Statsbygg etablerte Digibygg som et prosjekt i 2017 med mål om å fremme digitalisering og ny teknologi på Statsbyggs eiendommer og i prosjekter. Organisasjonen har til nå vært involvert i flere prosjekter og høster stadig nye erfaringer med ny teknologi og energioptimalisering.
De siste årene har vi jobbet mye med å legge inn krav til nybygg, i form av opsjoner, som oppfordrer entreprenører og rådgivere til å teste nye løsninger. Dette medfører at vi som byggherre i større grad kan velge den beste løsningen, sier Anett Andreassen, fungerende prosjektdirektør i Digibygg. Andreassen presenterte tidligere i år Statsbygg sin satsning på energieffektive bygg på Lets Connect 2019.
Det har vært mye fokus på digitalisering av byggeprosess og byggeplass. Vi har hatt flere prosjekter med papirløse byggeplasser og BIM-modeller som danner grunnlaget for digitale tvillinger. Vi jobber også mye med sensorer, energioptimalisering og strukturer for hvordan vi drifter eiendommene, sier hun.
Energioptimalisering og prediktivt vedlikehold
Hun forteller om systemer som samler informasjon fra flere undersystemer og danner grunnlaget for digitale tvillinger.
Gjennom å sette sammen data fra bygningsgeometrien og informasjon fra SD-anlegg kan vi på sikt se hvordan bygget brukes. Vi har mulighet til å hente informasjon fra flere kilder slik at vi fortløpende kan analysere og optimalisere bygget. Med en digital tvilling kan vi sammenstille all informasjon om bygget sammen med sensorinformasjon slik at vi kan bruke maskinlæring for å optimalisere energiforbruket, sier hun.
Hun viser til hvordan de ser på muligheten for å utvikle systemer for prediktivt vedlikehold.
Vi jobber mye med planlagt vedlikehold basert på underlaget for komponentene. Nå ønsker vi å jobbe mer mot prediktivt vedlikehold som gjør at vi får varsler om tilstanden på den enkelte komponent. Vi kan bruke underlaget fra FDV-dokumentasjon som sier hva komponenten er estimert å bruke av energi, og sammenligner med hva den faktisk bruker. På denne måten vil det bli mulig å avdekke avvik og se om en komponent bruker mer energi enn hva den skal. Med prediktivt vedlikehold kan vi bytte komponenter før de bruker mer energi enn nødvendig, sier hun.
Samarbeider med både etablert og nye miljøer
Andreassen ønsker å tiltrekke seg innovative leverandører og ser stadig etter gode leverandører.
Vi ønsker å samarbeide med innovative bedrifter som tenker annerledes, og har blant annet en pilotavtale med det norske oppstartsselskapet Disruptive Technologies for å prøve ut deres sensorer og IoT-løsninger. Vi ser etter hva som finnes og holder oss hele tiden a jour med hva som kommer av ny teknologi, sier hun.
Statsbygg har lenge jobbet med Campus Evenstad som et pilotprosjekt i forskningssenteret ZEN.
På Campus Evenstad tester vi ut ulike nye teknologiske løsninger. Her åpnet vi i 2017 det mest klimavennlige bygget i Norge, i henhold til ZEB-definisjonen. Vi har etablert ulike løsninger for lokal energiproduksjon som forsyner alle byggene på campusområdet. Den nyeste løsningen er et flisbasert gassifiseringsanlegg som leverer både el og varme. Sist sommer ble det satt i prøvedrift et batterianlegg for lagring av energi, i tillegg jobber vi for tiden med å integrere el-biler inn i energisystemet, sier hun.
Prosjektet har også hatt et innovasjonsprogram for sirkulær økonomi hvor et av konseptene så på potensialet for at leverandørene eier produktene.
Da får de et annet incentiv for å bruke komponentene om igjen, forlenge levetid og heve kvaliteten. Nå sorterer vi som byggeier komponenter til avfall. I stedet kan leverandørene ha ansvaret for driften og gjenbruke komponentene. Kone har allerede «heis-as-a-service» hvor de jobber med prediktivt vedlikehold basert på SLA og en oppetidsgaranti. I prinsippet kan alle byggetekniske løsninger leveres «as-a-service», sier hun og tilføyer:
Det handler om å gå bort fra tanken om at man eier alt, men heller bruker det så lenge man trenger det, for så å bruke det på en annen måte senere. Det vil også føre til økt fokus på kvalitet og mindre på pris siden leverandøren eier installasjonen.
Tverrfaglighet i «Eiendomslab»
Statsbygg er opptatt av kunnskapsdeling og læring på tvers av fagene. For å tilrettelegge for dette har de opprettet en «Eiendomslab».
Vi har etablert en åpen sone med flere skjermer og kontrollplasser slik at vi kan koble alle eiendommene sammen. Hensikten er å kunne sammenligne eiendommene og systemer på en tverrfaglig måte. Vi har vaktlister og setter sammen ulike roller på tvers av organisasjonen. Dette er en læringsarena som skal sørge for at vi deler kunnskap på tvers av fagene, sier hun.
Andreassen tror vi bare har sett begynnelsen av digitaliseringen i eiendomsbransjen.
Jeg har stor tro på «mixed-reality», eller AR, hvor vi kan bruke mobiltelefoner til å sammenligne det virkelig med det digitale. Teknologien har et stort potensial til å avdekke og dokumentere feil og avvik. Det har også skjedd mye på innendørslokalisering, og sammen med AR kan man nå enkelt hente ut relevant FDV-dokumentasjon «on-site». Dette er løsninger som kan fungere på mobilen, på en smartklokke eller på vanlige briller. Vi har bare sett begynnelsen på bruksområdene for slik teknologi, avslutter Andreassen.
