Endringen i byggteknisk forskrift (TEK 17) skal gi kommuner og utbyggere større fleksibilitet til å velge sikringstiltak som er tilpasset lokale forhold, samtidig som sikkerheten blir ivaretatt.

– I kommuner, som for eksempel Voss, Lillestrøm, og Sel, og i tettsteder langs Drammensvassdraget, er det veldig vanskelig å sikre ny bebyggelse med den typen sikringstiltak som tidligere har vært et krav. Vi må ta i bruk andre måter å sikre boligene og byggene på, slik at byene og bygdene kan utvikles videre, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran.

Regjeringen åpner nå for at organisatoriske sikringstiltak kan brukes for å oppfylle kravene til sikkerhet mot naturpåkjenninger i byggteknisk forskrift (TEK17).

– Vi trenger mer forebygging mot naturfare. Derfor åpner vi nå for flere måter å oppnå tilstrekkelig sikkerhet på. Det er viktig for lokalsamfunn der permanente sikringstiltak er krevende, sier energiminister Terje Aasland.

Organisatoriske sikringstiltak er løsninger som må aktiveres når det oppstår en fare, som flom eller skred. Eksempler på slike tiltak er flomporter eller flomvegger som monteres eller aktiveres når det er fare for flom, eller porter som stenger av områder ved fare for snøskred. Der det er tillatt med organisatorisk sikringstiltak, og ikke bare permanente, skal det være gode rutiner for overvåking, varsling og beredskap.

Tidligere har regelverket lagt opp til at sikkerhetskravene skal oppfylles gjennom permanente, fysiske tiltak, som for eksempel flomvoller. Forskriftsendringene handler om hvilke løsninger som tillates når det sikres mot naturfarer. Hensynet til sikkerhet for liv, helse og materielle verdier skal fortsatt ivaretas på lik linje som i dag. 

Det er satt en rekke vilkår til sikringstiltakene, slik at det skal være forsvarlig.

Akutte krisetiltak, som for eksempel å sette ut mobile flomvegger eller sandsekker for å begrense skadeomfanget, vil for eksempel ikke være nok.

– Vi ønsker å gi kommuner og utbyggere større fleksibilitet i hvordan de kan sikre bygg mot naturfarer. Samtidig skal sikringstiltakene være planlagte og solide løsninger, ikke akutte krisetiltak. Det skal derfor stilles krav til når de kan benyttes, og til hvordan de skal utformes, driftes og vedlikeholdes, sier Skjæran.

Endringene trer i kraft 1. oktober 2026. I tillegg jobber regjeringen med å vurdere kravene til bygging i områder der det er fare for fjellskred og som er omfattet av overvåkning i regi av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Det tas sikte på å sende et forslag til forskriftsendringer i løpet av året.