Halm består nesten bare av ren cellulose, og har liten næringsverdi.

Med full utnyttelse uten bruk av stråforkorter og høy stubbing vil mengden økes til 735 000 tonn viser en ny rapport fra Bioforsk.

Norge har ingen tradisjon for å bruke halm som energikilde. Det som ikke brukes til fôr eller dyrestrø blir pløyd eller harvet ned. En mindre del blir også brent på jordet.

Til sammenlikning har Danmark økt bruken av halm til bioenergi siden 70-tallet, og i dag utgjør det en tredel av halmpotensialet. Det finnes ca 8000 halmfyrte gårdsanlegg og 70 større varmeverk fyrt på halm. Sverige utnytter en mindre andel, men likevel er mengdene langt større enn i Norge, hvor halm sjelden blir brukt til energiformål.

Bioforsk Øst har gjennomført et prosjekt og kartlagt den totale halmressursen og sammenstiller dette i en rapport med hvor stor del som kan brukes til biovarme.

I dag skapes det omtrent 14 TWh bioenergi i Norge. Regjeringen sitt mål er at dette skal dobles innen 2020. Det skal ikke gå ut over dyrka areal og matproduksjon, og de viktigste råstoffene vil derfor være flis, trepellets - og halm.

I Norge har vi 500-700 tusen tonn, hvor 500 tusen tonn halm tilsvarer et energipotensiale på 2,4 TWh. I Danmark har halm vært brukt til energiformål siden 1970-tallet og tilsvarer i dag rundt 5 TWh, mens det i Sverige ikke nyttes mer enn 0,1 millioner tonn. I tillegg til varmeproduksjon kan halmen benyttes til flere energiprodukter som elektrisk energi, gass, biogass og etanol.

- Med dagens areal vil samlet maksimal halmproduksjon være 735 000 tonn tørrstoff. Ved bruk av stråforkorting synker mengden til 640 000 tonn, og bruk av 20 centimeter stubbhøyde reduserer halmmengden til cirka 480 tusen tonn, forteller forsker Mauritz Åssveen i Bioforsk til Forskning.no.

Tallene er basert på Statisk Sentralbyrå (SSB) sin statistikk for kornravlinger i det enkelte fylke og målinger av halmavlinger som er utført hos Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving.

Eldre norske forsøk viser at nedpløying av halm om høsten har liten innvirkning på kornavlinger på kort sikt. Unntaket er en viss negativ virkning ved lav gjødsling, påpeker Bioforsk i rapporten.

Studier med simuleringsmodeller basert på langvarige registreringer i flere land viser likevel at karboninnholdet synker når halmen fjernes.

Over en periode på 50 år viste simuleringene nedganger på 10 prosent i Sverige og 3 prosent i Danmark. Snittet for alle lokalitetene  var 6,5 prosent.
 
Tidligere i år kom en rapport fra Skog og Landskap etter et fireårig forskningsprosjekt om økt utnyttelse av bioenergi.  Her ble det påpekt at økt forbruk og høyere priser på energi gjør at utnyttelse av biomasse fra jord og skogbruk til energiformål blir et økonomisk interessant alternativ.

Sju brukere har i tre år har rapportert avlinger, tidsforbruk og energiproduksjon ved sine respektive halmfyringsanlegg. I rapporten fra Skog og landskap gis en oversikt over tidsforbruk og kostnader i forbindelse med innsamling og bruk av halm som biobrensel i småskala fyringsanlegg. Prosjektet har vært finansiert av Forskningsrådet og Jordbruksavtalen.

Kilder: Energiveven, Wikipedia, Forskning.no, Bioforsk og Landbruksdepartementet.