De siste årene har vi jobbet mye med å legge inn krav til nybygg, i form av opsjoner, som oppfordrer entreprenører og rådgivere til å teste nye løsninger. Dette medfører at vi som byggherre i større grad kan velge den beste løsningen, sier Anett Andreassen, fungerende prosjektdirektør i Digibygg. Andreassen presenterte tidligere i år Statsbygg sin satsning på energieffektive bygg på Lets Connect 2019.
Det har vært mye fokus på digitalisering av byggeprosess og byggeplass. Vi har hatt flere prosjekter med papirløse byggeplasser og BIM-modeller som danner grunnlaget for digitale tvillinger. Vi jobber også mye med sensorer, energioptimalisering og strukturer for hvordan vi drifter eiendommene, sier hun.
Energioptimalisering og prediktivt vedlikehold
Hun forteller om systemer som samler informasjon fra flere undersystemer og danner grunnlaget for digitale tvillinger.
Gjennom å sette sammen data fra bygningsgeometrien og informasjon fra SD-anlegg kan vi på sikt se hvordan bygget brukes. Vi har mulighet til å hente informasjon fra flere kilder slik at vi fortløpende kan analysere og optimalisere bygget. Med en digital tvilling kan vi sammenstille all informasjon om bygget sammen med sensorinformasjon slik at vi kan bruke maskinlæring for å optimalisere energiforbruket, sier hun.
Hun viser til hvordan de ser på muligheten for å utvikle systemer for prediktivt vedlikehold.
Vi jobber mye med planlagt vedlikehold basert på underlaget for komponentene. Nå ønsker vi å jobbe mer mot prediktivt vedlikehold som gjør at vi får varsler om tilstanden på den enkelte komponent. Vi kan bruke underlaget fra FDV-dokumentasjon som sier hva komponenten er estimert å bruke av energi, og sammenligner med hva den faktisk bruker. På denne måten vil det bli mulig å avdekke avvik og se om en komponent bruker mer energi enn hva den skal. Med prediktivt vedlikehold kan vi bytte komponenter før de bruker mer energi enn nødvendig, sier hun.
Samarbeider med både etablert og nye miljøer
Andreassen ønsker å tiltrekke seg innovative leverandører og ser stadig etter gode leverandører.
Vi ønsker å samarbeide med innovative bedrifter som tenker annerledes, og har blant annet en pilotavtale med det norske oppstartsselskapet Disruptive Technologies for å prøve ut deres sensorer og IoT-løsninger. Vi ser etter hva som finnes og holder oss hele tiden a jour med hva som kommer av ny teknologi, sier hun.
Statsbygg har lenge jobbet med Campus Evenstad som et pilotprosjekt i forskningssenteret ZEN.
På Campus Evenstad tester vi ut ulike nye teknologiske løsninger. Her åpnet vi i 2017 det mest klimavennlige bygget i Norge, i henhold til ZEB-definisjonen. Vi har etablert ulike løsninger for lokal energiproduksjon som forsyner alle byggene på campusområdet. Den nyeste løsningen er et flisbasert gassifiseringsanlegg som leverer både el og varme. Sist sommer ble det satt i prøvedrift et batterianlegg for lagring av energi, i tillegg jobber vi for tiden med å integrere el-biler inn i energisystemet, sier hun.
Prosjektet har også hatt et innovasjonsprogram for sirkulær økonomi hvor et av konseptene så på potensialet for at leverandørene eier produktene.
Da får de et annet incentiv for å bruke komponentene om igjen, forlenge levetid og heve kvaliteten. Nå sorterer vi som byggeier komponenter til avfall. I stedet kan leverandørene ha ansvaret for driften og gjenbruke komponentene. Kone har allerede «heis-as-a-service» hvor de jobber med prediktivt vedlikehold basert på SLA og en oppetidsgaranti. I prinsippet kan alle byggetekniske løsninger leveres «as-a-service», sier hun og tilføyer:
Det handler om å gå bort fra tanken om at man eier alt, men heller bruker det så lenge man trenger det, for så å bruke det på en annen måte senere. Det vil også føre til økt fokus på kvalitet og mindre på pris siden leverandøren eier installasjonen.
Tverrfaglighet i «Eiendomslab»
Statsbygg er opptatt av kunnskapsdeling og læring på tvers av fagene. For å tilrettelegge for dette har de opprettet en «Eiendomslab».
Vi har etablert en åpen sone med flere skjermer og kontrollplasser slik at vi kan koble alle eiendommene sammen. Hensikten er å kunne sammenligne eiendommene og systemer på en tverrfaglig måte. Vi har vaktlister og setter sammen ulike roller på tvers av organisasjonen. Dette er en læringsarena som skal sørge for at vi deler kunnskap på tvers av fagene, sier hun.
Andreassen tror vi bare har sett begynnelsen av digitaliseringen i eiendomsbransjen.
Jeg har stor tro på «mixed-reality», eller AR, hvor vi kan bruke mobiltelefoner til å sammenligne det virkelig med det digitale. Teknologien har et stort potensial til å avdekke og dokumentere feil og avvik. Det har også skjedd mye på innendørslokalisering, og sammen med AR kan man nå enkelt hente ut relevant FDV-dokumentasjon «on-site». Dette er løsninger som kan fungere på mobilen, på en smartklokke eller på vanlige briller. Vi har bare sett begynnelsen på bruksområdene for slik teknologi, avslutter Andreassen.
