- Det er underlig at vi fortsatt diskuterer hvordan lekkasjestoppere skal monteres i kjøkkenbenk

Han viser til Arild Brekkes innlegg om bruk av vannstoppventiler, og sier han er glad for at lekkasjesikring er et tema som jevnlig blir diskutert, da det fortsatt er mye forvirring rundt dette. 

– Et flott initiativ av Arild Brekke å utfordre bransjen, med et veldig relevant problem for rørentreprenører. Når vi stadig ser at svært oppegående bransjefolk er uenige om hvordan reglene skal tolkes, forstår vi at beskrivelsene ikke er treffsikre nok, sier han. 

Les: - RørNorge kjemper for at vi skal praktisere minstekrav som ikke tilfredsstiller forskriftene

- Montasje av lekkasjestopper i kjøkkenbenk er etter min mening en av de minste utfordringene vi har når det gjelder lekkasjesikring og krav i tek17 § 15-5, innvendig vanninstallasjon. Hvis man leser punkt 4 (a, b, c, d) og §13-15 punkt, så er utfordringer rundt lekkasjesikring mye større enn «kun» lekkasjestopper under kjøkkenbenk. Etter min mening kreves det involvering og leveranse av flere fag for å levere «riktig og sikker» installasjon.

Eganovic mener et av hovedproblemene i lovverket, er upresise og forvirrende krav, samtidig at det ikke skilles mellom eneboliger og større og mer komplekse bygg som leilighetsbygg, kontorbygg og offentlig bygg. 

- Man bør vurdere preaksepterte løsninger på to ulike scenarier: Hvordan ivareta lekkasjesikring for eneboliger for å bistå alle rørleggermestere som driver egne foretak og kan ivareta lekkasjesikkerheten i henhold til TEK17 og ha preaksepterte løsninger. De har som regel ikke ingeniører eller rådgivere bak seg og er avhengig av rørhåndboka som forteller deg nøyaktig hvordan du skal gjøre det riktig. 

- Og vi bør ha separate løsninger for større bygg hvor omfanget av kravet er større. 

Det underbygger han som følger:

- Hvordan sikre vanninstallasjoner som er tilknyttet utstyr eller maskiner er greit da dette er definert i rørhåndboka -  Men hvordan best sikre hele rørnettet i et stort og komplekst bygg? TEK17 forteller at alle vanninstallasjoner skal sikres. Da det kravet kom, pekte alle på rørleggeren og sa at du skal ivareta dette. Men det blir feil, da kravet skal ivaretas av flere enn rørlegger. Les TEK17 paragraf 15-5 nøye og legg vekt på §13-15 punkt 3 , det står om ansvarsfordelingen der. Derfor kan man ikke fraskrive seg ansvaret og skyve alt ansvar over på rørleggeren. 

- Vi må bli flinkere til å utfordre bygg entreprenører og byggherrer på hvordan de har tenkt å ivareta bygget ved eventuell vannlekkasje; det vil si veggene, sjakten, hulrom over himlingen etc. På den måten blir lekkasjesikringen et felles anliggende alle parter må mene noe om og forholde seg til.

Problemet er at rørleggere ofte ikke er tøffe nok til å si ifra, mener han.

- Mange er heller ikke klar over dette, som fører til at rørleggere tar på seg mye større ansvar enn de trenger å gjøre. Byggebransjen er vant til at rørlegger bare nikker på hodet og forventer at vi skal være en god samarbeidspartner som ikke lager store diskusjoner eller krangler. Men man kan ikke fraskrive seg ansvaret og skyve alt over på rørleggeren. 

- Jeg tror at hovedårsaken til alle diskusjonene, er at mange har fokus på enkle rom med utstyr og maskiner som er tilknyttet vann. Men hva med alt det andre? Hva med sjakter og hovedføringene over himlingene? Det er der vi har de store utfordringene og diskusjoner med bygg entreprenører og byggherrer.

- Kunne rørbransjens interesseorganisasjoner gjort mer for å sette større krav?

- Det er lett å skylde på at RørNorge ikke har gjort nok, men for meg blir det litt for enkelt. Fordi kravene slik det er nå, er veldig forvirende. Hva har eksempelvis lekkasjesikring med overløp å gjøre? En kobling bak servanten har ikke sammenheng med avløpet, så ved lekkasje vil det renne på golvet og ikke i overløpet. RørNorge jobber bevisst for å endre på kravet slik at det blir mer riktig, men kanskje de skulle ha noe fokus på utarbeidelse av preaksepterte løsninger for hovedføringer, sjakter og rør over himlinger ect.

Hva med SINTEF, burde de lyttet mer til bransjen og gjort kravene mer hensiktsmessige?  

- Jeg mener de absolutt bør involvere flere utførende for å høre hvilke utfordringer de møter og hvordan det kan implementeres og løses med preaksepterte løsninger. Nå tolker alle kravene ulikt og man dytter ansvaret over på det siste leddet; rørleggeren. Det tar mye enklere å peke på andre enn å ta ansvar selv og spørre hvordan vi sammen kan lage gode løsninger. Det er så mange kloke hoder på de ulike nivåene i byggebransjen som sammen kunne ha tatt tak i utfordringene og løst dem en gang for alle. Ikke at det hindrer at det vil oppstå lekkasjer, men det vil føre til at de blir færre, at skadeomfanget reduseres og ikke minst: at det blir enighet om hvilke løsninger som er best for de ulike byggene. 

- Med tanke på at det er fem år siden kravet kom og vi fortsatt «diskuterer om hvordan lekkasjestoppere og sensor skal monteres under kjøkkenbenk», sier det ikke så rent lite om hvor vanskelig dette er å forholde seg til. Derfor er det viktig å få ryddet opp. 

Eganovic tror at mange rørleggere aksepterer økte kostnader og påtar seg for mye ansvar for å unngå diskusjoner og virke kranglete. 

- Derfor monteres det heller lekkasjestoppere overalt «for sikkerhets skyld». Det er ikke en god løsning, men vi ender ofte der fordi rørleggeren føler at han står alene. Det er vanskelig for en enkeltstående rørlegger å utfordre en entreprenør på hvordan de tolker ivaretakelsen av lekkasjesikkerheten. Mange har heller ikke lest seg opp skikkelig på TEK 17, da er det lett å akseptere de kravene andre pålegger deg. 

- I motsetning til om du har fordypet deg i formuleringene rundt vannsikkerhetskravene og preaksepterte løsninger og i tillegg kan våtromsnormen og har rørhåndboka tilgjengelig, så får du en liten indikasjon hva som faktisk menes og hvordan det skal ivaretas. Da har du også mer trygghet til å diskutere løsninger rundt bordet, som igjen skaper et bedre samspill og bedre prosjekter. 

- Om det også hadde blitt kartlagt referanseprosjekter som viser til hvordan det er løst andre steder, kunne man dratt erfaringer av de, og samtidig sett muligheter til små endringer som kan sikre neste bygg enda bedre. På den måten hadde vi fått en progresjon og utvikling. Nå føler jeg at vi står på stedet hvil, og kommer ikke videre i utviklingen av bransjen og ikke gjøre de riktig installasjonene. 

Samtidig, hva med statistikken, har noen oversikt over statistikken og tallene, og har skadeomfanget av vannlekkasjer blitt redusert etter montasje av lekkasjestoppere?