- Vi kan ikke skrote innstikkmalen

Ordene tilhører rørleggermester John Stensby. Den erfarne rørleggermesteren har fartstid i flere selskaper – blant annet Oras og GK - innen han ble avdelingsleder for service og mindre prosjekter hos Bærum Rørleggerbedrift i 2019. 

Les også: Pressfittings er et 100% trygt rørsystem

- Poenget med merkeklossen er jo at du ser med 100% sikkerhet at du merker riktig innstikkslengde. Å merke røret når du har røret i muffa og «vet» at den er i bunnen, er en dårligere løsning. Den er kanskje 98%, kanskje 99% prosent sikker. Men ikke 100% sikker, og mange lekkasjer har oppstått akkurat på den måten, sier han til VVSforum. 

- Rørleggeren stikker røret inn, og snur seg kanskje for å hente tusjen. Før klemming har røret sklidd litt ut, og skjøten er dermed ikke 100%, selv om den ser slik ut. Jeg har sett såpass mange tilfeller av slike lekkasjer, at det aldri vil være aktuelt å tillate «mine» folk å etablere en rutine uten merkekloss!

Stensby har gjennom sitt yrkesaktive liv i bransjen erfart at det i all hovedsak er feilmontering som er årsaken til vannlekkasjer, og kommer bare på ett tilfelle hvor produktet har vært problemet. Årsakene til feilmonteringene, setter han først og fremst på kontoen for manglende kunnskap, bevissthet hos utførende, men også tidspress er en medvirkende årsak.

- Da tenker jeg at det er der fokuset må ligge, at man får den opplæringen man trenger helt ned på detaljnivå. 

Det snakkes mye om «seriøse» og «ikke-seriøse» aktører i bransjen. Stensby minner om at selv de såkalte seriøse rørleggerne kan gjøre feil. 

- Ja, selv i de største selskapene skjer det feil på grunn av slurv eller man ikke har fått den opplæringen man burde hatt. Den opplæringen som prenter i deg at du må være skjerpet og bevisst på at selv små unøyaktigheter eller et øyeblikks uoppmerksomhet kan resultere i stor skade.  Da er det dumt å fjerne en av de tingene som kan gjøre pressfittingsystemet 100 prosent sikkert. Det er for meg å begynne i feil ende!

Han forteller om at hans daværende bedrift for mange år siden hadde en lekkasje på et sprinkleranlegg, hvor det var benyttet Mapress. 

- Det som skjedde, var at det var et rør ned til et sprinklerhode som skled ut. I ettertid viste det seg at rørleggerne hadde dyttet røret ned i muffa, og så hadde han tatt blikket vekk fra det for å ta etter tusjen og deretter tegnet streken. Det han ikke registrerte, var at mens han gjorde det, så skled røret ut 2 centimeter. Det holdt helt til klokka to på natta før det raknet... 

- Der ville bruk av merkeklossen bidratt til at lekkasjen aldri ville ha oppstått. Rørleggerne i Bærum Rørleggerbedrift blir innprentet at de skal bruke innstikksmalen, for da ser de faktisk hvor de markerer på røret. 

- Og så er det noen som har lagt til seg uvaner med at de plukker ut pakningen på Mapress-delene, slik at de vet det går helt i bunn - og bruker det som merkekloss. Det fungerer kanskje greit, men på en annen side så lager du da dine egne avarter i stedet for å bruke systemet til fabrikanten. Og da har du plutselig ikke noe å sjekke det mot; «har jeg gjort det på rette måten?»  Svaret bli jo da «ja, jeg har gjort det på en min rette måte». Det blir for meg også feil. Da får du heller sørge for at din rette måte blir den rette måten. 

- Hva tenker du om at enkelte rørleggerbedrifter går tilbake til lodding, for å være på den sikre siden?

-  Personlig tror jeg ikke det er noe sikrere, men handler kanskje heller om at det er mer økonomisk. Det var lekkasjer i gamle dager da det ble brukt kobberrør hele veien også. Og i et HMS-perspektiv er det ulemper med lodding, Ikke minst at gassene. Lodding gir også økt brannfare.

Han legger ikke skjul på at det finnes produkter med ulik kvalitet i markedet, og at feil med billigprodukter kan være årsak til at det oppstår lekkasjer. Og påpeker samtidig alle de firmaene han har jobbet for, har de forholdt seg til de tradisjonelle metodene og de seriøse leverandørkanalene. 

- Men der rørleggere ferdes, vil det skje lekkasjer før eller senere og i mer eller mindre grad. Nettopp på grunn av feilmontasje eller annen menneskelig svikt. For selv de trygge varene som selges gjennom grossistleddet, og fra direkteleverandør, skal selvsagt også monteres riktig, minner han om. 

Han forteller at de i egen bedrift har fokus på at de jobber med kjente systemer og at de får den opplæringen som trengs på disse systemene. 

- Det betinger også at vi har montasjeanvisninger tilgjengelige og at vi gjør en god egenkontroll.

- Mange trekker fram at regelverket er uklart, og at det dermed blir mange ulike tolkninger. Hva tenker du om det? 

- Det eksisterende regelverket er rammeregler og dermed ikke veldig detaljerte - som fører til at det blir tolkninger. Jeg synes ikke det er et sunnhetstegn at det diskuteres om lekkasjesikring skal være her eller der, og om det er rørentreprenørene sin tolkning som er riktig eller om det er andres tolkninger som er riktig. Jeg sitter ikke med noen fasit, men det er uheldig at det ikke et tydelig regelverk og maler som er enkle å forstå og såpass detaljerte at alle kan forholde seg til det. 

