Stadig fortetting av bymiljøer gir utfordringer når voldsomme regnskyll rammer, fordi avrenningen øker når det er mindre jord og vegetasjon som kan holde tilbake vannet.

Etter mye oppmerksomhet rundt ekstremvær og konsekvenser, besluttet Avantor i 2013 å gå for grønne tak.

– Vi tenkte miljømessig på det, men vi så at det også er viktig for byen. Vi ønsker å ta ansvar for byutvikling siden vi har et så stort område, sier forvaltningsdirektør Roy Frivoll. Selskapet forvalter størstedelen av eiendommene i Nydalen i Oslo, og driver to energisentraler som leverer vannbåren varme og kjøling i området.
 
Gode erfaringer så langt
– Grønne tak er ikke bare sedum, som vi har hatt lett for å tenke så langt. Vi må tenke variasjon. Stedegen vegetasjon er bra, understreker Frivoll. På sin nyeste energisentral har Avantor valgt et semiintensivt jordtak med 80 cm dybde og med lokal vegetasjon. Sentralen ligger rett ved en tursti, og tanken er at lokal vegetasjon skal ta over taket.

– Erfaringen vår med grønne tak har vært veldig god; det har fungert godt og koster lite i vedlikehold, opplyser Frivoll. Til nå har Avantor grønne tak på fem bygg, fire nybygg med grønne tak er under oppføring, og tre eldre bygg skal konverteres i løpet av året.
 
 
Hvor mye de grønne takene pårvirker fordrøying i Nydalen, vet Avantor så langt lite om.

– Men ut fra forskning og felt-tester vet vi at dette har stor effekt, sier Frivoll. Selv om Akerselva kan ta unna mye overflatevann, er det også utfordringer med flom langs denne hovedåren.

– Mange av eiendommene langs elva får skader ved storflom. I tillegg er det bra at lite overflatevann tilføres direkte i Akerselva, poengterer Frivoll. Når overflatevannet renses og filtreres naturlig gjennom vegetasjon eller i bakken, blir vannkvaliteten bedre før vannet når elva.
 
Må samle erfaring og dokumentasjon
Men skal grønne tak løse kommunens behov for å håndtere overvann, holder det ikke å tenke nybygg. Og med vannbåren energiforsyning er det åpent for å gjøre om gamle tak.

– Grønt kan være beskyttende for taket, både i forhold til UV-stråling og temperatur. Det er også teorier om at takene vil ha lengre levetid, men dette må vi skaffe oss erfaring med og formidle videre i bransjen, sier Frivoll.

Mastergradsstudent Petter Martin Skjeldrum ved NTNU følger nå et prosjekt hvor taket på et eksisterende Avantor-bygg konverteres til grønt tak. Frivoll tror grønne tak vil lønne seg i det lange løp – men innrømmer at det ikke umiddelbart lar seg regne hjem.

– De første har nok vært mer miljøidealisme og estetikk. Men det er heller ikke veldig dyrt, sier han.
 
”Bakgården” på taket
Dessuten handler grønne tak om mer enn fordrøying. Stikkord: Økonomisk gunstig arealbruk.

– Vi mener takarkitektur er kjempeviktig for en by, og tror veldig på å bygge varierte miljøer med oppholdssteder på taket. Kanskje vi (framover) skal selge leiligheter med sykkelboder i kjelleren og grønnsakshager på taket, foreslår Frivoll. Av hensyn til opplevd miljø er det viktigere å ha grønne tak på de laveste enn på de høyeste byggene i et område. For ikke alt takareal trenger å være grønt. For eksempel ser Frivoll for seg uteområder for barnehager.

– Jo tettere vi bygger, jo mindre uterom blir det igjen. Vi må løfte bakgårdsrommet opp på taket, mener han.
 
Noe for LARK og ARK
Grønne tak vil ikke ta av før det blir markedsdrevet og større etterspørsel gir utslag på priser, men Frivoll tror det er et kjempestort markedspotensial for produsenter og løsninger. Først må nok oppmerksomheten opp: Hittil har takene vært forbeholdt tekniske installasjoner.

– Flere fag må lære seg grønne tak. Takentreprenører må kunne det, og arkitekter må våkne og se mulighetene på taket. Arkitekter og landskapsarkitekter bør sammen se på takmiljø, mener Frivoll.