Frydenlund skole ble bygget i 2004 og har over 40 ansatte og omtrent 300 elever. I forbindelse med Røyken kommunes offensive satsning på bergvarmepumper gikk skolen fra oppvarming med el-kjele til to CO2-varmepumper, med 22 brønner på 300 meter.
Vi har svært gode erfaringer med varmepumpene ved Frydenlund skole. Anlegget ble startet opp vinteren 2017 og er blitt justert underveis i driftsfasen. Når vi setter i gang varmesentraler har vi ofte en hel vinter til å gjøre justeringer og reguleringer, sier Johnny Bolstad, fagleder EL, VVS og SD i Røyken Eiendom. Han har driftsansvaret for totalt 7 varmesentraler med varmepumper, i kommunen.
Anlegget på Frydenlund skole er bygd på en eksisterende installasjon, noe som krever noen tilpasninger. For å få en CO2-varmepumpe til å fungere optimalt måtte vi blant annet gjøre noen endringer på hovedstokken på varmesystemet. Grunnen til dette er fordi vi er avhengig av en lavest mulig returtemperatur. Hele anlegget mengdereguleres slik at vi slipper å ha egne akkumulatortanker, sier han og tilføyer:
Vi er svært fornøyd med prosjektet og løsningen fungerer i dag veldig bra.
Energigevinst på omtrent 38 prosent
SCOP over varmepumpene har vi målt til 3,64 basert på beregnet faktor fra anlegget startet til i dag. Sammenlignet med ren elektrisk løsning eller andre alternativer er energigevinsten på det totale forbruket fra 2016 til 2018 på hele 38 prosent.
Byggene er som tidligere, men vi har tilpasset varmesentralen. Det at vi bruker CO2-varmepumper er fint der det er eksisterende anlegg med høye temperaturer. Da er det en fordel med CO2-varmepumper, siden vi ikke trenger å kjøre spisslast for å oppnå den høye tur-temperaturen. Den krever også lavere retur-temperatur for å få et godt resultat, noe som gjøres med automatikken på systemet. Vi har fått gode resultater både på nye og eksisterende anlegg, og CO2-varmepumper er absolutt å anbefale, sier han.
Johnny Bolstad sjekker data opp mot SD-anlegget.[/caption]
Sentralt SD-anlegg
Han forteller at uansett hvilken varmepumpe man velger å bruke er man avhengig av godt SD-anlegg.
Vi har nye sentraler på de fleste byggene koblet til en sentral server som både jeg og driftsoperatørene bruker for å ha oversikt. Vi har også et alarmsystem som gjør at driftsoperatørene slipper å være på byggene hele tiden, og bygningsmassen kan overvåkes hvor som helst. Jeg kan sitte på kontoret med den samme oversikten som driftsoperatørene har på nettbrett ute i bilene, sier han.
Planlegger flere ambisiøse prosjekter
Nå planlegger kommunen ny skole med CO2-varmepumper.
Vi starter bygging av ny skole, Torvbråte skole, sommeren 2019, som bygges etter passivhus-standarden. Her skal vi også bruke CO2-varmepumper som skal ha en 100 prosent effekt, med bio-olje som spisslast. Vi starter boring av brønner i august 2019 og det er beregnet 22 brønner på 300 meter, sier han.
På Sydskogen skole bygger vi en energisentral med luft/vann-varmepumpe, også med CO2 som kuldemedium. På denne skolen var det beste alternativet og bruke luft/vann-varmepumper. Hovedårsaken til at vi gikk for luft/vann, var fordi vi hadde dårlig plass til å borre energibrønner på tomten. Denne varmepumpen skal kjøres i gang i april, sier han.
Bedre styring av varmepumper
Han forteller at alle kommunens varmepumper optimaliseres fortløpende etter effektbehovet i bygningene.
Saken fortsetter under bildet:
Johnny Bolstad forteller at varmepumpene optimaliseres fortløpende etter effektbehovet i kommunes bygninger.[/caption]
Vanligvis prosjekterer vi med omtrent 70 prosent effekt på varmepumpene av byggets totale varmebehov, siden det i store deler av året ikke er behov for å ta effekten helt ut. Vi kjører vanligvis to pumper med tre kompressorer per enhet. Da har vi så mange trinn på varmepumpene at vi kan regulere effekten mer nøyaktig. De laveste trinnene henter veldig lite energi fra nettet, og vi kan hente nøyaktig den effekten bygningen har behov for. Tidligere var det ofte færre trinn som gjorde at man ikke fikk like optimal drift på varmepumpene. Nå kan vi styre anleggene slik at de går optimalt stort sett hele tiden, avslutter han.
