Anvisningen –Byggdetaljer 552.324 Behovsstyrt ventilasjon (DCV). Krav ved innkjøp og kontroll ved overlevering - gir en oversikt over krav som bør stilles ved innkjøp av behovsstyrt ventilasjon, og hva som bør kontrolleres ved overlevering. I tillegg gir anvisningen eksempel på hvordan man kan beregne energikostnad hvis det er avvik mellom kravene som ble stilt ved innkjøp og faktisk ytelse.

Anvisningen henvender seg til dem som prosjekterer ventilasjonsanlegg, og byggherrer, det vil si tiltakshavere.

Først tar anvisningen for seg begreper, og forklarer at behovsstyrt ventilasjon omfatter flere typer ventilasjonssystemer, og at det er forskjell på systemer som regulerer luftmengden i et rom etter målt behov fra en sensor i rommet, som temperatur eller CO2 og systemer som regulerer etter antatt behov uten sensormåling i rommet.

Begrepet VAV (Variable Air Volume) er ofte brukt og omfatter begge typene systemer ovenfor. VAV forteller dermed ikke om luftmengden reguleres etter et antatt eller et målt behov.

Systemer der luftmengden blir regulert ut fra sensormåling i et rom, kalles DCV (Demand Control Ventilation). I DCV-anlegg reguleres luftmengden etter faktisk behov. En sensor måler kvaliteten på luften i rommet (som temperatur og/eller CO2 -konsentrasjon) og et DCV-spjeld tilpasser luftmengden i forhold til luftkvaliteten til enhver tid.

Anvisningen tar for seg kontraktsparter ved innkjøp og kontroll av anlegg for behovsstyrt ventilasjon. Det er mange modeller for å gjøre dette, og hvem byggherren skal stille kravene for ventilasjonsanlegget til, avhenger av entreprisemodellen. Byggherrestyrte entrepriser og totalentrepriser er omtalt i anvisningen.

Anvisningen understreker at hvis man ønsker energioptimal behovsstyrt ventilasjon, må man be særskilt om det. Erfaring viser at mange behovsstyrte anlegg i praksis verken er energioptimale eller bidrar til godt inneklima. I tillegg kan anlegget være vanskelig å kontrollere. Ut fra dette anbefaler SINTEF Byggforsk gjennom anvisningen å stille kontrollerbare krav og gjøre anlegget kontrollerbart. I korte trekk må man blant annet finne ut hva man vil ha og spesifisere hva som skal leveres. Til slutt må man kontrollere at kravene er tilfredsstilt ved overlevering.

Anvisningen gir anbefalinger om krav man bør stille til DCV-anlegg og komponenter.

Det påpekes at et behovsstyrt anlegg består av mange regulerende komponenter og sensorer som er viktige for anleggets funksjon. For å opprettholde god funksjon over tid er jevnlig oppfølging og kontroll av anlegget en forutsetning. SD-anlegget må være lagt til rette for oppfølging, blant annet for å avdekke feil som oppstår i driftsfasen.

Videre er kontroll ved overlevering er et viktig poeng, og det presiseres at ved overlevering må DCV-anlegget kontrolleres for feil og at det oppfyller kravene som ble stilt ved innkjøp. Med byggherrestyrt entreprise er det ventilasjonsentreprenøren som kontrollerer. Med totalentreprise er det totalentreprenør som har formelt ansvar.

Anvisningen tar for seg de ulike kontrollene som bør utføres ved overlevering, blant annet kontroll av vifteeffekt, hovedluftmengde, luftmengder i rom, samsvarende endring på rom- og aggregatnivå, kontroll av sensorer og tredjeparts stikkprøvekontroll.

Det påpekes at at en tredjeparts stikkprøvekontroll kan være fornuftig, fordi mange anlegg blir overlevert med feil som det er vanskelig å avdekke ved egenkontroll.

Det er SINTEF Byggforsk som har utarbeidet anvisningen, og den ligger til salgs på deres nettsider til en pris av kr. 236,- enkeltvis, eller tilgjengelig gjennom abonnement.

Den reviderte utgaven av 552.323 Behovsstyrt ventilasjon (DCV). Prinsipper beskriver hva behovsstyrt ventilasjon er, hvordan den styres og fordeler med eksempel på energibesparelser.

Illustrasjonen under viser behovsstyrt ventilasjon i et rom. En sensor måler temperatur og CO2 i rommet og gir signal til et DCV-spjeld som regulerer luftmengden etter den målte tilstanden. Ill.: SINTEF Byggforsk.