- Er det rørleggeren som monterer utstyret eller er det den som har demontert det som har ansvaret?

– Jeg er for så vidt enig med DiBK i at markedet må finne løsningene for ombruk, men samtidig mener jeg regelverket for ombruk er ullent. Om ombruk skal bli en del av vår verdiskapning må TEK17 tilpasses slik at vi som monterer ombrukt utstyr ikke sitter igjen med alt ansvaret. Det er ingen leverandører som stiller seg bak med garantier på ombrukt utstyr som er vanlig i kjøpsloven. Selv om det er flere utfordringer, er jeg ikke i tvil om at ombruk vil vokse enormt i årene som kommer. Jeg tror at innen 10 år vil grossistene ha egne avdelinger for ombruksvarer på sine hentelagre, sier Geir Jansen, teknisk sjef i Andenæs VVS.

Selskapet ble etablert som en rørleggerbedrift i Oslo i 1939 under navnet Andenæs Ingeniør og autorisert rørlegger og fikk avdeling på Bekkestua fra 1946. Selskapet har i dag 72 ansatt som jobber med prosjektering, prosjektledelse og gjennomføring av VVS-anlegg.

Jansen mener den største utfordringen for ombruk handler hvem som har ansvaret gjennom det ombrukte produktets levetid.

– Jeg pleier å bruke et toalett som eksempel. Når man ombruker et toalett vet man ikke tilstanden på innløpsarmatur, utløpsarmatur, pakninger og annet fordi det kan ha stått på lager i flere år. I tillegg er det uklart hvem som er ansvarlig om det oppstår lekkasjer etter ombruk.

– For å unngå slike problemer gjør vi prosessen så grundig som mulig. Vi begynner derfor med ombrukskartlegging før vi demonterer, vasker og desinfiserer utstyret. Til slutt pakkes produktet om og påføres en strekkode eller QR-kode som beskriver innholdet. I tillegg har vi et samarbeid med NOBB om dokumentasjon på det som kan leveres av utstyr i Norge. Det handler om å sørge for at både monteringsanvisning og FDV-dokumentasjon følger produktet. 

Når vi skal vaske for eksempel toaettene har vi i Andenæs VVS utviklet et vaskesystenm sammen med vår underleverandør, og vi bruker ikke renset drikkevann for å gjøre den jobben, vi må tenke bærekraft i alle ledd.

– Vi funksjonstester alt utstyret før det demonteres og skriver en rapport som følger produktet. I tillegg har vi gode underleverandører som spyler, vasker og desinfiserer avløpsrøret innvending. Om du demonterer et toalett og setter det bort vil belegget tørke på innsiden av røret og bli til støv og da får vi en HMS-utfordring. Dette er grunnen til at det må vaskes grundig innvending. Det handler om å gjøre produktet så bra at det kan ombrukes. Men om et ombrukt toalett blir stående i flere år vil pakninger kunne tørke inn. Spørsmålet blir om man skal bytte delene med en gang for å unngå fremtidige problemer. Det er nok motstand til ombruk generelt i bransjen fra før, så vi trenger ikke flere grunner til skepsis.

– Det skal i hvert fall ikke være slik at man går på et lager hvor det ligger hauger av ombrukte servanter og toaletter man ikke vet noen ting om. Da blir det bare en mellomstasjon før det kastes. For å unngå dette problemet må vi tenke på holdbarheten til produktene på lager. Det betyr at den dagen jeg demontere utstyret må jeg vite at det er i orden, og helst hvilket prosjekt det skal brukes i. Om man kjøper et ombrukt toalett som ikke fungerer blir man misfornøyd, og vi må unngå at det blir negative holdninger til ombruksvarer. Reembalering er veldig viktig for å lykkes her, og vi samarbeider tett med Ahlsell for å finne gode og gjennomførbare løsninger For å få til ombruk må vi derfor ha med oss leverandører, produsenter og andre ledd i verdikjeden. Her kan jeg med hånden på hjertet si at vi møter en del motstand. 

Jansen ser på ombruk som den største endringen i bransjen på mange år, men at det fortsatt er mye usikkerhet forbundet med ansvaret.

– Jeg har jobbet i VVS-bransjen siden 1982 og dette er den største omveltningen jeg har opplevd. Jeg pleier å si at vi må ha en rettskraftig dom før retningslinjene blir klare. Jeg er sikker på at det vil komme en dom på ombrukte varer som vil skape en presedens for hvordan det skal gjøres og hvem som har ansvaret. I dag er det en uklar ansvarsfordeling for det ombrukte produktet. Vi funksjonstester produktet ved demontering, men kan ikke gå god for produktet etter at det er installert på nytt.

Finnes det ikke gode systemer for ombruk av varer?
– Jo, Loopfront er et godt registreringssystem for ombrukte byggevarer. Systemet gjør det mulig å lagre bilder av produktene, dokumentasjon på funksjonstest og visuelle vurderinger på om det egner seg for ombruk. Jeg skriver en rapport basert på dette, men det kan være flere år før det blir brukt. Jeg kan ikke gjøre noe annet enn å gjennomføre en funksjonstest og skrive en rapport som en del av ombrukskartlegging. Alt dette kan gjøres i Loopfront. Allikevel er det usikkerhet om hvem som har ansvaret etter at det brukes på nytt. Er det rørleggeren som monterer utstyret eller er det den som har demontert det som har ansvaret?

Hva mener du er løsningen på dette?
– Jeg er veldig i tvil på hvordan man kan løse dette. Om du kjøper en brukt bil vet du at den ikke er ny og at det kan skje ting, men du har allikevel en garanti. Om du ser på ombrukte byggevarer har garantien gått ut på dato fra produsenten. Da har selgeren en opplysningsplikt i form av en rapport om produktet, men vet allikevel ikke når det blir brukt. Vi må sette oss ned i en arbeidsgruppe bestående av bransjeforeninger, leverandørforeninger og forbrukerorganisasjoner for å kartlegge grensesnittene. Ombruk må opp på et høyere nivå enn rørleggeren. Vi er i full gang med ombrukskartlegging, demontering, vasking og reembalering, men vi er fortsatt usikre på jussen. Vi vet det vil komme en rettsak, men vi vet ikke utfallet.

– Om man skulle utstede en ny garanti på det ombrukte produktene må vi vite hvem som skal gjøre det. Om jeg kjøper et nytt toalett fra en grossist som ikke virker jeg vil få det reparert på reklamasjon. Dette har vi ikke for ombrukte produkter. Jeg har stilt spørsmålet, men får ikke noe godt svar. Samtidig virker det som om advokater jeg har pratet med er noe skeptiske med hensyn til garanti og ansvarsfordeling. 

– Jeg forstår at produsentene ikke kan ha garanti utover garantitiden, men kanskje vi skulle demontere produktene og sende de tilbake til leverandør for re-sertifisering? Porselen har en levetid på omtrent 500 år, da kan man ikke kaste det etter 10 år.

– Ombruk er kommet for å bli og det vi ser i dag er bare begynnelsen. Etter hvert vil ombruk bli en naturlig del av bransjen, men i dag møter vi fortsatt mye motstand. Jeg ser for eksempel at eldre rørleggere misliker det, mens yngre er mer interessert. Ombruk er ikke noe man kan unngå og enten blir du med, ellers blir du akterutseilt, avslutter Jansen.