Stensby viser også til en tidligere artikkel i VVSforum om behovet for lekkasjesikring, og at det er en fallitterklæring at bransjen holder på slik den gjør med blant annet kravet til vannstoppventiler. 

- I prinsippet at det nettopp en fallitterklæring, for lekkasjesikring gjør jo ikke annet enn å sørge for at det ikke skal få for store konsekvenser når vi har gjort en dårlig jobb. Det burde jo logisk sett vært best å starte med å gjøre en god nok jobb, så kunne vi kuttet ut hele den lekkasjesikringen. 

- Men her skal vi altså sette inn vannstoppere og tro at det løser lekkasjeproblemet. Det kan godt hende at det er smart i forbindelse med oppvaskmaskin på et kjøkken, men jeg vet ikke om så mange andre steder hvor det har forhindret noen lekkasjer. Det skaper i stedet veldig mye falske utrykninger på grunn av at elektronikken ikke fungerer tilfredsstillende.  Det er veldig sjelden at den har slått ut fordi det er en vannlekkasje i oppvaskmaskinen. For ikke å snakke om under toalettet, der kan jeg ikke huske har skjedd. 99 prosent er falsk alarm!

- Hva gjør dere i prosjekter når dere skal ha litt lengre rørføringer?  

- Vi er bevisste på å ha det åpent, slik at eventuell lekkasje fremkommer. Over himling blir det jo ikke lagt lekkasjedetektorer, det har jeg aldri opplevd. Og jeg kan heller ikke huske at jeg har vært borti lekkasje på den type strekk. Det er først og fremst i endene risikoen ligger, samt selvsagt at noen kan sette en skrue eller spiker i røret i etterkant.  

Han minner samtidig om at ingen sier at det er nulltoleranse for lekkasjer. 

- Men det skal være utskiftbart, og en lekkasje skal ikke skape skader i bærende konstruksjoner, og lekkasjen skal detekteres og være synlig. Og det vil den gjøre hvis det eksempelvis ligger over en platehimling og det drypper litt – eller renner - der. 

- Og det handler om å være litt mer målbevisst. Er det der lekkasjene pleier å være? Nei, ikke etter min erfaring. Da tenker jeg det blir helt feil å henge seg opp i en sånn tolkning av et regelverk om at det skal være vannstopere « i hytt og pine», i og med at det ikke gjør noe forskjell på skadestikken - men bare fordyrer og forkludrer jobben. 

- Hva er din erfaring i forhold til hvor feilene og vannskadene skjer? 

- Avløpsrør! Og området rundt sluk. Det kommer langt foran kaldt- og varmtvann på avveier. Samtidig er det selvsagt en større risiko for at det skjer vannskade for eksempel i en enebolig når arkitekten plasserer badet et sted hvor det er nesten umulig å få fram vann og avløp på en kvalitativ god måte – uten å måtte ta en snarvei i regelverket. 

- Jeg var på Rørentreprenørenes konferanse på Hurdal nå nylig og hørte et interessant innlegg angående ny norm nettopp for rørføringer i bygg. En av de store utfordringene i bygg at det faktisk er plass til å legge rør av sånn at det blir vannskadesikkert og trygt. Og vi vet jo at det skjer uhell ved at det blir skrudd en skrue eller slått en spiker i et skjult rør i ettertid. 

- Til tross for all fokus og et omfattende regelverk, hindrer ikke det at vannskadestatistikken øker fra år til år. Hvordan kan bransjen snu utviklingen? 

- I vår hverdag tenker jeg at være nøye med å sette oss inn i hvordan ting fungerer. Selv om vi tror vi vet det, så må vi kanskje ha en gjennomgang i forbindelse med prosjektstart, at man tar vi en repetisjon på hvordan dette faktisk skal skjøtes og settes sammen, og hva som er viktig å våre obs på for at det ikke skal gå galt. 

- Mange av de største aktørene er flinke på kvalitetssystemer og god oppfølging, som bidrar til å sette fokus på at man alltid må ha tankene på vannskadesikkerhet. Det er et positivt bidrag. Og jo oftere man blir minnet om det, desto større er muligheten for at det ikke blir glemt selv i en hektisk hverdag. 

- Og vi må prøve å lære av de feilene som er blitt gjort i bedriften. Det kan jo være litt tøft for den som har forårsaket feilen om det blir løftet fram i plenum i bedriften, og man sikkert kan føle at man blir uthengt. Men det er viktig for at den feilen ikke blir gjentatt. Man må tåle å ha en åpenhet rundt dette. 

- Jeg etterlyser en statistikk som differensierer de forskjellige type skader. Da ville det vært mye lettere å se hva som er den egentlige årsaken til lekkasjen, enn å kalle alt for en «vannskade» som i dag. Skal man dra lærdom av den, må statistikken bli langt mindre generell. 

- Det er jo ikke slik at det rørleggeren bare kan bestemme seg for å snu opp det på dette over natta. Dette gjelder en hel bransjen hvor noen må gå foran for virkelig å komme problemet til livs. Men la oss i hvert fall bruke de hjelpemidlene vi har for å unngå vannskade – ikke oppfordre til å skrote dem!