- Mange er ikke klar over at ulike entrepriseformer gir ulikt ansvar for lekkasje-sikkerhet i byggene

I totalentreprise NS 8407-17, er det rørentreprenør/rørlegger som har ansvaret for prosjektering og løsninger for vannskadesikre løsninger. Dette skillet er det tydeligvis mange som ikke er klar over. Nå er det på tide å plassere ansvaret der det hører hjemme! 

Ordene tilhører fagskoleingeniør og rørleggermester Senad Eganovic, prosjektleder i Andenæs VVS. Han har lenge engasjert seg nettopp i hvordan ansvaret for vannsikkerhet fordeles på prosjekter, og mener det er på høy tid å løfte debatten opp på et høyere nivå enn om det er påbudt med vannstoppventiler i kjøkkenbenker eller ikke. Han er ikke i tvil om at den aller største utfordringen ligger i at rørleggeren i alt for stor grad påtar seg det hele og fulle ansvar for å løse vannsikkerheten. 

Les også: - Det er underlig at vi fortsatt diskuterer hvordan lekkasjestoppere skal monteres i kjøkkenbenk

- Ofte blir rørleggeren kontrahert sent i prosessen i en totalentreprise, og det er verdt å spørre hvordan byggherre har tenkt vannsikkerhet i bygget og hvordan de har tolket kravene. Vi bør alltid etterspørre en matrise for hvordan de har risikovurdert og løst lekkasjesikring, eller bare overlater de til rørleggeren når han kommer inn i bildet. Det kan være nøkkelen til en bedre fordeling av ansvar og få bedre løsninger.

- Når rørleggeren kommer inn i prosjektet, er det allerede bestemt størrelse på sjakter, hovedrørføringer etc, og det er lite rørleggeren kan endre så lenge layouten er satt. Jeg mener bestemt at løsninger for et vannsikkert bygg bør og må løftes helt fram på tegnebrettet i samspilsfasen/forprosjektet. Det er der man legger infrastrukturen for bygget, og det er der lekkasjesikkerheten naturlig hører hjemme. Når alt er besluttet og prosjektet er låst, er det for sent. Rørleggeren må bare følge det som er bestemt, og gjøre det beste ut av situasjonen. 

Nettopp plassen i sjakter er et stridstema i bransjen, og det er blitt nedsatt flere sjaktgrupper for å diskutere problematikken. Uten at det så langt har resultert i vesentlig endring. 

- Jeg skal ikke mene noe om hva de gjør i disse gruppene, for det kjenner jeg ikke til. Jeg vet at SINTEF har utarbeidet dokument/datablad på hvordan sjakter bør være utformet, men det virker som at arkitekter, bygg entreprenører og byggherrer aldri har sett eller lest. Jeg tror at nøkkelen ligger i at byggherre og hovedentreprenør må involvere rørleggeren tidlig i forprosjektet i forhold til lekkasjesikre løsninger. Da unngår man konflikter underveis og etterpå, og tilfredsstiller både byggherre og rørlegger - og vi leverer sammen et godt produkt.

Eganovic er tydelig på nødvendigheten i å bli enige om hvordan Tek 17 skal ivaretas. 

- Når byggherren har ansvaret for beskrivelse av prosjekteringen, er deres tolkninger i mange tilfeller på et annet nivå enn tolkning av byggherrer på totalentrepriser. Da er det betimelig å stille spørsmål om dette har noe med pris å gjøre. De fleste rørentreprenører har mulighet å prise løsningene beskrevet av byggherre, i motsetning til i totalentrepriser. Da kan byggherre i mange tilfeller utnytte den situasjonen vi er i, ved at vi ikke har konkrete preaksepterte løsninger. Det vil si en beskrivelse svart på hvitt hvordan lekkasjesikkerheten skal ivaretas. Da kan det utfordre entreprenører/rørleggere til det ytterste. 

Saken blir enda mer komplisert i tilfeller av totalentrepriser hvor byggherre har hatt forprosjektet, sydd sammen prosjektet og vurdert ulike løsninger og layout. På hvilket nivå vurderer de lekkasjesikringen i forprosjektet? spør han.  