Vi har svært gode erfaringer med varmepumpene ved Frydenlund skole. Anlegget ble startet opp vinteren 2017 og er blitt justert underveis i driftsfasen. Når vi setter i gang varmesentraler har vi ofte en hel vinter til å gjøre justeringer og reguleringer, sier Johnny Bolstad, fagleder EL, VVS og SD i Røyken Eiendom. Han har driftsansvaret for totalt 7 varmesentraler med varmepumper, i kommunen.
Anlegget på Frydenlund skole er bygd på en eksisterende installasjon, noe som krever noen tilpasninger. For å få en CO2-varmepumpe til å fungere optimalt måtte vi blant annet gjøre noen endringer på hovedstokken på varmesystemet. Grunnen til dette er fordi vi er avhengig av en lavest mulig returtemperatur. Hele anlegget mengdereguleres slik at vi slipper å ha egne akkumulatortanker, sier han og tilføyer:
Vi er svært fornøyd med prosjektet og løsningen fungerer i dag veldig bra.
Energigevinst på omtrent 38 prosent
SCOP over varmepumpene har vi målt til 3,64 basert på beregnet faktor fra anlegget startet til i dag. Sammenlignet med ren elektrisk løsning eller andre alternativer er energigevinsten på det totale forbruket fra 2016 til 2018 på hele 38 prosent.
Byggene er som tidligere, men vi har tilpasset varmesentralen. Det at vi bruker CO2-varmepumper er fint der det er eksisterende anlegg med høye temperaturer. Da er det en fordel med CO2-varmepumper, siden vi ikke trenger å kjøre spisslast for å oppnå den høye tur-temperaturen. Den krever også lavere retur-temperatur for å få et godt resultat, noe som gjøres med automatikken på systemet. Vi har fått gode resultater både på nye og eksisterende anlegg, og CO2-varmepumper er absolutt å anbefale, sier han.
Johnny Bolstad sjekker data opp mot SD-anlegget.[/caption]Sentralt SD-anlegg
Han forteller at uansett hvilken varmepumpe man velger å bruke er man avhengig av godt SD-anlegg.
Vi har nye sentraler på de fleste byggene koblet til en sentral server som både jeg og driftsoperatørene bruker for å ha oversikt. Vi har også et alarmsystem som gjør at driftsoperatørene slipper å være på byggene hele tiden, og bygningsmassen kan overvåkes hvor som helst. Jeg kan sitte på kontoret med den samme oversikten som driftsoperatørene har på nettbrett ute i bilene, sier han.
Planlegger flere ambisiøse prosjekter
Nå planlegger kommunen ny skole med CO2-varmepumper.
Vi starter bygging av ny skole, Torvbråte skole, sommeren 2019, som bygges etter passivhus-standarden. Her skal vi også bruke CO2-varmepumper som skal ha en 100 prosent effekt, med bio-olje som spisslast. Vi starter boring av brønner i august 2019 og det er beregnet 22 brønner på 300 meter, sier han.
På Sydskogen skole bygger vi en energisentral med luft/vann-varmepumpe, også med CO2 som kuldemedium. På denne skolen var det beste alternativet og bruke luft/vann-varmepumper. Hovedårsaken til at vi gikk for luft/vann, var fordi vi hadde dårlig plass til å borre energibrønner på tomten. Denne varmepumpen skal kjøres i gang i april, sier han.
Bedre styring av varmepumper
Han forteller at alle kommunens varmepumper optimaliseres fortløpende etter effektbehovet i bygningene.
Saken fortsetter under bildet:
Johnny Bolstad forteller at varmepumpene optimaliseres fortløpende etter effektbehovet i kommunes bygninger.[/caption] Vanligvis prosjekterer vi med omtrent 70 prosent effekt på varmepumpene av byggets totale varmebehov, siden det i store deler av året ikke er behov for å ta effekten helt ut. Vi kjører vanligvis to pumper med tre kompressorer per enhet. Da har vi så mange trinn på varmepumpene at vi kan regulere effekten mer nøyaktig. De laveste trinnene henter veldig lite energi fra nettet, og vi kan hente nøyaktig den effekten bygningen har behov for. Tidligere var det ofte færre trinn som gjorde at man ikke fikk like optimal drift på varmepumpene. Nå kan vi styre anleggene slik at de går optimalt stort sett hele tiden, avslutter han.
