Bruker overskuddsvarme til kjøling av plusshus i Mo i Rana

Nå kan eier av bygget, Eiendomsselskapet Ranheim, se tilbake på fire år med drift av bygget som blant annet bruker fjernvarme til ventilasjon og kjøling i sommerhalvåret, såkalt sorptiv kjøling.

Ifølge forskning ved Sintef går omtrent 20 TWh energi i form av varme til spille fra norsk industri. Det utgjør omtrent 10 prosent av hele energiforbruket i Norge.

– Nordmenn er godt kjent med fjernvarme til oppvarming av bygninger og gågater. Det som er spesielt med Mo i Rana er at vi bruker overskuddsenergi fra industriparken i byen til oppvarming av bygg, gågater, idrettshaller og mye annet om vinteren. Vi har tilknytningsplikt på alle bygg over 500 kvadratmeter, og mener dette er sirkulær økonomi på sitt beste, sier Morten Hagh, eiendomssjef i Eiendomsselskapet Ranheim.

Bakgrunnen for bygget var ønsket om å bruke overskuddsenergien om sommeren.

– Siden overskuddsenergien gikk til spille om sommeren ønsket vi å se på mulighetene for sorptiv kjøling. Teknologien gjør det mulig å bruke varmtvannet fra industrien til å kjøle ned bygget om sommeren, en kjøleløsning som er relativt lite utbredt, sier han.

Saken fortsetter under bildet:

Eiendomssjef Morten Hagh i Ranheim eiendom viser fram de cirka 700 solcellepanelene på taket av Plussbygget, som sørger for at bygget i stor grad er selvforsynt med strøm. Foto: Mye i Media​.

Hagh forteller at byggeprosessen la opp til at de tekniske fagene skulle kunne velge de beste løsningene.

– Når begynte å planlegge bygget hadde vi allerede snakket mye om fornybar energi og grønne bygg og ville at dette bygget skulle vise at det ikke bare var tanker og prat, men også handling. De tekniske fagene fikk derfor stort spillerom i planleggingen, og sorptiv kjøling er bare en av tiltakene.
I tillegg til de avanserte kjøleanlegget har også bygget 670 solceller på taket.

– Solceller har vært kjent lenge, men ikke i storskala og under forholdene vi har her. Vi var derfor usikre på hvor effektive solceller ville være med en gjennomsnittstemperatur på 0 grader og lang mørketid. Det viste seg at vi greier å hente mye mer energi sammenlignet med 25 grader og sol siden effektiviteten på solcellene øker ved lavere temperaturer.

– I dag er vi mer enn selvforsynte på strøm og måtte finne en løsning på overskuddskapasiteten. Løsningen på dette ble at vi bruker kapasiteten til å lade elbilparken til de tekniske installatørene, sier Hagh.

Selskapet var også på utkikk etter store lagringsbatterier for overskuddstrømmen, men greide ikke å finne en lønnsom løsning.

– Selv om batteriteknologien ikke er tilgjengelig i dag vil det komme batteriløsninger hvor man greier å ta vare på strømmen over lengre tid. Nå er det besluttet å bygge en stor batterifabrikk i Mo i Rana. Dette er et produksjonsanlegg for store batterier som kan lagre store mengder strøm i fremtiden. Det skjer ekstremt mye på dette feltet, sier Hagh.

Det norske batteriselskapet Freyr, som ble børsnotert i New York i juli 2021, skal etter planen bygge batterifabrikker for 40 milliarder kroner i Mo i Rana.

Hagh forteller at alt i bygget er sensorstyrt og at et toppsystem gjør varme, ventilasjon og lys skrus av når kontorene er tomme.

– Alle løsningene er gjort for å fjerne unødvendig energibruk. I tillegg til sensorer har vi apper som gjør at man kan styre enkelte soner. Grunnen til vi tar kostnadene er for å skåne miljøet og for å gjøre oss mer attraktive i utleiemarkedet. Vi får ned driftskostnadene og dermed også leiekostnadene for leietakerne.  For å få til dette må man ha gode styringssystemer.

Hvilke erfaringer har dere etter fire år med drift av bygget?
– Det er mye innkjøring i oppstartsfasen, men vi er ekstremt fornøyde med valgene vi har gjort. Vi har utelukkende hatt positive opplevelser og er blitt overrasket over energien vi greier å produsere. Samtidig har vi et utrolig godt inneklima og de dagene hvor vi har høye utetemperaturer er dette et av byggene med desidert best inneklima i Mo i Rana. Bygget har gitt oss mye kunnskap som vi vurderer å ta med i nybygg vi setter opp, sier han.

I tillegg til en rekke avanserte tekniske løsninger kan bygget pryde seg med titalls tusen bier på taket.

– Det finnes ikke noe mer bærekraftig enn bier. To tredjedeler har maten vi spiser har vært en del av verdikjeden til biene. Bie-prosjektet på taket er ment som et tiltak for økologisk mangfold. Fordelen er at vi får gratis honning som vi gir bort til ansatte, leietakere og besøkende, avslutter Hagh.

Faktaboks:
Sorptiv kjøling bruker fjernvarme for å tørke til-luften direkte i ventilasjonsaggregatet. Når luften er tørket fuktes den deretter med vann. Når vannet fordamper, synker lufttemperaturen. Luften tilføres så bygget som kald til-luft. For hver kilowattime fjernvarme som tilføres systemet, utvinnes 1,5 kilowattime kjøleenergi. Dette gir altså en kjølefaktor på 1,5. Prosessen er fri for kjemiske kuldemedier.