- Og hva er forventningene når en entreprenør kontraheres og inngår avtale? I henhold til 8407-17 overtar man risiko og alle feil som eventuelt er gjort i forprosjektet. Da har byggentreprenøren vurdert hvordan bygget skal lekkasjesikres i forhold til sjakter, rørføringer etc, som innebærer at rørleggeren tar på seg alt for stor risiko. Da kan nemlig byggherren og totalentreprenør i en tvistesituasjon lene seg tilbake og si at du som rørlegger har overtatt risiko når du signerte kontrakten. 

- Dette er en utfordring for bransjen som sjelden diskuteres. Hvordan tolker rådgiverne lovverket når de skal beskrive en totalløsning (NS8405)? Hva beskriver de? Hvilke preaksepterte løsninger forholder de seg til? Hva forventes av oss entreprenører når det gjelder totalentrepriser; hva er det vi skal levere og hva er det vi skal prise? Det er mange ubesvarte spørsmål, men det som er udiskutabelt, er at det ikke bare rørleggere som skal ivareta lekkasjesikkerheten.

- Hvordan komme videre? Og hva mener du bør gjøres for å bedre arbeidsforholdene og mindre risikoen for rørleggeren?

- For det første må utbyggerne må ta sitt ansvar for hvordan man tenker å løse lekkasjesikring i bygget. Det står også i TEK 17 at man skal prosjektere og planlegge, og da er det naturlig å invitere også rørleggeren til bordet og komme til enighet om hvordan kravene skal tolkes. Partene bør sammen bruke nødvendig tid på å finne gode løsninger og utarbeide et dokument for gjeldende prosjekt som alle er forent om.  Det innebærer både valg av bygningsmessige materialer, tekniske løsninger og areal i sjekter, hovedføringer tekniske rom etc. Da forstår alle sitt ansvarsområdet, grensesnitt og omforent løsning på hvordan lekkasjesikring skal utføres. Samtidig rørleggere bør utarbeide egne dokumenter som beskriver hvordan de tolker TEK17 og hvordan disse ivaretas av rørlegger. Dette dokumentet legges på bordet når kontrakt skal inngås. Da unngår en flere unødvendige diskusjoner senere i prosjektet.

- Men skal det hjelpe bransjen, må man i felleskap snakke med både arkitekter og rådgivere, for kravet gjelder alle – ikke bare rørleggere. Jeg mener dette har vært en sovepute; det har jo bare vært å legge skylden på rørlegger om det har oppstått lekkasje.

- Hvordan jobber Andenes VVS i forhold til vannsikkerhet?

- Vi har hatt en omfattende diskusjon internt og lagd et notat som beskriver hvordan vi skal tenke lekkasjesikring , og som vi forholder oss til. I tillegg forteller vi kundene våre om våre tolkninger av lekkasjekravene og om fordeling av ansvar. Det vil si hvem som skal ha ansvar for ulike punkter i TEK 17; hvem har ansvar for rørmontasjen, hvem har ansvar for å stoppe og synliggjøre eventuell lekkasje, og hvem skal ivareta bygningskroppen for bygningsmessige skader dersom det skulle oppstå lekkasje. 

På den måten utfordrer de totalentreprenørene tidlig i prosessen, som ofte får en aha-opplevelse. De fleste har aldri opplevd at rørlegger setter krav til byggentreprenør på hvordan de skal ivareta lekkasjesikringen! 

- Men noen sier også at det er jeg som rørlegger som skal ivareta dette. Da liker jeg å vise til punkt §13-15. i TEK og fortelle at jeg skal ivareta det rørlegger har ansvaret for, men at det er entreprenøren som skal bygge veggene og som må ivareta den bygningsmessige delen – for at eventuell lekkasje ikke skal føre skade på installasjoner og bygningsdeler. Men skal vi få til en felles forståelse og komme fram til de optimale løsningene, betinger det at arkitekten, rådgiveren,  byggentreprenøren og rørleggeren sitter ved samme bord og diskuterer.  

Han påpeker at kravene er like tøffe på små bygg, og at det står tydelig at det skal planlegges hvordan vannsikkerheten skal ivaretas før igangsetting. 

- Jeg tror mange rørleggere ivrer etter å sette i gang litt for fort. De er praktisk anlagt og liker å jobbe med hendene, og er mindre gode med penn og papir. Derfor er det enda viktigere å  få felles, omforente og sikre løsninger som alle i rørbransjen kan benytte seg av i hverdagen.