorer. Da er vi avhengig av ambisiøse og seriøse medspillere som Forsvarsbygg. Her viser de at det gjennom langsiktig og målrettet arbeid er mulig å spare mye energi og penger, sier markedssjef Ole Aksel Sivertsen i Enova.
Sivertsen mener det er spesielt gledelig å se at Forsvarsbygg ikke hviler på laurbærene, men planlegger å fortsatt legge betydelig med tid og ressurser i å holde energibruken nede.
De har skjønt at energiledelse er et kontinuerlig arbeid, og at det handler om mer enn å investere i nytt utstyr det handler om driftsfasen og derfor om selve mentaliteten rundt energibruk, sier Sivertsen.
Bjellesau
Som offentlig eiendomsaktør har Forsvarsbygg et særlig ansvar for å være en bjellesau i jakten på kilowattimer, mener Otervik i Forsvarsbygg.
Derfor var også målet på 93 GWh blant de mest ambisiøse i bransjen. Samtidig er tiltakene forholdsvis enkle:
Over nitti prosent av reduksjonen har vi fått til ved å finjustere sentraldriftanlegg, installere varmegjenvinnere med høy virkningsgrad, jobbe med riktig mengderegulering av vannbåren varme og installere LED-lys der det er økonomisk forsvarlig, sier Otervik.
De resterende ti prosentene er oppnådd ved å endre holdningene til brukerne av byggene.
Det er snakk om enkle grep som å skru av lyset, lukke dører og ikke fyre for kråka. Dette har vi terpet våre militære leietakere på, og det gir resultater, forteller Otervik.
Holder trykket oppe
Forsvarsbyggs energiledelsesprogram har hatt to faser. Den første gikk fra 20072011 og reduserte forbruket med 100 årlige GWh.
Nå som fase to er avsluttet, har vi redusert det årlige energiforbruket med 236 GWh, eller over 30 prosent, siden starten, sier Otervik.
Uten fokus på energiledelse og tiltak, viser Forsvarsbyggs erfaringstall fra siste tiårsperiode at energiforbruket i forsvarssektoren øker med ti prosent årlig.
Dette betyr at dersom vi sitter stille i båten, og ikke foretar oss noe på energieffektiviseringssiden, øker kostnadene tilsvarende hvert år. Dermed er det god butikk å sette energieffektivisering høyt på agendaen, og vi kommer til å holde trykket oppe på dette området i årene fremover.
Målet vårt var å redusere forbruket med 93 årlige GWh innen utgangen av 2016, så det endelige resultatet er formidabelt, sier prosjektleder Emma Otervik i Forsvarsbyggs energiledelsesprogram.
Kontinuerlig arbeid
På veien mot lavutslippssamfunnet må norske bygg bli mer energieffektive slik at fornybar kraft frigjøres til bruk i andre sektorer. Da er vi avhengig av ambisiøse og seriøse medspillere som Forsvarsbygg. Her viser de at det gjennom langsiktig og målrettet arbeid er mulig å spare mye energi og penger, sier markedssjef Ole Aksel Sivertsen i Enova.
Sivertsen mener det er spesielt gledelig å se at Forsvarsbygg ikke hviler på laurbærene, men planlegger å fortsatt legge betydelig med tid og ressurser i å holde energibruken nede.
De har skjønt at energiledelse er et kontinuerlig arbeid, og at det handler om mer enn å investere i nytt utstyr det handler om driftsfasen og derfor om selve mentaliteten rundt energibruk, sier Sivertsen.
Bjellesau
Som offentlig eiendomsaktør har Forsvarsbygg et særlig ansvar for å være en bjellesau i jakten på kilowattimer, mener Otervik i Forsvarsbygg.
Derfor var også målet på 93 GWh blant de mest ambisiøse i bransjen. Samtidig er tiltakene forholdsvis enkle:
Over nitti prosent av reduksjonen har vi fått til ved å finjustere sentraldriftanlegg, installere varmegjenvinnere med høy virkningsgrad, jobbe med riktig mengderegulering av vannbåren varme og installere LED-lys der det er økonomisk forsvarlig, sier Otervik.
De resterende ti prosentene er oppnådd ved å endre holdningene til brukerne av byggene.
Det er snakk om enkle grep som å skru av lyset, lukke dører og ikke fyre for kråka. Dette har vi terpet våre militære leietakere på, og det gir resultater, forteller Otervik.
Holder trykket oppe
Forsvarsbyggs energiledelsesprogram har hatt to faser. Den første gikk fra 20072011 og reduserte forbruket med 100 årlige GWh.
Nå som fase to er avsluttet, har vi redusert det årlige energiforbruket med 236 GWh, eller over 30 prosent, siden starten, sier Otervik.
Uten fokus på energiledelse og tiltak, viser Forsvarsbyggs erfaringstall fra siste tiårsperiode at energiforbruket i forsvarssektoren øker med ti prosent årlig.
Dette betyr at dersom vi sitter stille i båten, og ikke foretar oss noe på energieffektiviseringssiden, øker kostnadene tilsvarende hvert år. Dermed er det god butikk å sette energieffektivisering høyt på agendaen, og vi kommer til å holde trykket oppe på dette området i årene fremover.
