Tom Hauger i Haaland Romerike har opplevd at det prosjekterte materialet på sprinkler ble sablet ned av vanskelige FG-kontrollører i første runde, for deretter å få godkjent anlegget av andre FG-kontrollører som fant mindre avvik, som var enkle å utbedre. - Er du riktig uheldig får du både en brannrådgiver, rådgiver og kontrollør der alle sto opp med feil bein først, på feil side av sengen, på feil dag, sier han. VVS-forum skrev nylig om VVS-ingeniørene hos Rambøll som stiller det sentrale spørsmålet om hvem som skal kontrollere kontrollørene? – Det er viktig at sprinkelanlegg kontrolleres og at eventuelle feil og mangler blir påpekt og rettet opp. Men hva er egentlig kontrollørenes myndighet og rolle, og hvorfor praktiseres det så ulikt dem imellom? sa Gardar Ingthorsson og Christoffer U. Bjørnstad hos Rambøll. De to mener det er tid for en opprydning og at man blir enige om en enhetlig praksis. Les også: https://www.vvsforum.no/2021/hvem-skal-kontrollere-kontrollorene/ Kan bli kostbart å ikke lytte til folk på gølvet Tom Hauger i Haaland Romerike, en del av Haaland-konsernet som har eksistert i 71 år med leveranser av rør, elektro og ventilasjon, sier at konsekvensene kan bli enorme hvis man får lite kompetente fagfolk inn på byggeplassene. Både for dem som legger premissene for installasjonene, eller kommer inn mot slutten av prosjektene, kan det bli kostbart hvis man ikke utviser smidighet. Det kan dessuten skape noen store praktiske utfordringer for VVS-leverandørene. - Mangel på pragmatisme i forhold til regelverket kan koste rørentreprenøren svært mye penger. Risikoen kan vanskelig prises hvis man ønsker være i en konkurranse om å vinne anbudet. Som utførende aktør har vi svært lite vi skulle sagt og svært liten påvirkning, innen så mye i våre fag, sier Hauger og mener man bør sørge for at alle ledd blir hørt. Brannrådgivere, konsulenter, utførende og kontrollører må være samstemte, slik at overraskelsene ikke blir for store. - Jeg tror mange av premissgiverne for de retningslinjene som settes for sprinkler, tror at vi på utførende og prosjekterende ikke trenger lyttes til. I dag virker det som mange er mer opptatt av å markere seg, summen er at dette koster unødvendig mye penger. Han understreker at NS 12845 er en preakseptert løsning, ingen forskrift. - Det betyr at anlegget har riktig funksjon om denne standarden følges, men konsulenten kan få til en riktig funksjon selv om ikke alle punkter er fulgt eller ivaretatt i sin helhet. Ordrette tolkninger Ingthorsson og Bjørnstad hos Rambøll er klare på at pragmatisme og skjønn må inn i likningen: – Det er klart at vi som prosjekterer skal følge regelverket, men noen ganger lar det seg ikke gjøre å følge sprinkel-reglene i NS 12845 slavisk i et moderne bygg. Det kan være at sprinkelhoder står litt lenger fra vegg, at avstand mellom hodene er litt over anbefalingene, etc. Men selv om vi har beskrevet hvordan vi har kompensert avvikene, og at løsningen ikke har praktiske eller sikkerhetsmessige konsekvenser, opplever vi at kontrollørene ikke vil godta det. De er opphengt i at regelverket skal følges ordrett. De får støtte av Tom Hauger: - Det finnes også noen vanskelige og rigide prosjekterende, som leser standarden som en bibel. Men problemet kan starte enda tidligere, hos brannrådgiveren. Etter min oppfatning kan helt like forutsetninger tolkes så forskjellig at to like bygg med forskjellige brannrådgivere danner så forskjellige forutsetninger at de blir sprinklet etter ulike brannklasser. Jeg har ett eksempel om at i det ene bygget måtte man sprinkle alle hulrom, og i det andre slapp man. Dette, til tross for at begge var identiske bygg. Man får da en følelse av at Guds hånd ligger over deg, men at det er benyttet to forskjellige bibler. Det motsatte også et problem Hauger er heller ikke opptatt av å slippe for lett unna i etterkontrollene: - De gangene vi opplever at vi får en litt for enkel kontroll av en som ikke bryr seg, er dette heller ikke bra. Jeg har opplevd at vi skulle overlevere et stort bygg. FG-kontrolløren kom innom i én times tid, ruslet litt rundt og fem timer etterpå kom rapporten med fakturaen, sier han og utdyper: - Vi måtte legge om et rør i teknisk rom, samt snu et hode i en bod som sto feil vei. Boligsprinkleren i bygget fikk ikke en gang en stikkprøve. Bildet Rambøll beskriver om rigide kontrollører har altså en minst like og annen bekymringsfull side; den enkle fra dem som bare ønsker sende en stor faktura, sier Hauger. Rambøll har sett seg lei på det de kaller "en evig krangling" de håper det snart blir en endring på. - For oss virker det som om kontrolløren ofte må bevise hvor viktig rolle denne har overfor byggherren, sier de to Rambøll-ingeniørene som hevder at konsekvensene kan bli at mange ingeniører trekker seg fra å prosjektere sprinkel-anlegg. Kunne «kuppet» kontrollene Hauger mener de lett kunne ha styrt kontrollprosessene ved å peke ut de «enkle» FG-kontrollørene. - Mange byggherrer kjenner ingen kontrollører og spør ofte rørleggeren om et tips på en kontrollør. Det smerter meg at jeg, og mange andre, kjenner kontrollører som lager lite problemer på slutten av prosjektet, og hvilke kontrollører som ikke kan anbefales. Hauger understreker at han er først og fremst opptatt av at reelle utfordringer blir tatt tak i og utbedret. Han er ikke opptatt av at de selv skal slippe for lett unna. Feil som bryter med de preaksepterte løsningene, må utbedres. - Det er jo ingen fordel hvis både byggherre er usikker og rådgiver er usikker - da blir vi også usikre. Så vi må bli enige om en felles praksis og appellere til kontrollørene å utvise skjønn. Sprinkel-regelverket er ganske komplisert for oss som ikke er utdannet til ingeniør, derfor er vi avhengige av tilbakemeldingene fra rådgivere og kontrollører. Det finnes noen svært dyktige rådgivere og kontrollører som samvittighetsfullt forklarer på en god måte sikkerhet og funksjonsansvaret. Ikke minst for byggherren er det viktig at disse står fram og setter standarden, mener Tom Hauger i Haaland Romerike.