Statssekretær Eli Blakstad holdt innlegg på Sellicha-konferansen i Oslo denne uken, en konferanse for leverandørindustrien for fornybar energi.

Hun la i sitt innlegg vekt på Norges rolle som energinasjon, både innenfor olje og gass, men også innenfor fornybar energi, spesielt vannkraft.

- Vi står foran store investeringer innenfor fornybarsektoren i Norge, når målene om å bygge ut 26,4 TWh fornybar energi sammen med Sverige skal nås. Tall fra Intpow viser en vekst i sysselsetting i bransjen mellom 2005 og 2010 på 58 prosent, sier statssekretær Eli Blakstad.

Hun understreket også betydningen av at lokalt næringsliv får del av aktiviteten, noe som vil gi et mangfoldig og kompetanserikt næringsliv på sikt.

- Vi er en stor produsent av fornybar energi, og særlig vannkraft. Vår historie på dette feltet går tilbake mer enn et århundre, sa hun.

Hun påpekte at Norge har halvparten av Europas magasinkapasitet, og en større fornybar andel enn alle EU-land - omtrent 60 prosent av vårt totale energiforbruk er fornybar energi. Vår elektrisitet er produsert nesten utelukkende av fornybar og ren vannkraft.

- Vi ser en rekke norske fornybare selskaper inn internasjonale markeder, både i Europa og i fremvoksende markeder. Jeg er stolt av Statkraft, som har blitt den største selskap innen fornybar energi i Europa.

Hun henviste til at gjennom INTPOW - De Norwegian Renewable Energy Partners - Regjeringen og industrien arbeider sammen for å fremme norske energi kapasiteter i internasjonale markeder. Dette er en vinn-vinn-situasjon fordi vi styrke både vår egen industri kapasitet og kunnskapsbase. En studie bestilt av INTPOW heter "Den norske Cleantech industri - statistikk 2010" viser en vekst i norsk fornybar energi siden 2005, både i omsetning, verdiskaping, samt vekst i antall bedrifter og ansatte.

Så sa hun at med 30 000 Megawatt installert i Norge, trenger vi en sterk og levende leverandørindustri for å opprettholde eksisterende produksjonskapasitet, men også for å møte fremtidig etterspørsel. En sterk nasjonal leverandørindustri er ikke bare et spørsmål om næringspolitikk, men også et spørsmål om energisikkerhet.

- I årene som kommer vil vi se en stor økning i fornybar energi-prosjekter i Norge. Jeg ønsker å understreke at regjeringen deler EUs ambisjoner om en sterk satsing på fornybar energi. Å oppfylle Norges EUs forpliktelser, har vi forpliktet til å øke vår fornybare energi aksje vesentlig innen 2020. Norge mål om 67,5 prosent reflekterer vår ambisiøse politikk på dette området. Til sammenligning er EUs mål om å øke sin fornybarandel til 20 prosent innen 2020.

Blakstad trakk frem at et instrument for å oppnå dette er det norsk-svenske el-sertifikatmarkedet som ble satt i drift i år. Gjennom et slikt felles marked vil det ha på plass 26,4 terrawattimer i ny produksjon ved utgangen av 2020 i våre to land. Dette vil være en økning på 10 prosent fra i dag.

- Dette er den første grenseoverskridende støtteordning for fornybar energi. Dette sertifikatet støtteordningen er teknologinøytral og markedsbasert. Og dette er viktig: det betyr at de mest effektive og minst kostbare teknologier og ressurser, de såkalte "low-hengende frukt", vil bli benyttet først. Den nye ordningen vil være i drift til slutten av 2035. Dette gir en stabil og forutsigbare rammer for næringen. Ordningen er et viktig verktøy for å låse opp det store potensialet for fornybar kraftproduksjon, det være seg vannkraft, vindkraft eller bioenergi.

Hun poengerte at hun forventer å se mer vannkraft og vindkraft i Norge, og mer vindkraft og bioenergi i Sverige.

- Det er imidlertid for markedet å plukke vinnerne, ikke regjeringer, understreket hun.

Offshore Renewable Energy Produksjon trådte i kraft to år siden. Denne viktige nye stykke lovgivning sikrer at det juridiske og administrative rammeverket er på plass for de som ønsker å utvikle havvindparker eller andre typer marin energi, som bølge eller tidevann.

- Som påpekt i IEAs nylig publisert rapport om Energy Technology Perspectives, er det nødvendig å gjøre mer på teknologisk forskning, utvikling og demonstrasjon. Hvis nye energiteknologier skal være levedyktig på lang sikt må vi øke effektiviteten og redusere produksjonskostnadene. Men det er også mye å hente fra videreutvikling av modne teknologier, som vannkraft, sa statssekretæren.

- Regjeringen har mer enn tredoblet bevilgningene til energiforskning i de siste fem årene. Mye av arbeidet er allerede gjort, men vi ønsker å gjøre mer. Nylig presenterte vi en stortingsmelding om regjeringens klimapolitikk. Forvaltningsbedriften Enova skal administrere et nytt initiativ for å fremme teknologiske fremskritt i industrien som vil redusere klimagassutslipp på lang sikt.

Hun påpekte at en av de potensielle flaskehalser for fornybar energi utvikling i Norden er trolig kapasiteten blant leverandører, konsulenter og konstruktører. Å tiltrekke seg nok dyktige folk kan være en flaskehals både for industrien og for regjeringen for å nå våre mål. Sektorene ekspansjon sammenfaller med en blomstrende petroleumssektoren, begge sektorer som konkurrerer om de samme ingeniører og teknikere. For mange land er dette en "luksus problem", men vi må ikke undervurdere utfordringen om menneskets kapasitet.

- Det er store muligheter for næringen å utvide i de kommende årene, poenterte hun, og la til at det er ingen enkle løsninger på verdens energiutfordringer. Men at det må gjøres flere ting parallelt.

- Vi må øke vår produksjon av fornybar energi, må vi forsterke nettet, og vi må fortsette arbeidet i teknologisk forskning, energisparing og energieffektivitet.

Hun var også innom at noen er bekymret for et energioverskudd i de nordiske landene i fremtiden.

- Jeg deler ikke denne bekymringen. Mer kraftproduksjon representerer ikke et problem. Det representerer muligheter. sa statssekretær Elik Blakstad på Sellicha-konferansen.