- Mange muligheter, men også utfordringer, med åpen BIM

– Vi jobber modellsentrisk på åpne format og har som mål at all relevant informasjon i prosjektene er tilgjengelig på et standardisert sted for samtlige prosjektdeltakere, uavhengig om det er på PC, nettbrett eller mobiltelefon. Vi ser også viktigheten av transparent og sporbar kommunikasjonen ute i prosjektene, og at den kan leses i sammenheng med oppdaterte data. Dette er en forutsetning for vellykkede BIM-prosjekter, sier Laache. 

Åsen & Øvrelid er et av de største entreprenørselskapene på Nordvestlandet med hovedkontor i Førde og datterselskaper i Ålesund og Molde. Selskapet har i overkant av 200 ansatte og jobber hovedsaklig med totalentreprisekontrakter.

Han forteller om flere utfordringer knyttet til bruk av BIM i byggeprosjekter.

– Vi har to store utfordringer knyttet til digitalisering i byggeprosjektene. Det handler om mangel på standardisert og strukturert prosjektinformasjon og muligheten for effektiv saksbehandling på tvers av ulik programvare.

– Å få eksportert ut standardisert, relevant og kvalitetssikret prosjektinformasjon fra proprietære prosjekteringsverktøy over til det åpne utvekslingsformatet IFC er en stor utfordring i digitaliseringen av små og mellomstore prosjekter. Den viktigste årsaken til dette er tidsbruken, da det er mange aktører inne i prosjektet en kort stund med små bidrag som ofte jobber parallelt med andre prosjekter.

Saken fortsetter under illustrasjonen:

– Det å eksportere ut korrekt informasjon til fagmodellen kan også være tidkrevende for de prosjekterende om de ikke har kompetansen, og det blir ofte sett på som heft. Som et resultat får vi modeller med informasjon som verken er standardisert eller kvalitetssikret. Da har man i prinsippet kun en modell med 3D-objekter, sier han.

Laache peker på flere metoder for å lette på disse utfordringene.

– Vi har flere tiltak for å løse utfordringene knyttet til standardisert prosjektinformasjon. Vi jobber aktivt med å øke kompetansen hos nøkkelpersonell, slik at kompetansen på sikt kan overføres til resten av prosjektdeltakerne. 

– Vi jobber også med å få Information Delivery Specification (IDS) på plass. Dette er et åpent filformat som lar deg automatisere valideringsprosessen av informasjonen i modellene, noe som gjør det enkelt for prosjekterende å kvalitetssikre sin egen leveranse. 

Han forteller at de ser på standardisering som et annet viktig område. 

– Vi jobber også mye med å forankre våre krav i henhold til norske og internasjonale standarder. Dette for å gjør det forutsigbart for alle prosjektdeltakerne, uavhengig om de jobber i vårt eller andres prosjekter, sier han.
 

Han peker på sakshåndtering i prosjektene som en stor utfordring, da ikke alle plattformer har åpnet for å kommunisere effektivt seg imellom.

– Kommunikasjon mellom systemer er stort sett et problem med programvarene som byggherrer og entreprenørene bruker. Da blir det vanskelig å sette opp sakshåndtering for ulike arbeidsprosesser uten å tvinge enkelte av prosjektdeltakerne over på programvare de ikke er vant til å jobbe med.

– Vi ser eksempelvis en tendens hvor byggherre har en rigid tilnærming til hvilken programvare som skal brukes i totalentrepriser. Det fører til at de tar kontroll over prosesser de ikke har noe med, og ofte ikke har forutsetninger for å kunne noe om.

– På samme måte er vi avhengig av at enkelte prosjektdeltakere benytter vår programvare for å kunne drive effektiv sakshåndtering, men vi unngår å tvinge over samtlige prosjektdeltakere siden vi mener at underentreprenørene må få bruke sine egne systemer og maler i prosjektgjennomføringen.

Hvorfor tror du at de samme feilene gjentas i prosjektene?
– En åpenbar forklaring er liten grad av standardisert informasjon i modellene, en feil vi ser gå igjen ofte i prosjektene. Det er flere årsaker til det, og det er ikke bare de prosjekterende som har ansvaret.

–  En annen utfordring er at mange har opprettet sine egne kontorstandarder i stedet for å benytte ISO/NS, noe som gjør at data ikke er strukturert på tvers av prosjekt. Vi har forståelse for at man ønsker å tilpasse noen av egenskapssettene som ikke er helt optimale for det enkelte prosjekt, men oppfordrer allikevel til å la være da dette gir lite forutsigbarhet. Alle tjener på at hele byggebransjen går i takt, sier han.

Hvordan tror du digitale verktøy og BIM vil utvikles i årene som kommer?
– Det er en utopi å tro at vi kan ha ett verktøy som løser alle oppgavene og jeg tror ikke det vil endre seg i årene som kommer. For å få fleksibiliteten man ønsker tror jeg det vil være viktig å holde fokuset på åpne format med bedre integrasjon mellom programvarene. På denne måten kan bedrifter tilpasse seg markedssituasjonen og ikke utviklingen av programvaren.

– Videre håper jeg at fokuset på standardisering og åpen BIM fortsetter, og at vi framover får modeller med et minimum av standardisert informasjon. Når dette er på plass, kan vi endelig ta i bruk de kraftige og effektive verktøyene vi har for å visualisere informasjonen i prosjektene, avslutter Laache.